Peder Hiort døde på Røros i 1789 – 236 år etter er han gravlagt på ny

Kirkeklokkene på Røros slår i takt mens den svarte sarkofagen blir trukket oppover Bergmannsgata.

Bak vogna går sognepresten, ordfører, riksantikvar, forstandere av Hiort stiftelse, digniteter fra kommunen og skuelystne.

Det var ikke de samme personene som fulgte bergverksdirektør Peder Hiort til graven i 1789, men omstendighetene var de samme.

Da Peder Hiort døde i 1789, stilte Røros opp for å hedre en mann som satt igjen dype spor i historia.

– En morsom idé

I 2024 begynte byantikvar Magnus Borgos på arbeidet med å restaurere familien Hiorts krypt ved Bergstaden Ziir, den særegne kirka på Røros.

Til sammen gravde de ut 75 tonn med masse som ble løftet ut for hånd. Nedi krypten fant de restene etter Hiort og hans nærmeste familie.

13 personer totalt har blitt funnet, men alle er ikke identifisert.

Den står på det som var en del av Peder Hiorts gård i Storgata på Røros.

Familien var rik, og at Hiort til slutt ble sjef over den svært viktige kobberdrifta på Røros gjorde at han, regnet om fra riksdalenes tid, var en milliardær.

– Sarkofagen var så pass råtna opp, så vi klarte ikke å gjenskape den. Men vi har sett på en annens, Catharina Borchgrevink, som døde noen år etter Hiort, sier han.

Borchgrevink var gift med Theodorus Mølmann, en av kobberverkets største partisipanter. Da han døde arvet hun formuen.

Denne var betydelig, og fordi hun da fikk en påkosta begravelse, anser byantikvaren at det var det nærmeste de kunne komme til Hiorts sarkofag.

– Dette var en veldig påkosta sarkofag. Stilmessig var dette i klassisismen, men denne som vi har gjenskapt har helt klart eldre stiltrekk, sier Borgos.

Fire av håndtakene på sarkofagen er originale, mens de resterende ble smidd for hånd av Mathias Helje fra Sverige.

Tilhører sjeldenhetene

Helt siden de første anbefalingene om å grave ut krypten har byantikvaren sagt at levningene skulle legges tilbake på en verdig måte.

Og i Hiorts testamente står det at krypten skal være familiens siste hvilested for ham og hans slektninger, ingen andre.

– Det var viktig for oss å respektere dette. Ved å lage en ny sarkofag til Hiort og legge ham tilbake på opprinnelig plassering føler vi at vi har gjenopprettet respekten og verdigheten som han fortjener etter hans store innsats for Røros-samfunnet, sier Borgos.

Byantikvaren understreker at gjenbegravelsen tilhører sjeldenhetene i Norge.

– Det har vært noen gjenbegravelser av samiske levninger som lå hos Universitetet i Oslo i mange år for noen år siden. Ellers har det vært flyttet levninger fra fangstgraver på Svalbard der erosjon har truet graver, sier han.

Rik onkel

Sarkofagen forteller ei historie om Hiort og hvem han var. At du var rik betydde ikke nødvendigvis at du var godt likt, men det mener forstanderne av Peder Hiorts stiftelse at han var.

– Han etterlot seg jo en svær formue som ble delt ut til venner, familie og ikke minst til Røros-samfunnet. Over 30.000 riksdaler gikk også til stiftelsen.

Det spesielle med stiftelsen, mener Strømmevold, er at Hiort mente at kvinner også skulle få betalt for arbeidet de gjorde.

Det å ha en bestemmelse som sa at det skulle være en «syerske», altså en kvinne som sydde og laget klær til arbeidsfolket, var ikke noe som på den tida var normalt.

– Det var nok veldig viktig for Hiort at alle skulle få betalt for arbeidet de gjorde på Røros, sier han.

Hiort var også barnløs. Derfor mener historikerne at det var mye av grunnen til at han ga bort pengene sine.

I tillegg til stiftelsen, var Hiort sterkt involvert i bygginga av den nye kirka. Han ivra for at kobberverkets eiere skulle bygge ei ny kirke i stein som kunne måle seg med kirka på Kongsberg fra 1761. I tillegg ga han grunn til utvidelse av kirkegården.

– Jeg spurte en av entreprenørene på Røros for å høre om de hadde mulighet til å bygge kirka vår til en milliard, sier Faste Strømmevold, forstander av Peder Hiort stiftelse.

– Da hadde de gått konkurs, sier han.

Øverst på kirketårnet er det ikke et religiøst symbol, men våpenet til kobberverket.

– Det viser jo bare betydningen av gruvedrifta her, sier riksantikvar Hanne Geiran, som også har kommet til Røros for å være med på gjenbegravelsen til Hiort. Hun er begeistret av det hun har vært med på.

– Dette er en enestående begivenhet, noe vi bare opplever en gang i livet.

Har lært mer om Hiort

– Han var bergverksdirektør på Røros, som igjen var en drivkraft for hele regionen siden 1600-tallet. Det er igjen blitt til et verdensarvsted og står på UNESCO-lista, så det er klart at han har betydd mye, sier hun.

Selve begravelsen har de kopiert så godt de kan.

Fra Smelthytta og Rørosmuseet, der Hiort har ligget etter restaureringen, ble kista lagt inn på en svart begravelsesvogn og dratt med hest ned til husrommet nede i Bergmannsgata.

Fra Bergskrivergården, der direktøren bodde i sin tid, startet prosesjonen med flere hundre skuelystne.

Opp Bergmannsgata, ned Kjerkgata, til Bergstaden Ziir, og til slutt ned, og tilbake til familiens krypt.

Framover kan man som besøkende komme inn for å se Peder Hiorts siste hvilested, gjennom et vindu i gulvet.

– Han er en person som har hatt stor betydning, og som vi har hatt mulighet til å finne ut mer om. Dette er et håndtrykk gjennom historia. Vi har brakt ham tilbake og vet mye mer om mannen nå, sier hun.