Østers-invasjon gir skadebølge på legevakten: – Se hvor du setter foten

– Går det greit om jeg skriker?

Claudia Roales Sanchez (21) klamrer seg til undersøkelsesbenken idet legen går til verks med pinsetten.

– Sånn! Da var det borte, forsikrer overlege ved skadelegevakten i Oslo, Martine Merete Enger.

Den spanske 21-åringen har nettopp fått fjernet en bit av en stillehavsøsters som hadde satt seg fast i fotsålen.

Uhellet skjedde da hun badet på Operastranda dagen i forveien.

– Jeg satte foten på en stein idet jeg skulle opp av vannet, og så kuttet jeg meg på et skjell. Det var hardt og skarpt, forklarer Sanchez.

Solfylte julidager har fått folk til å valfarte til badeplassene.

Det har gitt skadelegevakten i Oslo en ny utfordring, nemlig pasienter med kuttskader fra skjell, for det meste stillehavsøsters.

– I det siste har vi hatt rundt ti pasienter i døgnet som kommer hit med kutt på fot etter bading, sier overlege Enger.

– Det er nok bare toppen av isfjellet. Mange får nok småkutt som de kan behandle selv, legger hun til.

Invaderer badestrendene

I Oslofjorden og på Sørlandet har det de siste 5–10 årene vært en eksplosiv vekst av stillehavsøsters.

Arten fester seg til svaberg og sandbunn på et par meters dyp. De robuste skjellene blir opptil 40 centimeter og kan være sylskarpe.

Ifølge Artsdatabanken er stillehavsøsters en invaderende art, opprinnelig fra det nordlige Stillehavet mellom Japan og Beringstredet, og er uønsket i norske farvann.

Samtidig er det tilnærmet umulig å begrense spredningen. Utfordringen er at stillehavsøstersen formerer seg raskt.

– Tenk deg at man har en kjempedugnad og klarer å fjerne alle, men så ligger det en hann og en hunn igjen. Neste år har de produsert flere 100 millioner larver, sier Stein Mortensen, seniorforsker ved Havforskningsinstituttet.

Larvene kan overleve et par uker før de bunnslår og danner fastsittende skjell.

Strandbunnen på Hvalstrand i Asker preges av stillehavsøsters. Opptak fra juni:

Det er gjort funn av stillehavsøsters langs hele norskekysten helt til Møre og Romsdal. Miljødirektoratet venter spredning til Tromsø innen 2050.

Spørsmålet som gir forskerne hodebry, er hvor alarmerende utviklingen egentlig er.

Skaper trøbbel og gir nye muligheter

Forskere snakker om arter som klimavinnere og klimatapere. Stillehavsøsters er i den førstnevnte kategorien.

Når vannet blir varmere som følge av global oppvarming, får stillehavsøsters bedre gyteforhold.

– Vi tenker ofte at nye arter kan true andre arter som var her fra før. Enn så lenge har ikke stillehavsøsters fortrengt andre arter, så vi kan tone ned trusselbildet noe, sier havforsker Mortensen.

– Faktisk kan den også øke det biologiske mangfoldet fordi den skaper skjulesteder for smådyr og småkryp, men det betyr ikke at den er ønsket, sier Mortensen.

Samtidig har flere fått øynene opp for hvordan man kan nyttiggjøre seg av stillehavsøsters. I tillegg til å være god mat, kan forbrenning av skjellene brukes til å lage maling.

Noe av problemet er at stillehavsøstersen endrer havfaunaen.

– Arten omdanner bløtbunn til hardbunn når tettheten blir stor og danner rev. Denne overgangen vil blant annet påvirke næringstilgang for vadefugler som finner byttedyr på bløtbunn, skriver seniorrådgiver i Miljødirektoratet, Erlend Kjeldsberg Hovland, i en e-post til NRK.

Det kan ikke minst skape ugjestmilde forhold for intetanende badegjester.

– Rundt halvparten av Norges befolkning er bosatt i de fylkene som på kort sikt er mest utsatt for stillehavsøsters. Den kan derfor påvirke friluftslivet for mange mennesker, selv om det virker usannsynlig at alle badesteder skal bli invadert, skriver Hovland.

Har ryddet flere tonn

Å rydde strender for stillehavsøsters kan virke som et sisyfosarbeid, men ildsjeler har tatt opp kampen likevel.

Oslofjorden friluftsråd har de siste åtte-ti sesongene plukket østers fra svenskegrensen til Agder.

Oslofjorden friluftsråd plukket stillehavsøsters på Hvalstrand i Asker.

Bjørn Heidenstrøm/Oslofjorden friluftsråd/NRK

Sammen med kommuner i Indre Oslofjord, idrettslag og frivillige har de gjennomført en kjempedugnad.

– Det har vært veldig vellykket. I Indre Oslofjord alene har vi i løpet av de to første sommermånedene ryddet mange tusen kilo stillehavsøsters, sier seniorrådgiver i Oslofjordens friluftsråd, Dag-Roal Wisløff.

Wisløff har innstilt seg på at stillehavsøstersen må plukkes på nytt hvert år.

– På samme måte som at man må slå plenen på løkka for å spille ball, så må strendene ryddes for å bade, dessverre.

Han forteller om tilbakemeldinger fra folk som tror at bestanden av stillehavsøsters er i tilbakegang.

– Det må jo være et godt tegn. Vi vet jo at vi har hatt en innsats i disse områdene.

Slik unngår du kutt

Tilbake på skadelegevakten i Oslo står en overlege som håper å få ned omfanget av kutt fra bading.

Hun har en klar oppfordring.

– Bruk badesko! Man kan også bruke lette sko som tøysko, joggesko og flipp-flopper, så lenge man får beskyttet fotsålen når man bader. Men ikke gummistøvler, da synker man, sier Enger galgenhumoristisk.

– Nei, det må du ikke ta med, skynder hun seg å legge til.

Claudia Roales Sanchez har fått renset og plastret såret.

Nå er hun klar til å dra tilbake til bartenderjobben.

Sanchez har også et råd til badefolket.

– Se hvor du setter foten, og ta det rolig idet du stiger opp av vannet.