Påpeker «alvorlig brudd på tilliten»: – Vi anerkjenner og beklager feilene

– De har en stor jobb å gjøre for å gjenopprette tilliten.

Det sier Christel Eriksen, som er foretakstillitsvalgt for overlegene i Finnmarkssykehuset.

VG møter henne på nye Hammerfest sykehus, der uroen bare har økt det siste månedene.

Sykehuset i Hammerfest.

Flere ansatte er kritiske til den omfattende omstillingen iverksatt av ledelsen i helseforetaket. De er bekymret for at kutt og effektiviseringstiltak skal få konsekvenser for både pasientsikkerheten og kvaliteten på spesialisthelsetjenesten i Finnmark.

Brøt regelverket

Men også ledelsens bruk av ekstern bistand i forbindelse med omstillingen, har fått flere til å reagere sterkt.

Etter at det i oktober ble kjent at Finnmarkssykehuset har brutt regelverket for offentlige anskaffelser, har flere uttrykt manglende tillit til både ledelsen og styret.

Reglene om offentlige anskaffelser offentlige anskaffelserProsessen der offentlige myndigheter kjøper varer og tjenester fra private selskaper. Det er strenge regler for hvordan dette skal gjøres for å sikre rettferdighet og riktig bruk av offentlige midler. skal sikre riktig bruk av offentlige penger, og likebehandling av leverandører.

Manglende konkurranse og avledet inhabilitet

I omstillingen, som ble iverksatt i 2024, har Finnmarkssykeshuset leid inn konsulenter for å bistå i ulike prosjekter.

Ole Hope

Administrerende direktør ved Finnmarkssykehuset

Deriblant medisinsk direktør Eystein Hauge, som tidligere hadde jobbet med administrerende direktør Ole Hope. Hauge eier selv halvparten av konsulentselskapet som ble benyttet som underleverandør underleverandør Finnmarkssykehuset har hatt avtale med konsulentselskapet KPMG, som har benyttet underleverandøren NEO Consulting for å leie inn konsulenter. Hauge eier halvparten av NEO Consulting.i konsulentoppdraget.

Da det oppsto usikkerhet rundt habilitet og anskaffelsesprosesser, bestilte Hope en juridisk vurdering sommeren 2025.

Der kom det frem:

• At Finnmarkssykehuset høsten 2024 foretok en betydelig utvidelse av et konsulentoppdrag, uten konkurranseutsetting etter regelverket. Avtalen til innleid medisinsk direktør Eystein Hauge ble utvidet med både mer penger og flere konsulenter enn det oppdragsrammen i utgangspunktet åpnet for.

Eystein Hauge

Innleid medisinsk direktør ved Finnmarkssykehuset

• Det har også oppstått såkalt avledet inhabilitet avledet inhabilitetAvledet inhabilitet betyr at når en leder er inhabil i en sak, kan også ansatte som er underlagt lederen bli regnet som inhabile dersom de tar beslutninger som påvirkes av lederens vurderinger eller relasjoner. som følge av relasjonen mellom Hope og innleid medisinsk direktør Eystein Hauge. Det som tidligere var beskrevet som en profesjonell relasjon, hadde i løpet av sommeren 2024 utviklet seg til et nært vennskap.
• Selv om Hope holdt seg unna intervju- og tildelingsprosessen, kan medarbeidere under han ha blitt påvirket da konsulentoppdraget ble utvidet.

I styremøte tidligere i høst, foreslo Hope å avslutte konsulentavtalen rammet av lovbruddene, som følge av «formalfeil».

Finnmarkssykehuset dekker Finnmark fylke, som har om lag 75.000 innbyggere og store avstander.

– Konkluderer ikke 100 prosent

– Det er angivelige lovbrudd som har skjedd, sier administrerende direktør Ole Hope når VG møter ham i Oslo.

På egne nettsider, skriver Finnmarkssykehuset at de har brutt regelverket for offentlige anskaffelser.

