Pensjonskamp i LO: Slik vil Fagforbundet løse floken

– Jeg har fått beskjed om at det kan bety at jeg taper mellom 70.000 og 90.000 kroner hvert år, sier Ina Gundersen.

Hun er en av mange som har jobbet et langt yrkesliv – for så å oppdage at en del av pensjonen kan ryke.

– Det er litt smått absurd at en ikke kan få AFP fordi man skifter jobb.

For det er det som kan skje, hvis hun skifter arbeidsgiver – vipps så kvalifiserer hun ikke lenger for AFP.

AFP eller Avtalefestet Pensjon var i utgangspunktet en tidligpensjonsordning for «sliterne» som ikke klarte stå i jobb til de ble 67 år, men har senere blitt omgjort til en tjenestepensjonsordning.

Pensjonsstrid i LO

Nå bygger det opp til et pensjonsslag fredag på LOs kongress. Fagforbundet, LOs desidert største forbund foreslår å endre AFP-pensjonen radikalt. I forslaget NRK har fått tilgang til står det:

«LO vil styrke AFP ordningen gjennom at arbeidstakere i tariffbundne virksomheter opparbeider en rett til AFP, basert på antall år i virksomheten.»

Det betyr at alle som jobber i en bedrift med tariffavtale i løpet av yrkeslivet vil få AFP-pensjon. Hvor mye avhenger av hvor mange år du har jobbet. Men mest sannsynlig blir det lavere utbetalinger enn dagens ordning.

– Dette er en debatt om to ulike modeller. Dagens kvalifikasjonsordning, der du enten får alt, eller så får du ingenting. Og veldig mange i den ordningen får ingenting, sier nestleder i Fagforbundet Odd-Haldgeir Larsen.

Overgangsordning

Han mener Fagforbundet i realiteten presenterer et kompromiss foran den avgjørende voteringen på fredag. For forslaget som NRK har fått tilgang, består nemlig av en overgangsordning som skal sukre pillen for kritikerne i egne rekker:

Arbeidstakere som har fylt 50 år når ny AFP iverksettes, skal kunne velge å bli stående den gamle ordningen, dersom de kvalifiserer til den.

Fagforbundet vil også la uføre få rett til AFP og mener det som blir LOs løsning må bli en del av lønnsoppgjøret og slik skrives inn i tariffavtalene. Larsen ser for seg at dette bør skje gjennom et samordnet oppgjør, der LO forhandler direkte med NHO - uten at Fellesforbundet går i front alene.

Fellesforbundet har mange ansatte i industrien som nyter godt av dagens AFP-ordning. De ønsker å beholde dagens ordning med noen justeringer.

– Vi har ingen kommentar nå til utspillet fra Fagforbundet, sier pressekontakt Stian Fyen i Fellesforbundet.

Raus og ekskluderende

Dagens AFP-ordning gir normalt en ekstrapensjon på flere titusener livet ut, slik Ina Gundersen så for seg.

Men billetten inn er at du må ha jobbet i en bedrift som har tilsluttet seg AFP-ordningen minst sju av de siste ni årene du jobber. Og du må jobbe til dagen du fyller 62 år.

Flertallet av de som i løpet av yrkeskarrieren jobber i en AFP-bedrift, får ingenting. Til tross for at de har vært med å betale inn til ordningen. Det samme har arbeidsgiverne deres og staten gjort. For i spleiselaget tar de en tredel hver.

Alle skal få ... litt

Larsen og Fagforbundet mener dagens ordning i stor grad rammer kvinner. Av de 136.000 som nå mottar AFP etter å ha jobbet i privat sektor er 72 prosent menn.

Da LO og NHO sammen utredet muligheten for en ny ordning anslo de at det kunne bli tre ganger så mange som ville få den nye ordningen.

– Hva sier du til dem som mener at en sånn løsning vil gi mindre i AFP enn om man hadde beholdt dagens ordning?

– Hele hensikten er å sikre at flere arbeidstakere enn i dag får tilgang til en AFP-ordning, selv om det medfører at de kanskje ikke får like mye som de ville ha fått om de hadde vært en del av den gamle ordninga, sier Larsen.

Hvem betaler?

Hvilken AFP-modell LO går for avgjøres fredag. Men hvem som tar regningen er et nytt spørsmål.

LO og Fagforbundet legger til grunn at Staten tar en tredel av regningen mens bedriftene og arbeidstakerne tar resten. Men om det må det forhandles.

Ina Gundersen har en oppfordring til LO-forbundene som nå barker sammen.

– De må tette helt åpenbare, veldig urettferdige og helt ulogiske mangler. Jeg tenker at det må jo være bra for samfunnet at man står i jobb lengst mulig, og at en har motiverte arbeidstakere som vil utvikle seg, sier Gundersen.