På tide å si ifra om Etikkrådet

KRITIKK. Finansminister Jens Stoltenberg har fått stortingsflertallet med på å sette Etikkrådets arbeid på pause. Av tidligere leder Johan H. Andresen får han sterk kritikk. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Argumentasjonen for å sløye Etikkrådet er usedvanlig svak.

E24s faste spaltister skriver jevnlig og gir uttrykk for sine egne holdninger.

Red.anm. Johan H. Andresen var leder i Etikkrådet i over åtte år, fra 2015 til 2023. Han har tidligere skrevet om det i E24.

Jeg skrev i en årsrapport for Etikkrådet for 2018 at: «Utenfor Norge høster Etikkrådet mange lovord for det vi gjør. I Norge får vi mye kritikk for det vi ikke gjør. Slik må det være.»

Dette har endret seg, men med unntak at de største enkeltaksjene utgjør en større andel av fondet, så er det også det eneste som fundamentalt har endret seg.

Jeg har fått mange henvendelser fra pressen den siste tiden, men jeg har valgt å avstå fra offentlige kommentarer. Men nå er Etikkrådets mandat til å avgi tilrådninger om observasjon og utelukkelse til styret i Norges Bank satt i bero, og det kan bety slutten på en internasjonal institusjon som er langt viktigere enn de fleste tror.

Så nå er det på tide å si ifra.

Stortingsflertallet hevder at det er en lang rekke nye forhold som tilsier denne «etikkfrysen» som noen har kalt det. La oss se om dette stemmer.

Først: Det er hevdet at Norges Banks beslutning om å utelukke Caterpillar, danner en presedens. Terskelen ble senket for hva som skal til for at et selskap blir ansett for å medvirke til brudd på internasjonale normer, og dermed kan bli utelukket, hevdes det. Videre er det påstått at dette kan medføre at store teknologiselskaper også kan bli utelukket fra fondet.

Denne konklusjonen står seg ikke.

For det første er det Norges Bank som fatter beslutningen om eventuell utelukkelse basert på en anbefaling fra Etikkrådet. Bankens styre har suverenitet til å velge eierskapsutøvelse i stedet. De kan velge å se bort fra om terskelen kan være nådd, og heller fokusere på å bidra til å endre selskapets adferd, slik at den fremtidige risikoen for normbrudd kommer under terskelen. Og dette gjør banken iblant, enten ved å vedta eierskapsutøvelse, eller ved å sette selskapet til Etikkrådets observasjon.

De ville aldri utelukke de store tech-selskapene basert på dagens retningslinjer og praksis. Dette kan de altså fortsette med, og intet er nytt med det.

STORM. Det har blåst rundt Oljefondet i det siste. Her er finansminister Jens Stoltenberg og leder for Norges Bank Investment Management Nicolai Tangen under et arrangement om pensjonsfondet på Arendalsuka. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Dernest, substansen i Caterpillar-saken handler ikke om hvor stor andel av selskapets salg som gikk til en stat anklaget for folkerettsbrudd, men hvorvidt den fremtidige risikoen for deres medvirkning til det potensielle normbruddet var av en slik art at terskelen for utelukkelse var nådd.

Jeg har enda til gode å møte noen som faktisk har lest Caterpillar-tilrådningen fra Etikkrådet, og jeg skal ikke utbrodere den her, annet enn ved å vise til noe unikt med akkurat dette forholdet. Caterpillar var selv klar over, men ville ikke forsøke å stanse, at et øremerket sett med leveranser gikk via den amerikanske regjeringen direkte til IDF (Israel Defence Force), og ikke til distributører i Israel, som skulle stå for videresalg. Denne vare- og serviceflyten er unik, og medfører en mye høyere risiko for medvirkning til folkerettsbrudd enn det de store teknologiselskapene normalt ville utsette seg for.

Sett i sammenheng med Norges Banks alternativer innebærer dette at argumentet om en ny presedens for at de store selskapene plutselig kan bli utelukket av fondet, og at dette dermed ikke lenger vil være et globalt indeksfond, ikke er særlig treffende.

UTELUKKET. Oljefondet vil gå ut av det amerikanske selskapet Caterpillar har Norges Banks hovedstyre bestemt. Foto: PAUL J. RICHARDS / AFP

I en noe lignende situasjon i Myanmar, basert på det samme kriteriet, «alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig og konflikt», ble ingen av de store teknologiselskapene forslått utelukket. Men det betyr ikke at vi ikke så på dem. Og slike selskaper står alltid på en eller annen liste, gjerne flere.

Dette viser at Etikkrådet har gjort slike avveininger før, noe man ville visst hvis man hadde leste årsrapportene og tilrådningene.

Det er for øvrig forbløffende hvor få som leser disse, når så mange uttaler seg med skråsikkerhet.

En annen, litt mindre kommunisert begrunnelse til at Etikkrådets arbeid er satt i bero er at store leverandører av våpen er utelukket grunnet deres salg av deler til atomvåpen. Samtidig er Norge beskyttet av de samme våpnene, og kjøper forsvarsmateriell fra de samme selskapene.

Her er det vel mer snakk om at fondet har gått glipp av stor fortjeneste ved ikke å være investert i disse selskapene etter fullskalainvasjonen i Ukraina. Og ikke minst hvilke land vi kjøper forsvarsmateriellet fra. At også dette produktkriteriet nå skal revurderes, og kanskje forsøke å finne ut hvor stor andel av et selskaps totale omsetning som er atomvåpen-relatert som skal til for at det skal utelukkes, kan bli en krevende avveining.

