6 hours ago
2
Denne artikkelen er produsert og finansiert av NAV - les mer.
Andelen i jobb blant de uføre er lavest blant de under 30 år og de over 60 år, og høyest blant personer i 40- og 50-årene, viser en ny analyse fra Nav.
– Det er nok lett å tenke at de som mottar full uføretrygd står helt utenfor arbeidslivet, men det stemmer ikke helt med virkeligheten, sier forsker Kristine von Simson, en av forfatterne bak analysen.
Omtrent 55.000 personer med 100 prosent uføretrygd hadde arbeidsinntekt i 2023. Det utgjør nær én av fem blant de 100 prosent uføre. Blant de med gradert uføretrygd var 48.000 personer i jobb, tilsvarende 85 prosent av de gradert uføre.
Totalt er det 30 prosent av de uføre som har en arbeidsinntekt, tilsvarende 103.000 personer. Det viser en ny analyse fra Nav.
Tallene viser at selv blant dem som har fått innvilget 100 prosent uføretrygd – og dermed har blitt vurdert til å ikke ha noe inntektsevne – er det mange som har noe tilknytning til arbeidslivet.
Men inntektene er som regel lave, og 68 prosent tjener under fribeløpet på 0,4 G i løpet av et år.
– Det er ikke snakk om fulltidsjobber. Mange jobber bare litt. Men det er likevel viktig kunnskap når vi diskuterer hvordan velferdsordningene skal utformes, sier von Simson.
Flere uføre i jobb etter pandemien
Totalt er 374.500 personer uføretrygdet i Norge nå. Antallet har økt med over 60.000 personer siden 2013, og økningen har vært størst blant de under 40 år.
Andelen av befolkningen som er uføretrygdet, er på 10,5 prosent, og dette har vært relativt stabilt de siste 20 årene.
Samtidig er mangelen på arbeidskraft blitt en større samfunnsutfordring. Flere politiske partier har derfor foreslått tiltak for å få flere uføre i arbeid. Finansdepartementet nevner også at flere uføre bør jobbe noe, som en mulig løsning på at vi vil mangle arbeidskraft i framtiden.
Funnene i studien viser at arbeidsmarkedet ser ut til å kunne spille en rolle.
– Etter pandemien har flere uføre kommet i jobb. Over 6.000 flere 100 prosent uføre hadde inntekt i 2023 sammenlignet med 2020. Det har skjedd i en periode hvor vi har hatt lav arbeidsledighet og stor etterspørsel etter arbeidskraft, sier von Simson.
– Vi ser også at om vi følger personer over litt tid, øker andelen som har vært innom arbeid. Om lag én av fire 100 prosent uføre har hatt arbeidsinntekt i løpet av en toårsperiode, sier von Simson.
Unge har sjeldnere gradert uføretrygd – og jobber mindre
Det er en tydelig aldersprofil både når det gjelder antall uføre og antall med gradert uføretrygd. Det er vanligere å motta uføretrygd jo eldre man blir, og det er også økt sannsynlighet for å få en gradert uføretrygd med alder.
– De fleste som har gradert uføretrygd, jobber i tillegg. De har vanligvis en jobb før de blir uføre, men må trappe ned på grunn av dårlig helse. Da fortsetter de å jobbe redusert, i kombinasjon med en gradert uføretrygd, sier von Simson.
Blant de under 30 år har kun omtrent fem prosent en gradert uføretrygd, mot 17 prosent blant uføre som er 30 år og eldre.
– Det henger sammen med at gradert uføretrygd i liten grad gis til personer som ikke har et arbeidsforhold fra før. De unge har sjeldent vært i jobb og gis dermed full uføretrygd, sier von Simson.
Muligheter må finnes – også for uføre
Tallene kan peke på en uutnyttet mulighet i arbeidsmarkedet.
– At så mange 100 prosent uføre jobber, selv om de fleste jobber lite, tyder på at det finnes et potensial. Spørsmålet er om arbeidslivet i stor nok grad legger til rette for å bruke dem, sier von Simson.
– Det handler ikke om å presse folk tilbake i jobb, men å åpne for tilpassede muligheter, som for eksempel fleksible deltidsstillinger, understreker hun.
Referanser:
Kristine von Simson og Johannes Sørbø: Hvor mye jobber de uføre? Arbeid og velferd, 2025.
Finansdepartementet. Perspektivmeldingen 2024. Regjeringen.no, 2024.
English (US)