Pernille ble kvitt spiseforstyrrelsen - nå er tilbudet som hjalp henne trua

– Skal du legge deg her?

Pernille Sletteberg Sørensen (25) smiler når hunden Ludvig logrende hopper oppi sofaen.

Det er bare å legge bort strikketøyet. Her skal det klappes.

En glad hund. En varm kopp kaffe.

Mer skal ikke til for å finne hverdagslykken på en helt vanlig tirsdag.

Et øyeblikk av ro - som ville vært utenkelig for få år sida.

Da var sykdommen det eneste som fikk plass i hodet til Pernille.

Sult på bakerste pult

Sånn kunne det for eksempel se ut inni hodet hennes:

Du sitter ved en skolepult. Klassekameratene hvisker mellom radene, men det merker du ikke.

Ved tavla står læreren og snakker. Du får ikke med deg et eneste ord.

På fotballtrening etter skolen lystrer ikke føttene. Du enser hverken ballen eller trenerens fløyte.

Det eneste du hører, er ditt eget hode. Stemmen som forteller deg at du må kaste matpakka di. At de andre syns du er tjukk. At du er feil, alt du gjør er galt.

Og en altoppslukende sult.

– Man tenker automatisk på mat, hele tida. Litt sånn bakgrunnsstøy, sier 25-årige Sørensen.

– For min del var det en måte å ta litt kontroll på livet på. Man bruker mat eller trening til å kontrollere vanskelige tanker, eller mye uro og angst.

Fra pasient til student

I dag studerer hun psykologi. Jenta som var så syk at det var umulig å følge med i timene er blitt fulltidsstudent.

For henne ble hjelpa hun fikk ved Regional seksjon for spiseforstyrrelser (RASP) helt sentral.

De behandler både voksne og barn - helt ned i barneskolealder. Og har både dagtilbud og døgnplasser, for de som trenger å bli lagt inn.

– De som kommer hit, er de alvorligst syke med spiseforstyrrelser, sier tillitsvalgt Lotte Rustad Hansen for Psykologforeningen.

Det er pasienter annen helsehjelp ikke har funka for. Noen av pasientene behandles med tvang.

Og det blir stadig flere av dem.

For antallet som trenger hjelp for spiseforstyrrelser i Norge har mer enn dobla seg på 15 år.

Selv om tallene begynner å flate ut nasjonalt, melder RASP i år om en økning i henvisninger.

Samtidig står de nå foran brutale kutt.

– Jeg syns det er veldig skremmende at det skal kuttes så mye, i en periode hvor man ser at spiseforstyrrelser fremdeles øker, sier tidligere pasient Pernille.

16 prosent kutt - på ett år

Seksjonen har nemlig fått beskjed om et mulig kutt på 20 millioner kroner neste år.

– Det er jo fryktelig mye penger. Det utgjør 16 prosent av RASPs totale budsjett, sier Anne Louise Wennersberg.

Eller 20-25 ansatte, om du vil. Av de ca. 130 de har i dag.

I likhet med Lotte Rustad Hansen er Wennersberg tillitsvalgt på RASP.

Der er både ansatte og pasienter nå bekymra og urolige, ifølge de tillitsvalgte. De har fått kutt før. Men et så kraftig kutt på ett eneste år har de ikke fått før.

• Oslo universitetssykehus (Ous) har ikke ønska å stille til intervju. De har sendt en skriftlig kommentar som du finner nederst i saken.

Kuttene kommer til tross for at regjeringa har varsla krafttak for spiseforstyrrelser og styrking av psykisk helse.

– Vi opplever ikke at dette henger sammen med det regjeringa legger fram som en spesifikk satsing, sier tillitsvalgt Lotte Rustad Hansen.

Psykiatri-kutt

RASP er heller ikke alene om å få kutt.

Det kuttes også i avdelinga for barne- og ungdomspsykiatri. Hele klinikken for psykisk helsevern får opp mot 105 millioner i kutt neste år.

Flere i kø til hjelp og lengre ventetid kan bli en konsekvens, frykter de tillitsvalgte.

– Hvor problematisk er det, at det kan bli lengre køer og lengre ventetid?

– Jeg tenker jo at det potensielt kan være farlig, sier tillitsvalgt Rustad Hansen.

For når hvert ledd i «kjeden» av hjelp må kutte, kan det bli vanskeligere å få hjelp. Og pasientene må bli sykere før de får plass.

Det kan få konsekvenser. For jo tidligere man får hjelp, jo større er sjansen for å bli frisk.

Slik Pernille Sletteberg Sørensen ble.

– Jeg har virkelig tro på det, at man kan bli helt frisk og leve et normalt liv etter en spiseforstyrrelse.

Og akkurat dette er viktig å få fram for 25-åringen: Håpet. At spiseforstyrrelser er noe det går an å bli kvitt.

– Jeg er på et helt annet sted enn der jeg var.

Takket være blant annet RASP.

Slik svarer sykehuset:

Likte du denne saken? Da er du kanskje interessert i disse: