Oslo takler ikke sentraliseringen

1 day ago 5

Først var det stortingsgarasjen (2,1 mrd.). Så var det Follobanen (37 mrd.). Nå er første byggetrinn av regjeringskvartalet (54 mrd.) ferdig.

Snart kommer det neste store sorte Oslo-hullet vi kan kaste skattepenger i.

Det heter Rikstunnelen (foreløpig kostnad: 67 milliarder kroner).

Sløseriombudsmenn, enten de heter Mímir, Simen eller Sløseriombudsmannen, bør følge med.

Forrige uke kom “Kollektivstudie for Østlandet”. Utredningen ser på hva som skal til for å håndtere befolkningsutviklingen i regionen og samtidig nå klimamål. Siden spørsmålet er stilt til en jernbaneetat, er svaret jernbane.

La oss spole omtrent 15 år tilbake. Den politiske debatten var sterkt preget av spådommer om befolkningsvekst.

Det førte til løftet om Intercity: dobbeltsporet jernbane i alle retninger ut av Oslo. De siste 12 årene har det blitt brukt over 100 milliarder kroner på prosjektet, og mange titalls milliarder gjenstår. Et samfunnsøkonomisk tap uten positiv klimaeffekt. Etter 12 år med buss for tog plages pendlerne nå av så mange feil at Bane Nor har gitt opp å rapportere om dem.

Som konsekvens av at kapasiteten inn til Oslo har økt, har kapasiteten gjennom byen blitt for liten. Så da er svaret på befolkningsveksten at man må bygge det som før het Oslotunnelen, men nå kalles Rikstunnelen. Et nytt løp under Oslo sentrum.

For å gjøre det lettest mulig for folk å bo i Fredrikstad og jobbe på Lysaker.

FORSINKELSER. Bilde av innstilte tog på Oslo S i 2024. Årsaken var den gang en feil på kommunikasjonssystemet mellom togene og toglederne.

I lang tid har nasjonale politikere, ordførere og eiendomsmeglere solgt det samme: sovebyer på Østlandet.

Da snakker vi ikke bare om Ski og Lillestrøm og de andre kommunene som tilhører SSB-tettstedet Oslo. Men også Fredrikstad, Stokke og Hamar skal være fine steder å bo for å pendle til hovedstaden. Det er hele poenget med Intercity.

Investeringer i samferdsel er ikke bare en respons på hvordan samfunnet utvikler seg på, men også en måte å endre samfunnet.

Det er noe grunnleggende galt med måten vi planlegger samfunnet på.

Uten egentlig offentlig debatt har politikerne bestemt seg for å bygge Rikstunnelen. Det er en ny tunnelforbindelse fra Oslo S til Lysaker, uten stopp på Skøyen, som ligger inne i Nasjonal transportplan med 6 milliarder kroner.

Kollektivstudien føyer seg inn i rekken av studier der svaret allerede er gitt.

En forklaring ligger i hvordan staten organiserer seg, særlig i samferdselspolitikken. Alle underliggende etater til Samferdselsdepartementet har sine sektorer: vei, luftfart, jernbane. Følger du organisasjonskartet til departementet oppover, er det først helt på toppen – hos departementsråden – at noen har eierskap på tvers av transportformer.

Noen “Transportetat” finnes ikke. Og Kommunaldepartementet, som har ansvar for planarbeid, er i sin egen silo.

Kort tid etter kollektivstudien kom, presenterte Oslo-byrådet en kommuneplan som legger opp til å bygge 121.000 nye boliger. Er mulighetene for å plassere folks senger nærmere kontorplassen egentlig utredet?

At både politikere og Jernbanedirektoratet allerede har bestemt seg, er tydelig i kollektivstudien.

Der står det som et hovedfunn at “Risiko ved ikke å bygge Rikstunnelen er større enn risikoen ved å bygge den.” Direktoratet gir en klar anbefaling om at den bør bygges.

Men ser man nøyere på utredningen, er bildet mer nyansert. “Det er derfor vanskelig å gi en samlet entydig anbefaling om hvorvidt man bør bygge ny Rikstunnel basert på disse analysene”, står det. “Ved høy befolkningsvekst bør Rikstunnelen bygges”, skrives det, men med middels befolkningsvekst (som er det mest sannsynlige), sier den samfunnsøkonomiske analysen at prosjektet har en netto nåverdi på minus 17 milliarder kroner.

Når usikkerheten er enorm, kan man bare tolke den i sin favør: Høyest mulig befolkningsvekst, strengest mulig bilpolitikk og ingen kostnadsoverskridelser. Da kan man sette to streker under svaret og gi en klar anbefaling.

Det studien egentlig viser, er at Oslo, Østlandet og Norge ikke takler sentraliseringen.

Å klumpe seg rundt Oslofjorden i drabantbyer, basert på et sårbart jernbanenett, ser ikke ut til å fungere.

De siste 13 årene har vi flyttet skattepengene fra landets mest lønnsomme næringer til landets minst lønnsomme samferdselsprosjekter på motsatt side av fjellet. Vi subsidierer sentralisering.

Statens utredningsinstruks begynner med å kreve svar på disse spørsmålene: “Hva er problemet, og hva vil vi oppnå?”

Spør du meg, er problemet i Norge svak produktivitetsvekst, dårlig tilgang på arbeidskraft til de viktigste næringene og at vi er for dårlig rustet til den kommende omstillingen av økonomien.

Men spør du Jernbanedirektoratet, er problemet at vi fremdeles ikke har brukt nok penger på jern

Dette er E24s faste spaltister

Alle spaltene kan leses her.

TEKNOLOGI. Sophia Adampour

Grunnlegger av teknologihubben Verse. Skriver om blokkjede, krypto og teknologi.

TEKNOLOGI. Eirin Larsen

Teknologistrateg i Telenor og styremedlem i Fritt Ord. Tidligere journalist i bla. Adresseavisen og Dagens Næringsliv.

TEKNOLOGI. Ishita Barua

KI-forsker ved UiA, PhD, lege og techgründer.

UTENRIKS. Ine Marie Eriksen Søreide

Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.

UTENRIKS. Espen Barth Eide

Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.

ØKONOMI, POLITIKK OG KLIMA. Kari Elisabeth Kaski

Tidligere stortingsrepresentant og finanspolitisk talsperson for SV. Bakgrunn fra miljøbevegelsen, blant annet som nestleder i ZERO.

UTENRIKS OG POLITIKK. Asle Toje

Utenrikspolitisk kommentator og forsker.

POLITIKK. Mathias Fischer

Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.

EU OG EUROPA. Lina Strandvåg Nagell

Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

EU OG EUROPA. George Riekeles

Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.