Oslo-budsjettet: Avlyser varslede skolekutt

I tillegg har de funnet drøyt 90 friske millioner å strø på toppen.

– I en veldig vanskelig økonomisk situasjon for Oslo kommune prioriterer byrådet skole, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg (H).

– Vi sørger for at grunnskolen får en økning i budsjettet neste år i stedet for et kutt, konstaterer han.

Roper varsko

Neste onsdag er dagen mange lærere, rektorer og foreldre har ventet på i spenning og gru.

Da legger byrådet fram neste års Oslo-budsjett.

I byens langtidsbudsjett er det lagt opp til store kutt i 2026.

Det ble vedtatt i desember i fjor.

Ingen var skjermet. Heller ikke skolen.

– Vi roper varsko med ganske store bokstaver, sa lederen for Utdanningsforbundet i Oslo, Marianne Lange Krogh, til NRK ved skolestart i august.

– Skjermer skolene

I skolegården på Ruseløkka skole kommer byrådslederen og utdanningsbyråden med en beroligende budsjettlekkasje.

– Vi skjermer skolene våre i en veldig vanskelig økonomisk tid.

– Skolene våre har vært forberedt på at de må kutte. Det må de ikke, sier skolebyråd Julie Remen Midtgarden (H).

– Barna er framtiden til byen. Vi må sette barna i stand til å lykkes senere i livet. Da må vi satse på såkornet, sier Eirik Lae Solberg.

Lesing, skriving og regning

Dette er de viktigste tallene:

• Det varslede grunnskole-kuttet på 159 millioner kroner i Oslo kommunes økonomiplan blir nullet ut.
• 32 millioner kroner ekstra til en lese-, skrive- og regnepakke.
• 59 millioner koner ekstra for å dekke økte utgifter til spesialundervisning.

De som står nærmest elevene skal bestemme bruken av pengene de nå slipper å kutte, sier skolebyråden.

– Det er opp til skolene å prioritere om det er lærere, skolebøker eller laget rundt eleven. Jeg håper dette vil bidra til både mer læring i skolen og at vi får beholde dyktige ansatte, sier Julie Remen Midtgarden.

Det er likevel et men her. Eller rettere sagt tre.

Men nr. 1:

Flere skoler er allerede i gang med å svekke det som kalles laget rundt eleven. Det kan være sosiallærere, miljøarbeidere og assistenter.

Det skyldes ikke varslede kutt, men at mange skoler sliter med gamle underskudd som må dekkes inn.

Det slipper de fortsatt ikke unna.

– Skoler med merforbruk er nødt til å tilpasse aktiviteten sin og antall ansatte, for eksempel, til den økonomiske situasjonen de står i. Man må forholde seg til de budsjettene man har.

– Men så skal vi gjøre alt vi kan for at de budsjettene er romslige nok, sier Julie Remen Midtgarden.

Men nr. 2:

Løftet om å avblåse varslede kutt gjelder kun grunnskolen, ikke resten av utdanningssektoren.

Om for eksempel videregående skole, voksenopplæring og fagskole får kutt vil skolebyråden ikke røpe før onsdag.

Men nr. 3:

Når man prioriterer noe opp, må noe annet som oftest prioriteres ned. Vil byrådet nå bruke sparekniven enda mer brutalt på resten av budsjettet?

I så fall; hva skjer med Oslos bydeler, den andre store budsjettposten ved siden av skole?

Svaret er det samme.

– Det må vi komme tilbake til når budsjettet legges fram onsdag, sier Eirik Lae Solberg.

– Er det noe som tilsier at Oslo har fått bedre råd i løpet av det siste året?

– Oslo står fortsatt i en beintøff økonomisk situasjon. I den situasjonen mener vi det er riktig å prioritere skolen, sier byrådslederen fra Høyre.

Prioriterer skole og miljø

Det andre byrådspartiet er enig.

– I en tøff økonomi er det to hovedprioriteringer for Venstre. Det er barna våre, skolen. Og så er det miljø.

– Så jeg er veldig glad vi finner rom til nettopp de prioriteringene også i et stramt budsjett, sier miljø- og samferdselsbyråd Marit Kristine Vea (V).

– Finner du rom for å prioritere miljø også?

– Det kan jeg ikke avsløre ennå, da! Men jeg tror jeg kan avsløre at det er våre hovedprioriteringer, sier Venstre-byråden.