Det er ikke sikkert at det å legge sekretariatet inn i banken er den dårligste av alle ideer.

Men når initiativet til å avgi tilrådninger på alle kriterier ikke lenger finnes, så er dette dramatisk for Etikkrådet som institusjon, og i hvert fall slutten på dets uavhengighet. Men kanskje det er nettopp det som er meningen?

Ikke så godt å si, for uavhengigheten har jo vært god å ha i de tilfeller man vil plassere ansvaret hos nettopp det uavhengige Etikkrådet.

Den endrede status til Etikkrådet svekker dets muligheter til å tiltrekke seg og holde på mennesker. Før sommeren var det to utlyste stillinger, med veldig få søkere, etter sommeren var antallet ti ganger større, trolig på grunn av oppmerksomheten i løpet av de siste månedene. Nå snus denne situasjonen på hodet. For hva slags jobb er det søkerne nå egentlig går til?

DAGENS LEDER. Tidligere Hydro-sjef, Svein Richard Brandtzæg, er i dag leder av Etikkrådet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Et annet moment er at det vil hope seg opp en backlogg hos Etikkrådet. For i det hele tatt å kunne prioritere den enorme mengden innkommende opplysninger om de 8700 selskapene i fondet, så starter ikke Etikkrådet med en undersøkelse av et forhold med mindre det er viss sannsynlighet at det ender med en tilrådning til Norges Bank. Nå finnes ikke lenger dette grepet.

Da er sekretariatet kun en konsulent for fondet, uten egne instrumenter, og må lage «late-som-anbefalinger» som aldri vil bli fulgt. Men kanskje det er meningen.

For offentliggjøringen av de meget grundige tilrådningene er det mest unike ved hele systemet, og også det mest krevende å håndtere for politikere.

Jeg synes kort sagt argumentasjonen for å sløye Etikkrådet, og dermed svekke troverdigheten til hele den ansvarlige forvaltningen de er en del av, er usedvanlig svak.

Argumentrekken er så partiell, så lite sammenhengende, og med en så liten forståelse for risiko og fondets anseelse internasjonalt og i Norge, at det må være noe annet som ligger bak.

Jeg skriver dette på et lite hotellrom i Brussel. Det var så vidt flyet landet fordi droner var observert over tre flyplasser rundt byen. Belgia sitter på de fleste av de frosne finansielle russiske aktiva. Hvorvidt disse skal frigis til bruk av Ukraina, diskuteres i disse dager. Jeg møtte ingen her som mente det var tilfeldig med disse dronene.

Aksjebrevene til Oljefondets selskaper ligger ikke i hvelvet til Norges Bank, de ligger i depoter i amerikanske banker, i USA. De utgjør 70 prosent av fondets verdi. De kan fryses, de også.

Reaksjonene på Caterpillar-beslutningen kan av regjeringen ha blitt tolket som: «Nice little fund you have there. Would be a pity if something happened to it ...»

Den enkle, og jeg mener kloke, beslutningen nå ville vært å la det nylig opprettede utvalget se på kriteriet «alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig og konflikt», og samtidig stille utelukkelse på akkurat dette kriteriet i bero. Utvalget kan også vurdere øvrige forbedringer i hele systemet, inklusive bankens egen ansvarlige forvaltning.

Etikkrådet bør få fortsette sitt arbeid på alle øvrige områder, herunder å fortsatt kunne avgi tilrådninger om utelukkelser. Det er jo ikke slik at risiko for korrupsjon, tvangsarbeid og ødeleggelse av naturmangfold forsvinner fra porteføljen bare fordi vi vedtar at vi ikke vil se den veien.

Dette er E24s faste spaltister

Alle spaltene kan leses her.

• 

  TEKNOLOGI. Sophia Adampour

  Grunnlegger av teknologihubben Verse. Skriver om blokkjede, krypto og teknologi.

• 

  TEKNOLOGI. Eirin Larsen

  Teknologistrateg i Telenor og styremedlem i Fritt Ord. Tidligere journalist i bla. Adresseavisen og Dagens Næringsliv.

• 

  TEKNOLOGI. Ishita Barua

  KI-forsker ved UiA, PhD, lege og techgründer.

• 

  UTENRIKS. Ine Marie Eriksen Søreide

  Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.

• 

  UTENRIKS. Espen Barth Eide

  Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.

• 

  UTENRIKS OG POLITIKK. Asle Toje

  Utenrikspolitisk kommentator og forsker.

• 

  POLITIKK, KLIMA OG ENERGI. Øystein Sjølie.

  Utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo. Har vært byråkrat og journalist. De siste årene har han skrevet mye om klima- og energiutfordringen, og publiserte "Oljeboka" i 2024.

• 

  POLITIKK. Mathias Fischer

  Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.

• 

  EU OG EUROPA. Lina Strandvåg Nagell

  Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

• 

  EU OG EUROPA. George Riekeles

  Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

• 

  OLJEFONDET. Carine Smith Ihenacho

  Direktør for eierskap og etterlevelse, Norges Bank Investment Management, populært kalt Oljefondet.

• 

  NÆRINGSLIV. Johan Andresen

  Styreleder og investor i Ferd-konsernet, med et ekstra engasjement for sosialt entreprenørskap.

• 

  SKATT. Bettina Banoun

  Advokat, dr.juris. og partner i Wiersholm. Også medlem av Skatteutvalget.