– Hva mener du med at det er angivelige lovbrudd?

– Rapporten konkluderer ikke 100 prosent med at det har skjedd lovbrudd. Men sannsynligheten for at lovbrudd har funnet sted, er større enn at de ikke har funnet sted. Derfor sier jeg angivelig.

VG møtte administrerende direktør i Finnmarkssykehuset, Ole Hope, i Oslo.

Det er den juridiske vurderingen som ligger til grunn, sier Hope.

– Vi forholder oss til at vi har gjort to lovbrudd.

– Hva synes dere om det?

– Vi synes det er forferdelig kjedelig. Det har aldri vært intendert at vi skulle gjøre noe feil, og vi identifiserer at vi har hatt for dårlige rutiner.

Tenkte det kunne bli stilt spørsmål

Direktøren erkjenner videre at han har vært inhabil på et gitt tidspunkt i kjøp av konsulenttjenester i forbindelse med omstillingen.

Den tidligere profesjonelle relasjonen mellom han og Hauge, utløste ikke inhabilitet, sier Hope. De ble nære venner etter å ha jobbet tett sammen i Finnmarkssykehuset, forklarer han.

Han var likevel bevisst på at inhabilitet kunne slå inn, sier Hope.

– Jeg sa jeg kjenner aktørene kjenner aktøreneGjennom avtale med KPMG og underleverandør NEO Consulting, har Finnmarkssykehuset leid inn Hauge og andre konsulenter til prosjekter i omstillingen. for godt til at jeg ønsker å ta del i den. Jeg tenkte på at det kunne bli satt spørsmålstegn ved min habilitet, og derfor holdt jeg meg unna anskaffelsesprosessen.

VG har i ettertid spurt Hope om hans egen beskrivelse av hvordan relasjonen mellom han og Hauge har utviklet seg, samt om han tar selvkritikk for at relasjonen utviklet seg fra profesjonell til privat karakter.

Administrerende direktør Ole Hope er dessverre ikke tilgjengelig, svarer kommunikasjonssjef Eirik Palm ved Finnmarkssykehuset.

– Det er ikke uvanlig at personer som jobber tett sammen i et samfunn hvor de ikke har familie eller annet nettverk, blir venner. Direktøren vurderte vennskapet som nært da han ble invitert i 50-årslag, sier han til VG.

– Ble sagt at alt er skjedd på riktig måte

Christel Eriksen peker på at hun og andre tillitsvalgte, både i helseforetaket og fra Legeforeningen, ønsket saken belyst allerede i februar.

Men de ble stoppet, av toppledelsen og styret, forteller hun til VG.

– Det var et stort spørsmålstegn ved bruken av konsulenter og habiliteten rundt anskaffelsen. Da ble det ble sagt at alt er skjedd på riktig måte, og at det ikke var store ting i det. Ferdig snakket.

Eriksen og andre tillitsvalgte ønsket saken belyst flere måneder tidligere. Foto: Naina Helén Jåma / VG

At det i ettertid blir avdekket brudd på anskaffelsesreglene, er et alvorlig brudd på tilliten, mener Eriksen.

Finnmarkssykehuset beklager også en tredje feil tredje feilI et prosjekt i omstillingen, brukte Finnmarkssykehuset konsulenter fra KPMG i flere måneder før det ble lyst ut konkurranse om oppdraget, slik loven krever. , som ikke var del av den juridiske vurderingen, opplyser Altaposten.

– Jeg har lært «the hard way»

VG har spurt om hvorfor kjøp av konsulenttjenester ikke ble tatt videre da tillitsvalgte ønsket saken belyst i februar.

– På bakgrunn av det vi da visste, og at jeg ikke hadde vært involvert, mente ledelsen at det ikke var grunn til å stille spørsmål ved avtalene, sier Hope.

