Over 500 bedrifter omgår kvinnekrav ved å krympe styret

Norske selskaper utnytter smutthull. Krav om kjønnsbalanse løses uten å ta flere kvinner inn i styret.

TAR KREATIVT GREP: Det finnes et smutthull i loven ettersom styrer med kun to medlemmer ikke trenger å oppfylle noen kjønnskrav. Foto: Tore Kristiansen / VG / NTB

Etter at regjeringens nye krav til kjønnsbalanse i styrer trådte i kraft ved nyttår, har hundrevis av norske selskaper tilpasset seg reglene.

Noen har gjort som regjeringen ønsket og fått inn ferske fjes, som oftest kvinner, slik at kjønnsbalansen har blitt jevnere. Andre har tatt mer kreative grep.

En kartlegging E24 har gjort viser at:

• Blant de 3000 selskapene som ikke hadde innfridd kravene i desember, har om lag 1800 nå tatt de nødvendige grepene.
• Så å si alle selskapene hadde for mange menn. 790 bedrifter har kommet seg innenfor regelverket uten å ta flere kvinner inn i styret. 33 har til og med fått færre.

Det er mulig fordi kravene om 40 prosent kjønnsbalanse ikke gjelder for de minste styrene. Er det tre som sitter i styret, skal det være to pluss én. Om det kun er to, er det ingen krav.

Det ser næringslivet ut til å ha fått med seg:

• 570 selskaper har gått fra å ha tre eller flere styremedlemmer som alle var menn til å ha et styre bestående av kun to menn.

Fra seks til to menn

Ett av de tydeligste eksemplene er sportskonsernet til Bjørn Rune Gjelsten og Olav Nils Sunde. Med 4,6 milliarder kroner i omsetning i 2023, er Sport Holding blant de største selskapene som har valgt krympe-løsningen.

Bedriften hadde frem til 18. desember i fjor seks styremedlemmer. Det var styreleder Petter Schouw-Hansen og ytterligere fem menn.

Nå er det bare Schouw-Hansen og én annen mann som utgjør styret i selskapet med kjeder som Sport 1, Anton Sport, Intersport og Löplabbet.

Schouw-Hansen har ikke besvart E24s gjentatte henvendelser om saken.

Det samme grepet er for øvrig tatt i en rekke andre selskaper som sunnmøringen Olav Nils Sunde eier.

Bjørn Rune Gjelsten har på sin side tatt datter og kone inn i styret.

De mest kompetente

Også Egil Stenshagen (77), investoren som på 80-tallet ble europamester i rallycross, har omgått kvinnekravet.

Han sier til E24 at han ikke har noen sterke meninger om de nye reglene, men at de han snakker med skulle ønske de kunne sette sammen de mest kompetente styrene, uavhengig av kjønn.

Investor Egil Stenshagen er styreleder i Egil Stenshagen Holding. Foto: Lars Taraldsen / E24

Selv har han kuttet ett styremedlem i Egil Stenshagen Holding. Der er de nå kun to. Det går helt fint, fremholder han.

– Vi er et lite selskap med korte kommunikasjonslinjer og har tett dialog ellers.

– Har du forsøkt å finne en kvinne til styret?

– Nei, egentlig ikke. Vi har valgt dem som vi mener er mest kompetente.

– Hva tror du regjeringen tenker om løsningen deres?

– Det må du nesten spørre regjeringen om.

Ble advart

Grepet kommer neppe som noen overraskelse på regjeringen. I høringsrunden var det flere som advarte mot smutthullet.

Næringsdepartementet sa seg enig i at å unnta selskaper med kun to styremedlemmer kan åpne for omgåelse, men konkluderte med at det likevel var en ønskelig ordning.

«Muligheten for at noen foretak vil redusere antall styremedlemmer til to er etter departementets syn ikke et tungtveiende argument mot å bare stille krav til kjønnssammensetningen der det er tre eller flere styremedlemmer», står det i lovforslaget.

– Det er kjipt

Akademikerne var blant dem som pekte på krympe-grepet.

Leder Lise Lyngsnes Randeberg skulle ønske at flere hadde sett verdien av kjønnsmangfold i stedet for å velge den enkle løsningen.

– Her har man valgt minste motstands vei for å komme seg ut av problemet raskt og enkelt.

Leder Lise Lyngsnes Randeberg synes det er kjipt å høre hvor mange som omgår reglene. Foto: Akademikerne

Dette svekker intensjonen og effekten av loven, sier hun.

– Det er kjipt, rett og slett. Det var jo ikke det som var meningen, at man skulle gå rundt loven. Kanskje burde den vært annerledes utformet.

Samtidig kan hun forstå at mange selskaper under tidspress har valgt en lettvint løsning. Randeberg foreslår å la det gå litt tid, til selskapene har hatt generalforsamling, før man eventuelt tar grep.

– Et selskap trenger jo et godt styre. Og et for lite styre kan også bli et problem over tid. De som har redusert størrelsen så seg jo egentlig tjent med å ha et større styre. Så da kan man stille spørsmålet: Er de plutselig ikke tjent med det lenger?

En naturlig konsekvens

Det vil ikke NHO legge seg opp i.

Organisasjonen fikk skryt av LO da de støttet kjønnskvoteringen tilbake i 2023.

NHO mente også at det var smart å beholde et unntak på styrer med kun to medlemmer. Om man ønsker å omgå kravene, vil man uansett være villig til å gå helt ned til ett medlem, argumenterte arbeidslivsdirektør Nina Melsom.

Hun skriver i en e-post at man nå ser at lovkravet har hatt effekt.

– Så ser vi også at lovkravet gjør at mange eiere nå vurderer hvordan styret skal være sammensatt. Noen erstatter styremedlemmer, andre velger å utvide styret, mens noen gjør det mindre.

Melsom skriver at det «er ventet og en naturlig konsekvens av at det er eierne i hvert enkelt selskap som best vurderer hvilke grep som er riktig i sin konkrete situasjon».

– Vi har tillit til at eierne i hvert enkelt selskap gjør de beste vurderingene i hvordan tilpasse seg nye krav.