På signingsferd i vindkraftland

ØRJE (E24): Like ved svenskegrensen leter Fornybar Norges nye sjef etter oppskriften på å få bygget ut vindkraft. – Må lære av dem som har gjort det.

Fornybar Norges nye administrerende direktør Bård Vegar Solhjell oppfatter at debatten om vindkraft er litt mindre polarisert enn før. Her er han under et besøk i Marker vindkraftverk i Ørje, rett ved svenskegrensen.

Turbinene kan så vidt skimtes gjennom tåken i Marker vindkraftverk.

På turbin nummer seks snurrer enden på rotorbladene med en fart på over 200 kilometer i timen. Hver rotasjon lager en svisjelyd.

– Jeg opplever at debatten er litt mindre polarisert, sier Bård Vegar Solhjell.

Den relativt ferske sjefen for bransjeorganisasjonen Fornybar Norge er på reise for å finne ut hvordan i huleste Marker kommune klarte å få bygget ut vindkraft, tross lokal motstand og bekymringer.

Vindkraftverket ligger kloss inntil svenskegrensen. Fem av turbinene står til og med inne i Sverige.

– Er vindkraft så upopulært i Norge at man delvis må bygge den ut i nabolandet?

– Jeg tror det er en enklere forklaring, sier Solhjell.

Han skryter av fylkespolitikerne, som har kartlagt områder hvor det er mulig å bygge ut vindkraft med minst mulig konflikt.

– Østfold gjorde noe flere burde gjøre, de laget en plan, sier han.

Fornybar Norge-sjef Bård Vegar Solhjell gjør seg klar til å studere innsiden av turbin nummer seks i Marker vindkraftverk. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

Noen ganger utkjempes energipolitiske slag gjennom lavmælt diplomati og dialog. Andre slag ender med høylytt konfrontasjon. Blant Norges 65 vindkraftverk finnes det eksempler på begge deler.

– Vi må lære av dem som har gjort det. De fleste vindkraftverk står i en kommune som er ganske fornøyd. De hører du aldri om, du hører om de få konfliktene, sier Solhjell.

– Motstanden var i ordnede former

På rådhuset i Ørje byr Fornybar Norge på kaffe og rynkete rosinboller. En gruppe politikere fra Østfold og Akershus er invitert inn for å høre mer om de lokale erfaringene med vindkraft.

– Dette er uten sammenligning den saken i Marker kommunes historie som har krevd størst saksbehandlingskapasitet, sier Vidar Østenby, virksomhetsleder for beredskap og innbyggerdialog.

Det begynte i 2011 da Sweco henvendte seg til kommunen om vindkraft. I 2019 startet kraftverket prøvedrift, etter 250 registrerte dokumenter, 20 politiske behandlinger og omfattende dialog med utbyggerne.

Motstanderne samlet seg i gruppen Motvindkraft Marker.

– Motstanden var i ordnede former, forteller Østenby.

Fra venstre: Stortingsrepresentant og tidligere Marker-ordfører Stein Erik Lauvås (Ap), Bård Vegar Solhjell i Fornybar Norge og Vidar Østenby, virksomhetsleder for beredskap og innbyggerdialog i Marker kommune. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

– Skal ta bekymringene på alvor

Tidligere Marker-ordfører Stein Erik Lauvås (Ap) mener at vindkraften ikke har ført til sykdom, fraflytting og fallende boligverdier, slik noen fryktet.

– Det er ingen av de påstandene som har slått til. Men du skal ta de bekymringene på alvor, sier han.

Da han var ordfører prøvde han å holde motstanderne informert om vindplanene underveis.

– Det skulle ikke være noe hemmelighetskremmeri.

Nå har selskapet Vindr planer om mer vindkraft i Marker.

– Vi har hatt en åpen dag og fortalt om de tre prosjektene vi har planer om. Neste steg blir å sende inn et planinitiativ til kommunen, sier Andreas Thon Aasheim i Vindr.

– Marker er kommune er kjent med vindkraft, og står godt rustet til å vurdere det. Jeg håper de er positive til å utrede disse prosjektene.

Ser stemningsskifte

Ordskiftet om vindkraft har tidvis vært hardt.

– Jeg opplever et forsiktig positivt stemningsskifte, sier Solhjell.

