Over 54 millioner oppdrettslaks døde i anleggene i 2025

Det er tre millioner færre døde fisk enn året før, men risikoen for dårlig velferd er likevel høy i de fleste produksjonsområdene, skriver Havforskningsinstituttet.

STORE UTFORDRINGER: Forsker Ellen Sofie Grefsrud er redaktør for årets risikorapport, som viser til at oppdrettsnæringen fortsatt har litt å gå på når det gjelder dyrevelferd og påvirkning på villfisk for å bli bærekraftig. Foto: Christine Fagerbakke / HI

Totalt gikk 67 millioner oppdrettslaks «tapt» i 2025. Over 54 millioner av disse døde i merdene, rundt 2,5 millioner ble sortert bort i slakteriet, 26.000 fisk rømte, og nesten 10 millioner ble registrert tapt av «andre årsaker».

Det skriver Havforskningsinstituttets (HI) forskere i årets risikorapport for norsk fiskeoppdrett.

– Dårlig dyrevelferd i oppdrettsanlegg og negative effekter av lakseluslakselusLakselus er en parasitt som lever på laks og kan forårsake skade på fisken, noe som er en stor utfordring i oppdrettsnæringen. på villfisk er fremdeles de største hindringene for å oppnå bærekraft, heter det i rapporten.

Produksjonen av oppdrettsfisk økte kraftig fra 2024 til 2025, med over 200.000 tonn. Det er den største veksten siden statistikken ble startet i 1980. Eksporten av oppdrettslaks endte på 1,41 millioner tonn i 2025.

– Økningen skjer til tross for at styresmaktene i flere områder har pålagt oppdretterne å redusere produksjonen av laks som følge av høye lusenivå på villfisken, sier HI-forsker Mari Myksvoll, men legger til at det også skjer innenfor eksisterende regelverk og produksjonstillatelser.

– Selv om produksjonen øker, viser årets risikorapport at næringen fortsatt står overfor store utfordringer.

REKORDVEKSTEN i lakseoppdretten skjer til tross for at det er pålegg om reduksjon i flere områder av hensyn til villfisk, påpeker HI-forsker Mari Myksvoll. Foto: Christine Fagerbakke / HI

Venter økte miljøutfordringer

Risikovurderingene er stort sett uendret fra i fjor: to produksjonsområder har høy risiko for lakselusindusert dødelighet hos vill laksesmoltlaksesmoltLaksesmolt er en ung laks som er i ferd med å tilpasse seg livet i saltvann etter å ha vokst opp i ferskvann., åtte har moderat risiko og tre har lav.

For sjøørret og sjørøye er situasjonen betydelig verre, etter flere varme somre, men uendret fra fjoråret: ni produksjonsområder har høy risiko, to har moderat risiko og to områder har lav risiko.

– Høy vanntemperatur, mer fisk i sjøen og hyppigere avlusing har forverret situasjonen de siste årene, sier Myksvoll.

Det påpekes også at flere kjente miljøutfordringer forventes å øke i takt med kommende økning i temperaturer.

Det gjelder blant annet spredning av lakselus, forekomst av skadelige alger og maneter, økt sannsynlighet for sykdomsutbrudd, samt sjeldnere utskiftning av bunnvann i terskelfjorderterskelfjorderFjorder med en grunn terskel ved inngangen, som kan begrense utskiftningen av vann og påvirke oksygennivået i fjorden. som kan gi lengre perioder med oksygenfattige forhold.

– Samtidig ser vi at også velferden til oppdrettsfisken ser ut til å bli stadig dårligere, i all hovedsak på grunn av økt håndtering i forbindelse med avlusning, skriver HI.

I 2025 viste HI-analysene at det var høy risiko for «dårlig velferd hos oppdrettslaks i sjø» i 7 av 13 produksjonsområder.

Trenger videre oppfølging

Oppdretternes bruk av kobber for å hindre at nøtene gror igjen har økt med 84 prosent til 564 tonn i 2024 fra året før.

Det er likevel en nedgang fra toppåret 2019 da det ble brukt 1698 tonn. Over tid lekker kobberet ut i vannet og kan være giftig for deler av livet i sjøen.

Oppmerksomhet rundt den skadelige effekten av kobber har ført til at andre giftstoffer er tatt i bruk, blant annet tralopyril.

HI understreker at det er behov for mer kunnskap og videre oppfølging om virkningene av dette stoffet. I mellomtiden er stoffet lovlig brukt langs hele kysten.