Partiet ble startet av en SS-offiserer – nå skal det danne regjering i Østerrike

Da det ytre høyrepartiet FPÖ vant valget i Østerrike i september, satte det president Alexander Van der Bellen i en vanskelig situasjon.

Van der Bellen har tidligere ledet venstrepartiet De grønne. Han hadde lite lyst på en ytre høyre-regjering. Samtidig nektet de andre regjeringspartiene å samarbeide med FPÖ.

Men mandag måtte presidenten bite i det sure eplet. I helgen brøt koalisjons­forhandlingene ledet av Det konservative Folkepartiet (ÖVP), som kom på andreplass i valget, sammen.

Dermed hadde Van der Bellen bare ett valg igjen: FPÖ og partiets leder Herbert Kickl.

– Jeg har gitt ham oppgaven med å starte samtalene med Folkepartiet (ÖVP) om å danne regjering, sa Van der Bellen i en TV-tale etter møtet med Kickl.

– Det er ikke en avgjørelse jeg tok lett på, føyde han til.

Nasjonale verdier og kultur

FPÖ ble grunnlagt i 1955 av blant annet tidligere SS-offiserer. Nyheten om at de har fått oppgaven med å danne regjering, ble mandag møtt med protester i hovedstaden Wien.

– FPÖ er kontroversielle fordi de ofte forbindes med en politikk som utfordrer liberale og demokratiske normer, skriver UiO-professor Katrine Fangen i en e-post til NRK.

Fangen er sosiolog og forsker blant annet på nasjonalisme og populisme.

– De har ofte blitt kritisert for en skarp anti-innvandrings­retorikk, euroskepsis og en nasjonalistisk agenda, understreker hun.

Hun mener FPÖ kan beskrives som høyreradikalt. De er blant annet kritisk til innvandring, islam og EU og har kritisert den militære støtten til Ukraina. Partiet er opptatt av lov og orden og bevaring av nasjonale verdier og kultur.

Østerrikes kansler og ÖVP-leder Karl Nehammer har lenge sagt at det er uaktuelt å la FPÖ og Herbert Kickl lede landet.

Nehammer har blant annet kalt Kickl en konspirasjonsteoretiker og en «trussel mot nasjonal sikkerhet».

Da koalisjons­forhandlingene i helgen brøt sammen, sa Nehammer at han vil gå av.

ÖVPs nye leder, Christian Stocker, sa søndag at partiet nå er åpent for koalisjonssamtaler ledet av FPÖ.

Alene på ytterkanten

Fangen er ikke overrasket over at FPÖ og Kickl vant valget i september. Hun mener det vitner om en bredere trend i Europa:

– Partier på ytre høyre eller høyreradikale fløyer har fått økt oppslutning, sier hun.

Hun peker på utviklinger i Italia, Sverige, Frankrike og Nederland.

– Felles trekk inkluderer skepsis til globalisering, frykt for tap av nasjonal identitet og en reaksjon på migrasjons- og klimadebatter, sier hun.

Men selv om ytre høyrepartier vinner frem i valg, er det ikke alltid like lett å få på plass en regjering. I Nederland tok det for eksempel et år fra Geert Wilders og hans ytre høyreparti Frihetspartiet (PVV) vant valget til de fikk på plass en koalisjons­regjering.

– Situasjonen i Nederland viser at slike partier kan slite med å få regjeringsmakt selv når de får størst oppslutning i valget, nettopp fordi ingen andre partier vil samarbeide med dem, sier Fangen.

FPÖ har vært i regjering tidligere, da også sammen med ÖVP. Regjeringen kollapset i 2019 etter en korrupsjons­skandale som involverte den daværende FPÖ-lederen og vise­statsminister Heinz-Christian Strache.

Det førte til at Herbert Kickl, som da var innenriks­minister, fikk sparken. Flere andre statsråder fra partiet trakk seg derfor i protest.

Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast: