Overraskende mange ungdommer har hallusinasjoner og vrangforestillinger

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Mer enn tre av ti norske ungdommer rapporterer at de har hatt opplevelser som ligner på psykose, viser ny studie.

– For å redusere stigmaet rundt psykose, vil det være viktig å forstå hvor grensen mellom psykosenære opplevelser og alvorlig psykose går, sier forsker. (Foto: Eric Cederlund / NTB)

Har du noen gang opplevd å høre stemmen til en av dine kjære, selv om de ikke lenger er blant oss? Slike opplevelser, kjent som psykosenære opplevelser, er vanligere enn det du skulle tro.

I en ny studie av nesten 20.000 norske ungdommer har forskere undersøkt dette. Studien viser at nesten en tredjedel rapporterer om slike opplevelser.

– Dette er en overraskende stor andel av ungdommene, sier Viktoria Birkenæs, som er forsker ved Senter for presisjonspsykiatri ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus.

Psykoselidelser varierer i intensitet og styrke

Det å ha slike psykosenære opplevelser tidlig kan gi en høyere risiko for å utvikle alvorlige psykiske lidelser senere i livet. 

Likevel er det de færreste av disse ungdommene som faktisk får en alvorlig psykisk diagnose senere.

Dette betyr at psykoseopplevelser kan befinne seg på en skala, og dermed variere i intensitet og type. At det ikke er enten – eller, forklarer Birkenæs.

– Noen vil oppleve korte, forbigående episoder om ikke plager dem, mens andre har ubehagelige opplevelser som i stor grad påvirker hverdagen deres, sier hun.

Kunnskap kan redusere stigma rundt psykose

Psykoselidelser er svært stigmatiserte. Når noe er stigmatisert, betyr det at det blir sett ned på eller får en negativ merkelapp av samfunnet. 

Mange med psykiske lidelser kan oppleve fordommer og negative stereotypier. Dette kan føre til at noen vegrer seg for å søke hjelp når de trenger det. 

Birkenæs påpeker at kunnskap om slike psykosesnære opplevelser er viktig for å forebygge stigma rundt psykiske lidelser.

– For å redusere stigmaet rundt psykose, vil det være viktig å forstå hvor grensen mellom psykosenære opplevelser og alvorlig psykose går. Det hjelper oss også med å finne ut av hvem som står i fare for å utvikle mer alvorlige symptomer, sier hun.

Du kan påvirkes av stress, rus og lite søvn

Psykosenære opplevelser kan være hallusinasjoner hvor du hører stemmer, føler eller ser noe ingen andre gjør. Om du er overbevist om at disse er reelle, kalles det vrangforestillinger.

– Så mange som hver tiende av oss vil ha en eller flere opplevelser eller symptomer som ligner på psykose i løpet av livet, forteller Birkenæs.

For de fleste vil dette skje i perioder med mye stress, sterke følelser, bruk av rusmidler eller lite søvn.

Men når disse symptomene og opplevelsene blir så ubehagelige at de går betydelig utover hvordan du fungerer i hverdagen, da går de over til å bli alvorlige, kliniske diagnoser.

– Som regel går disse opplevelsene over av seg selv. Men for noen kan de vare over tid eller utvikle seg i styrke og omfang. Da kan de til slutt utvikle seg til en mer alvorlig psykoselidelse, sier hun.

– Personer med en psykoselidelse har ofte en brist i virkelighetsoppfatningen. Deres opplevelser og måten de tolker virkeligheten på, har da ikke lenger noen rot i virkeligheten, forklarer forskeren.

Basert på en av verdens største helseundersøkelser

Forskerne har analysert spørreskjemaer fra nesten 20.000 ungdommer og 28.000 fedre. Dataene kommer fra den norske Mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa), en av verdens største helseundersøkelser.

Dette har gitt forskerne et unikt innblikk i psykisk helse blant ungdom.

Forskerne har sammenlignet ulike svar fra undersøkelsen. Det har vært mellom ungdommer og voksne, gutter og jenter, og før og under COVID-19-pandemien. 

– På den måten har vi kunnet avdekke viktige forskjeller og likheter mellom gruppene. Det kan hjelpe oss å forstå ungdommers psykiske helse bedre, sier Birkenæs.

Ungdommer mer åpne om psykisk helse

Forskerne fant ingen store forskjeller mellom gutter og jenter. De fant heller ingen forskjeller før og etter COVID-pandemien. Imidlertid rapporterte ungdommene langt flere opplevelser enn hva foreldregenerasjonen rapporterte om.

– Dette kan være generasjonsforskjeller i hvordan ungdommer og voksne tolker spørsmålene. Det kan også være ulikheter i hvordan de svarer om egne erfaringer, sier hun.

Svarene kan nemlig tyde på at det er større åpenhet om psykisk helse blant ungdommer i dag. Dette er viktig å vite for behandlere og andre som skal snakke med dem.

– Nå foregår en svært stor del av ungdommers sosiale liv digitalt. De vokser opp i en helt annen verden enn sine foreldre, sier forskeren.

– Det betyr at verktøy og metoder vi tidligere har brukt for å undersøke og kartlegge psykiske opplevelser, nå må revurderes og tilpasses til dagens digitale samfunn. Slik når vi dagens ungdommer, sier hun.

Referanse:

Birkenæs, V. mfl.: Youth psychotic experiences: psychometric evaluation and diagnostic associations of the CAPE-16 in adolescents from the Norwegian Mother, Father and Child Cohort. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 2025. https://doi.org/10.1111/jcpp.70007