Opprustning i Europa: – Henvist til barnebordet

Økt aktivitet og konkurranse om arbeidskraften kan bli resultatet for økonomien hvis Europa ruster kraftig opp.

Tysklands forbundskansler Olaf Scholz (til venstre), Danmarks statsminister Mette Fredriksen og Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius sammen på besøk hos den tyske våpenprodusenten Rheinmetall i fjor. Foto: RONNY HARTMANN / AFP / NTB

– Det er behov for opprustning. Både i Danmark og i Europa.

Det var beskjeden fra Danmarks statsminister Mette Fredriksen, etter mandagens europeiske toppmøte der hun representerte de nordiske og baltiske landene.

Europeiske statsledere var samlet etter en helg der USAs Ukraina-utsending Keith Kellogg sa Europa ikke får delta i fredssamtaler om Ukraina, visepresident J.D. Vance gikk hardt ut mot Europa og forsvarsminister Pete Hegseth varslet at ukrainsk Nato-medlemskap ikke er realistisk.

USA og Russland møttes tirsdag i Saudi-Arabia. Der ble de enige om å jobbe med «en vei for å avslutte krigen» i Ukraina så raskt som mulig.

USAs utenriksminister Marco Rubio og Russlands utenriksminister Sergei Lavrov satt begge rundt bordet i Saudi-Arabia tirsdag. Det gjorde ikke representanter for Ukraina eller Europa. Foto: Evelyn Hockstein / AP

– Barnebordet

Armin Papperger, toppsjef i det store tyske forsvarskonsernet Rheinmetall, mener Europa har seg selv å takke for at de er satt på sidelinjen. Mangel på forsvarsinvesteringer gjør at Europa er «henvist til barnebordet», sier han i et intervju med Financial Times.

– Hvis du ikke investerer, hvis du ikke er sterk, behandler de deg som barn, sier Papperger til avisen.

Mange europeiske land og Nato-medlemmer har tidligere ikke vært oppe på Nato-målet om at to prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) brukes på forsvar. Donald Trump har fyrt løs mot denne manglende pengebruken, både i forrige presidentperiode og mer nylig.

Rheinmetall-sjef Armin Papperger peker og viser under et besøk i fjor ved våpenprodusentens planlagte artillerifabrikk. Med på besøket var Danmarks statsminister Mette Fredriksen, Tysklands forbundskansler Olaf Scholz og Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius. Foto: FABIAN BIMMER / Reuters / NTB

Etter Russlands invasjon av Ukraina har investeringene blitt trappet opp. I tillegg har både europeiske land, USA og andre land bidratt med våpen, ammunisjon og mange milliarder i militær støtte til Ukraina.

Våpenprodusenter, som Rheinmetall og norske Kongsberg Gruppen, har tjent godt på dette. Våpenaksjer har steget kraftig, og ordrene fortsetter å bygge seg opp. Seneste mandag denne uken gjorde aksjene et hopp.

Aksjeanalytiker Vidar Skogset Lyngvær i Danske Bank følger Kongsberg-aksjen. Han mener «det siste tiåret med underinvesteringer innen forsvar i Europa kommer til å sørge for et sterkt ordreinntak i flere år fremover».

– Europa har sannsynligvis en lang vei å gå, og man må antagelig gjøre store endringer for å kunne få et bærekraftig forsvar, sa han til E24 tidligere denne uken.

– Lett å tenke veldig smalt

Økte forsvarsinvesteringer vil bidra til å trekke den økonomiske aktiviteten i Europa opp, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets. Hun har tidligere trukket fram at økte investeringer og offentlig pengebruk i Europa kan veie opp for negative konsekvenser av handelskrig.

– Én ting er for våpenindustrien, som er det mest åpenbare. Der er det masse etterspørsel allerede, og problemet er mer kapasiteten.

Men det er bare én del av historien, forklarer sjeføkonomen.

Opprustning skaper behov innen mange sektorer, med bygging, utdanning, økonomisk planlegging og mye mer. Det legger beslag på arbeidskraft. Ofte er det arbeidskraft som er attraktiv i mange sektorer, som ingeniører og økonomer. Fra før av er det lav arbeidsledighet og høy lønnsvekst mange steder i Europa.

Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Markets. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

– Det er lett å tenke veldig smalt. Jeg tror at en sånn type opprustning som man ser behov for nå vil merkes.

Tyskland er et eksempel på land der det kan komme endringer på langvarige økonomiske prinsipper. I Tyskland gjør grunnlovsfestede reglergrunnlovsfestede reglerTysklands føderale strukturelle budsjettunderskudd kan ikke overstige 0,35 prosent av landet årlige bruttonasjonalprodukt. Reglen ble vedtatt i 2009 etter finanskrisen for å hindre at gjelden økte mer i fremtiden. at myndighetene ikke kan ta opp gjeld for å dekke inn underskudd på statsbudsjettet.

– Det er ingen realistisk vei for Tyskland at dette skal tas igjen ved å kutte andre steder i budsjettene. Det er ingen vei unna å låne penger. Jeg har tro på at den regelen blir fjernet, justert eller omgått, sier Haugland.

– Vi har jo penger til det

For Norges del vil opprustning ha lignende effekter på økonomien, tror Haugland. En viktig forskjell er det likevel.

– Vi har jo penger til det, sier Haugland.

Sjeføkonomen har vanskelig for å se for seg at politikerne skal finne mange andre steder å kutte for å øke forsvarsinvesteringene. Hun tror heller at løsningen blir å bruke mer fra Oljefondet enn vi ellers ville gjort.

– Vi har ikke mangel på penger i Norge, men vi har mangel på arbeidskraft. Det vil ta arbeidskraftsressurser fra andre steder, sier Haugland.

Det vil igjen kunne bidra til å legge mer press på lønnsveksten og prisveksten, påpeker sjeføkonomen.