Hope viser til at Finnmarkssykehuset har endret rutinene som følge av brudd på anskaffelsesreglene.

Han sier Finnmarkssykehuset har endret rutinene. Blant annet vil innkjøpssjefen i helseforetaket få siste ordet i alle anskaffelsessaker.

– Det kan hverken jeg eller styreleder overprøve, sier Hope.

Han innrømmer videre at han ikke kunne reglene knyttet til avledet habilitet,avledet habilitet,Inhabilitet som oppstår fordi en person med beslutningsmyndighet har en nær relasjon til noen som kan bli berørt av en anskaffelse eller beslutning. som førte til lovbrudd.

– Da ville saken blitt løftet til styret for lenge siden, men nå har vi lært. Det skal jeg love deg, for jeg har lært «the hard way». Blir det spørsmål om habilitet i fremtiden, skal det ikke være administrerende direktør som avgjør dette, sier han.

– Har vi den minste tvil, går vi til foretaksjuristen, som har den absolutte beslutningsmyndighet.

– De kalte det for konspirasjonsteori

Christel Eriksen beskriver seg selv som en «vaktbikkje». Som foretakstillitsvalgt for overlegene, passer hun på medlemmene, at de har trygge og stabile arbeidsforhold, og at helseforetaket følger avtaler og regler.

– Men det er blitt mye tøffere arbeid det siste året. Nå må jeg være årvåken på en helt annen måte. For jeg vet ikke helt hva som kommer, eller hvor jeg har ledelsen.

Selv om Finnmarkssykehuset i ettertid har beklaget brudd på anskaffelsesreglene, er Eriksen fremdeles kritisk til hvordan styret håndterte kritikken rundt konsulentkjøpene før den juridiske vurderingen forelå i høst.

Sykehuset i Hammerfest er nytt, og ble offisielt åpnet i januar 2025.

– I en pressemelding fra Finnmarkssykehuset i juni i år sa styreledersa styrelederI pressemeldingen står det: "Det er bra med offentlig debatt når vi skal sikre utviklingen av trygge og bærekraftige helsetjenester i Finnmark. Finnmarkssykehuset skal selvsagt sees i kortene, men da er det også viktig at det er basert på evidens og fakta, ikke konspirasjonsteorier, sier Lena Nymo Helli.": «Nå må vi bygge diskusjonen videre på evidensbaserte fakta og ikke konspirasjonsteorier».

Eriksen legger til:

– De kalte det for konspirasjonsteori. Det reagerer jeg veldig på, det ordet der.

Hun er glad for at lovbruddene er avdekket.

– Men styreleder og direktør kaller dette for formalfeil. Og det synes jeg er å ta veldig lett på det.

– Vi måtte reagere sterkt

Styreleder Lena Nymo Helli er også til stede i intervjuet, etter forespørsel fra VG. Hun har fått følgende spørsmål i etterkant:

– Hva tenker du nå om at du har brukt ordet «konspirasjonsteorier» om forhold som
senere viste seg å være brudd på anskaffelsesreglene?

– Begrepet ble brukt fordi vi oppfattet at noen mente enkeltpersoner hadde tatt beslutninger for å berike hverandre. Ja, vi har gjort feil, men antydninger om sammensvergelser har ingen rot i virkeligheten. Derfor mente vi at vi måtte reagere sterkt, sier Helli.

Styreleder Lena Nymo Helli i Finnmarkssykehuset, er også til stede i intervjuet med VG.

– Ikke poeng i å finne syndebukker

– Hva tenker dere ellers om reaksjonene på hvordan dere har håndtert lovbruddene?

– Det er ikke noe poeng i å finne syndebukker. Vi anerkjenner og beklager feilene, og setter inn tiltak så det ikke skjer igjen, sier styreleder Helli.