Han lister opp:

• mange kommuner vil vurdere eller utrede vindkraft, blant annet fordi inntektene er økt
• han opplever debatten som mindre polarisert nå
• han opplever at industrien er tydeligere på sitt kraftbehov

Vindkraftverket i Marker er ganske lite, og gir inntekter på 6–7 millioner i året. Et middels stort kraftverk med 20 vindturbiner kan fort gi dobbelt så mye, ifølge Solhjell.

– Det kan være ganske mye i et kommunebudsjett.

Fornybar Norges nye administrerende direktør Bård Vegar Solhjell under et arrangement i Marker kommunes rådhus i Ørje. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

Kommunene har fått mer makt. Nå etterlyser Solhjell tydelige signaler fra regjeringen om vindkraften.

– Energi og forsvar må gå foran annen arealbruk, som hytter, sier han.

– Det må også legges mer press på kommunene på å gjennomføre utredninger før man eventuelt sier nei.

Også Aasheim i Vindr ser tegn til endringer.

– Jeg oppfatter at det brukes mer innestemme enn før, sier han.

Marker vindkraftverk ligger delvis i Norge og delvis i Sverige. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

Liker vanskelige ting

– Har du et ønske om å bli upopulær, siden du valgte å bli leder for Fornybar Norge?

– Nei, jeg har ingen masochistisk trang til det. Men jeg liker ting som er viktig og vanskelig, sier Solhjell.

Han tror energiomstillingen blir noe av det viktigste som skjer i dette århundret.

– Det er vanskelig overalt i verden, men nå er det særlig vanskelig i Norge. Og jeg har alltid likt å ta tak i vanskelige ting.

En stund lå det an til en FN-jobb for Solhjell. Nå står FN i stedet for Fornybar Norge.

– Jeg kommer ikke til å søke konflikt eller polarisering. Jeg kommer til å søke saklig diskusjon, og jeg liker egentlig å høre motforestillinger også.

Fornybar Norge-sjef Bård Vegar Solhjell får omvisning inne i turbinen av en av de Vestas-ansatte som jobber ved Marker vindkraftverk. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

Forsvarer datasentrene

Det er mye debatt om hvem som skal få strømmen.

Mens datasentre og olje- og gassanlegg ofte er ganske betalingsvillige, frykter deler av industrien at strømmen blir for dyr.

– Er det et problem for dem som skal bygge ut mer kraft hvis folk ikke liker det strømmen går til?

– Det blir et problem hvis lokal industri ikke får kraft. Det virker som om noen forbinder datasentre med kattevideoer, men det er kanskje riktigere å forbinde det med kunstig intelligens og alle verktøyene vi bruker daglig.

– Heller enn å klage på det, må vi sørge for at det er nok kraft til de viktige industriarbeidsplassene som kanskje ikke har samme betalingsevne. Vi må bevare rimelig kraft som et av Norges viktigste fortrinn, sier Solhjell.

Han peker på at havvindanlegget som skal bygges i Sørlige Nordsjø blir anslått å senke prisen med ti øre kilowattimen i det prisområdet hvor strømmen er dyrest.

– Så kraftutbygging spiller en rolle.

Bård Vegar Solhjell. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

– Et stort paradoks

De politiske vindene har skiftet siden Solhjell var aktiv politiker i SV. Da var både SV og Frp varme tilhengere av vindkraft. Nå har begge partiene snudd.

– For meg er det et stort paradoks. Fra 2017 – for øvrig da jeg gikk ut – snudde Stortingets holdning til fornybar energi fra positiv til negativ. Jeg syns det er en slående endring, sier Solhjell.

Det har vært noen krevende år for det grønne skiftet, men Solhjell tror på mer vindkraft fremover.

– Men det kommer ikke av seg selv. Regjeringen må signalisere at energi er prioritert, kommunene må planlegge systematisk, og selskapene må bruke tid på lokale prosesser og holde seg unna de mest konfliktfylte områdene.

– Kommer det en ny boom innen vindkraft?

– Jeg tror ikke det kommer en boom, og det er kanskje heller ikke ønskelig, sier Solhjell.

– Men jeg tror på en normalisering. Jeg tror at kommuner og selskaper blir mer proffe på prosessene, og at det blir mer naturlig at man vurderer vindkraft der forutsetningene er gode.