Peker EUs konkurransekompass mot nord?

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Ved å satse målrettet på livsvitenskap kan Norge ikke bare styrke egen økonomi, men også bidra til å styrke Europas posisjon i den globale konkurransen i en sektor med enormt potensial.

Dette er en kronikk

Europa står overfor store utfordringer i konkurransen mot USA og Kina. Med det nye konkurranse-kompasset tar EU nå grep, og satser blant annet på Life Science-sektoren. Våre nordiske naboer står klar til å ta en lederposisjon. Spørsmålet er om Norge evner å bli med når kompasset peker mot nord.

Ved å satse målrettet på livsvitenskap kan Norge ikke bare styrke egen økonomi, men også bidra til å styrke Europas posisjon i den globale konkurransen i en sektor med enormt potensial.

Nordisk lederskap innen livsvitenskap

Det er EU-rapporten om fremtiden for EUs konkurranseevne, den såkalte Draghi-rapporten fra høsten 2024, som aktualiserte at Europa henger etter både USA og Kina når det gjelder investeringer i innovasjon og teknologi. Mange selskaper flytter fra europeiske land til USA – som dermed sanker de økonomiske gevinstene.  

Som en oppfølging av Draghi-rapporten la EU-kommisjonen i januar 2025 fram et veikart – ‘Competitiveness Compass’ – som presenterer løsninger for å styrke konkurransekraften. EU-kompasset peker mot tre hovedområder, og ett av dem er Life Science og innovasjon. Det pekes på behovet for en koordinert europeisk innsats for å ta ledelsen i denne fremtidsrettede bransjen.

Våre naboland Sverige og Danmark står klare til å ta en sentral posisjon. De har sett verdien av en solid livsvitenskapssektor for lenge siden, og sektoren har vokst både i omfang og betydning for landenes økonomi. Dette har ikke skjedd tilfeldig. Både i Sverige og Danmark har myndighetene lansert egne Life Science-strategier som erkjenner at sektoren er en nøkkelindustri samfunnsøkonomisk, samtidig som den er avgjørende for en bærekraftig helsetjeneste. 

Det skal sies at våre naboland har et annet utgangspunkt: Danske Novo Nordisk har en betydelig større børsverdi enn Equinor, og er et av Europas mest verdifulle selskap. Selskapet bruker over fire ganger så mye på forskning som norske Forskningsrådet – bare for å sette tallene i perspektiv. Også svenske AstraZeneca er mye mer verdt enn Equinor. I Danmark er legemidler den største eksportvaren, og i Sverige eksporter industrien for mer enn bilindustrien.

Av de 30 største børsnoterte selskapene i Norden, ligger selskap innen livsvitenskap på topp. På samme liste er det kun to norske – Equinor og DNB. Energi og bank. Imens peker EUs kompass tydelig på at det er innen de innovasjon- og forskningsintensive næringene den største veksten vil komme.

Draghi-rapporten understreker at Europas konkurransekraft avhenger av betydelige investeringer i forskning og utvikling (FoU). Europa må bruke tre prosent av BNP på forskning og utvikling og øke de årlige FoU-investeringene til rundt 800 milliarder euro for å kunne konkurrere med USA og Kina.

Tid for et taktskifte

Norge må nå øke innsatsen for å sikre sin plass i denne satsingen på livsvitenskap. 

En ny rapport fra Menon viser legemiddelindustriens verdi og vekstpotensial i Norge. Rapporten ble lagt frem under Norway Life Science, som 11. og 12. februar samlet over 500 deltagere. Rapporten viser at helsenæringens eksport økte fra 22 milliarder i 2021 til 27 milliarder i 2023. Legemiddelindustrien står for 74 prosent av helseindustriens samlede eksport, og legemiddelselskapet GE Healthcare står alene for 44 prosent. Legemiddelindustrien i Norge sysselsetter over 5 000 personer, og produktiviteten her er dobbelt så høy som i resten av norske fastlandsnæringer. Det kaller vi høy verdiskaping.

Likevel har taktskiftet i norsk satsing på livsvitenskap, som industrien etterlyser, uteblitt. Virkemidlene virker ikke, eller brukes ikke, av legemiddelindustrien. De er rett og slett ikke tilpasset en industri i hard internasjonal konkurranse.  

Legemiddelindustrien er mer forskningsintensiv enn andre næringer. Det er imidlertid her rapporten også viser at det er noen røde flagg. Bruken av Skattefunn-ordningen, der bedrifter kan få statlig støtte for 19 prosent av sine FoU-kostnader, samt antall patenter går ned. Dette er viktige indikatorer for vekst.

Det haster med en norsk Life Science-strategi

For å styrke Norges posisjon innen livsvitenskap, og øke konkurransekraften må også Norge få en Life Science-strategi som bidrar til å 

• Øke investeringer i FoU og sikre kommersialisering av forskningsresultater. 
• Forbedre rammebetingelsene for investeringer i norsk næringsliv, spesielt for globale selskaper innen legemiddelproduksjon. 
• Skape forutsigbare rammevilkår som tiltrekker privat og utenlandsk kapital. 

Norge ligger etter, Europa ligger etter. I en tid preget av økende proteksjonisme er det samarbeid som må til for å øke europeisk, nordisk og norsk konkurransekraft. Norge trenger en helhetlig Life Science-strategi, etter mal av den danske, som viser at vi mener alvor og kan ta en sentral plass i det nordiske og europeiske samarbeidet.

Som EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen uttrykte det da hun la frem EU-kompasset:

“The world is changing. So must we.”