Direktør Hope støtter styrelederens svar, og påpeker at Finnmarkssykehuset er en lærende organisasjon. Om tilliten til ledelsen i en krevende omstilling sier han:

– Vi anerkjenner at ikke alle har tillit til ledelsen nå, basert på feilene vi har gjort. Det må vi ta innover oss. Den eneste måten vi kan gjøre noe med tilliten på, er å skape gode resultater og et godt sykehus. Det er vi i ferd med å gjøre.

Foretakstillitsvalgt Christel Eriksen peker på at de ansatte opplever en mangel på reaksjoner hele veien til Helse Nord, og opp til politisk nivå.

– Når man sitter taus, kan det virke som en taus støtteerklæring, sier hun til VG.

Vestre: – Alvorlig og beklagelig

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre sier til VG at han er kjent med at saken har skapt uro og bekymring.

– Den juridiske vurderingen juridiske vurderingenVestre viser til den eksterne gjennomgangen av Finnmarkssykehusets kjøp av konsulenttjenester fra KPMG/NEO Consulting, gjennomført av advokatfirmaet Hjorth. konkluderer med at regelverket er brutt, og direktøren har beklaget at han ikke var tilstrekkelig aktsom, særlig når det gjelder habilitet. Dette er alvorlig og beklagelig, uttaler Vestre.

Jan Christian Vestre

Helse- og omsorgsminister

Han sier også:

– Det er viktig at offentlige anskaffelser skjer i tråd med regelverket, og med åpne, offentlige prosesser. Det skal være likebehandling av tilbydere, og den generelle tilliten til offentlige innkjøpsprosesser må opprettholdes.

– Det er viktig at styret tar grep. De avslutter kontrakten med KPMG og vil gjennomføre ny konkurranse i tråd med rammeavtalen. Sykehuset har også innført nye rutiner for habilitetsvurderinger. Det er viktig for å unngå lignende feil i fremtiden, sier Vestre videre.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre, styreleder i Finnmarkssykehuset Lena Nymo Helli, administrerende direktør i Finnmarkssykehuset Ole Hope og statsminister Jonas Gahr Støre ved åpningen av nye Hammerfest sykehus. Foto: Finnmarkssykehuset

Helse- og omsorgsministeren forsikrer at de følger med på situasjonen i Finnmark.

– Samtidig er dette en sak som fremdeles må følges opp lokalt, både i Finnmarkssykehuset HF og i Helse Nord, sier Vestre.

Helse Nord: – Lovbrudd skal ikke forekomme

Hilde Rolandsen, eierdirektør i Helse NordHelse NordHelse Nord er et regionalt helseforetak som eier og styrer helseforetakene i Nord-Norge, deriblant Finnmarkssykehuset. , sier til VG at lovbrudd i offentlige anskaffelser ikke skal forekomme, og at reglene skal følges.

– Det var klokt av Finnmarkssykehuset å iverksette en juridisk gjennomgang, og styret har holdt Helse Nord orientert om saken. Det er lagt frem tiltak for å hindre gjentagelser av feil, og sikre at fremtidige anskaffelser skjer med gjeldende regelverk og habilitetskrav. Helse Nord har vurdert tiltakene og mener de er adekvate og dekkende for å redusere risiko for gjentagelser, sier hun.

– I styredokumenter er lovbruddene omtalt som «formalfeil». Hvordan omtaler Helse Nord dem?

– Den eksterne rapporten har konkludert med at det ikke er holdepunkter for å si at anskaffelsen er i strid med rammeavtalens bestemmelser. Det er gjort feil ved at det i en periode er brukt ekstra konsulenter i tillegg til Hauge, men ifølge rapporten, er advokatfirmaet i tvil om det kan ansees som vesentlig og i strid med anskaffelsesregelverket. Styret i Helse Nord har fattet vedtak om at både juridisk rapport og tiltakene deles til hele foretaksgruppen for informasjon og felles læring.

– Bør styret og administrerende direktør gå av?

– Det er ikke en problemstilling som vurderes, sier Rolandsen.