Oppvisning i ondskap. Anmeldelse: Carl-Johan Vallgren: «Din tid kommer»

5 hours ago 4

Det er voldsomme følelser og sterke skjebner i «Din tid kommer», men at dette skal være fjorårets beste svenske krim, skjønner jeg ikke.

Sindre Hovdenakk (bokanmelder)

Fredag 24. januar kl. 10:15

Siden gjennombruddet med romanen «Den vidunderlige kjærlighetens historie» fra 2002, har Carl-Johan Vallgren skrevet bøker der de helt store emosjonene settes i spill.

Han skrev blant annet biografien om Mikael Persbrandt: «Et forrykende og nådeløst portrett», skrev undertegnede den gangen.

Krimbøkene hans kan være en oppvisning i menneskelig ondskap - og i fjor kåret Svenska deckarakademin «Din tid kommer» til årets beste svenske krim.

Vi skal vi tilbake til 1993, og byen Falkenberg i Halland i det sørvestlige Sverige.

Politimannen Roger Björling og kompanjongen Håkansson må etterforske funnet av at nakent kvinnelik, tydelig mishandlet og utsultet.

Til å hjelpe seg med arbeidet får de etter hvert den hemmelighetsfulle etterforskeren Johanna, som bærer på både fysiske og psykiske arr.

BOKANMELDELSE

«Din tid kommer»

Forfatter: Carl-Johan Vallgren

Oversatt av: Bjørn Alex Herrman

Forlag: Gyldendal

Sjanger: Krim

Sider: 354

Pris: 429

Det skal vise seg at både Björling og Johanna har så tung personlig bagasje at det truer med å overskygge arbeidet deres. Björling er i dyp sorg over sin avdøde kone Maria, som han fortsatt har lange og virkelighetsnære «samtaler» med.

Det bør nevnes at Vallgren selv nylig mistet sin kone: Solsidan-skuespilleren Rebecka Teper døde i 2023. Han gjør lite for å skjule at denne boken også er et stykke sorgarbeid for ham selv.

Bokens Björling gjør først og fremst så godt han kan for å ta vare på tenåringsdatteren Malin.

Når Malin legger ut på en hemmelig telttur med kjæresten sin, skjer det skremmende ting i rask rekkefølge. For, som hun snart skal erfare:

I skogen kan ingen være trygge.

Samtidig med etterforskningen av hva som har tilstøtt ungdommene, avdekkes det dyremishandling i stor skala. Føy til noe som kan minne om religiøs fanatisme samt et dobbelt brødremotiv, og det er duket for hektiske uker på den svenske landsbygda.

Johanna arbeider med forsvinningssakene fra sine egne innfallsvinkler, og må samtidig prøve å håndtere de vonde minnene om en søster hun føler å ha sveket.

Ettersom tiden går uten noe gjennombrudd i etterforskningen, bryter Björling sammen. Han forsøker å forsone seg med at datteren er borte for alltid, men selvsagt klarer han ikke helt å slippe tak i håpet om å finne et svar på hva som har skjedd.

Forfatteren tar seg god tid til å bygge opp spenningen.

Samtidig presenterer han oss for en ganske lang rekke personer og karakterer. Disse klarer å flette inn i handlingen, uten at det virker overlesset.

Men han kunne kanskje økonomisert litt mer med andre handlingselementer. De to hovedpersonenes private historier tar i overkant mye plass, og kan nærme seg det klisjéaktige.

Det er også svært beleilig, men kanskje litt lettvint, å introdusere en pensjonert politimann som kan peke på gamle sammenhenger. Motivet med kvinner som på perverst vis blir terrorisert og holdt innestengt, er heller ikke akkurat lysende originalt.

Tidskoloritten fra 1990-tallet har forfatteren gjort merkelig lite ut av. Det viktigste er Nirvana-tekstene som Malin bærer med seg gjennom alle sine prøvelser.

Carl-Johan Vallgren viser likevel glimt av sine store litterære evner. Han skriver svært godt og med innlevelse om natur og dyr. Det er en kvalitet som legger en ekstra dimensjon på historien. Og han evner å skifte mellom ulike fortellerstemmer uten at det blir kunstig eller masete.

Likevel savner jeg det store episke løftet som jeg ellers hadde forventet fra denne glimrende forfatteren.

En velskrevet og helt grei krimroman. Men at den skulle være fjorårets beste i Sverige skjønner jeg ikke helt.

Read Entire Article