Overraskende prisvekst: – Det blir nok mindre fersk fisk

Kalle Seip mener dyrere mat gjør hverdagen vanskeligere for mange. Forsker peker på flere mulige forklaringer til prisveksten.

Kalle Seip mener det er et problem at matvareprisene har gått opp mer enn den generelle prisveksten. Foto: Leon Hubrecht Geuze

– Det blir nok mindre fersk fisk og sjokolade, sier Kalle Seip.

E24 møter ham i Torggata i Oslo. Seip har lagt merke til at matvareprisene har steget betydelig den siste tiden.

Sammenlignet med samme tid i fjor har prisene på mat og alkoholfri drikke økt med 6,2 prosent. Eksempelvis har fersk torsk blitt 17,9 prosent dyrere, mens spisesjokolade er opp nær 15 prosent. Aller størst økning har kaffe, med 24,9 prosent.

Seip mener prisveksten kan gjøre det vanskeligere å ha et variert kosthold, særlig for de som har dårlig råd.

– Jeg tror det er vanskelig for de som ikke har sett en økning i inntekter. Særlig hvis man har mange barn og en stor husholdning, kan det bli vanskelig, utdyper han.

Fortsatt sterk vekst

Prisveksten på 6,2 prosent er betydelig høyere enn prisveksten totalt i samme periode, som havnet på 3,3 prosent i oktober.

– Prisveksten på mat og drikke er fortsatt sterk, og dette er fortsatt den varegruppen som trekker KPIKPIkonsumprisindeksen mest opp, når vi tar hensyn til både størrelsen på prisveksten og hvor mye varegruppen utgjør av husholdningenes samlede konsum, sier Espen Kristiansen, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.

E24 treffer Kornelius Jocas fra Litauen på Storo Storsenter.

Han reiste til Norge nylig, etter ikke å ha vært i landet på tre år. Også han har registrert økningen i matvareprisene.

– Det er stor forskjell, sier Jocas.

Jocas peker på at Norge allerede kan være et dyrt land å reise til. Foto: Leon Hubrecht Geuze

Også for tre år siden syntes han det var dyrt.

– Når du reiser fra Baltikum er Norge et veldig dyrt land å reise til, sier han.

Billigere mat til jul?

Ivar Pettersen, dagligvareekspert og forsker i Alo Analyse, venter «en viss nedgang i forbrukerprisene på matvarer mot slutten av året».

– Oktober er en periode med relativt lite priskonkurranse sammenlignet med førjulsmånedene, sier Pettersen til E24.

Han sier det er vanskelig å si hvorfor prisøkningen på mat er høyere enn den generelle prisveksten, men peker på sterke impulser de siste månedene fra importerte matvarer.

– Det er litt overraskende, fordi råvareprisene internasjonalt ikke har steget noe særlig i det siste. Men importprisene i Norge har vist langt inn i 2025 en kraftig prisvekst. Det er en prisstimulans som kan slå ut direkte på forbrukere fordi en god del av importen går direkte til dagligvarehandelen.

– Alle er jo opptatt av å vurdere om marginene i dagligvarehandelen på handelsstedet har økt. Regnskapstallene tyder ikke på noe vesentlig økning det første halvåret av 2025.

Peker på Trumf-bonus

Lavpriskjeder som Normal kan ha presset prisene ned på hygieneprodukter og andre dagligvarer, mener Pettersen.

– Det kan ha slått ut i høyere prisvekst på matvarer. Men vi vet ikke noe om den faktoren ennå, ettersom det ikke er noe statistikk som kan hjelpe oss til å forstå det.

Pettersen sier nasjonalregnskapstallene kan få det til å virke som om vi kjøper betydelig mindre matvarer.

– Det er litt vanskelig å tenke seg at vi spiser så mye mindre mat, men at forbrukerne, altså husholdningene, har klart å omstille forbruket sitt, det tyder disse tallene klart på.

– Det kan være at vi rett og slett kaster mindre mat, og det kan også hende at visse skift i valg av matvarer ikke nøytraliseres gjennom måten man beregner prisindeksen, som kan føre til feilkilder.

Pettersen forklarer hvordan bonusprogrammer som Trumf, som har utbetalt 1,2 milliarder kroner i bonus i første halvår, ikke fanges opp i regnskapet, og dermed kan forklare en del av prisveksten.

– Det er de siste tolv månedene som særlig gir et avvik, som vi neppe forstår fullt ut før vi får ordentlige regnskapstall.

– Jeg tror det er viktig å ha i bakhodet at på lang sikt er trendene litt annerledes.

Inflasjonssjokk

Totalt havnet prisveksten i Norge på 3,3 prosent i oktober, når man sammenligner med samme måned i fjor.

Flere økonomer hadde ventet at prisveksten skulle ned til rundt tre prosent, blant annet på grunn av Norgespris på strøm. Norges Bank anslo at den skulle helt ned til 2,7 prosent.

Kjerneinflasjonen, som ser bort fra energipriser og avgiftsendringer, steg til 3,4 prosent. Det er kjerneinflasjonen Norges Bank er mest opptatt av.

Økonomene ventet at kjerneinflasjonen skulle bli liggende i ro på 3 prosent, som i september.

– Et skikkelig hopp, sa sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie om kjerneinflasjonen, mens Handelsbanken omtalte tallene som «et aldri så lite inflasjonssjokk».