Opprøret som møtte virkeligheten

Før jul var Arbeiderpartiet å lese som en åpen bok. Stemningen var elendig, og irritasjonen rettet seg først og fremst mot den ansvarlige for elendigheten: Partileder og statsminister Jonas Gahr Støre.

Sentrale folk krevde hodet hans på et fat.

Nå har partiet klappet igjen boken, og satt lås rundt omslaget.

Noe har skjedd. En «topp motivert» Støre selv har satt inn støtet for å vise at han er partiets ubestridte øverstkommanderende. Han har intensivert representasjonsoppdragene, og han har skrudd på en sjarm som mange hadde glemt faktisk eksisterte.

Manøveren har gitt resultater. Prosentvis har partiet styrket seg på målingene, og Støre virker tryggere og mer offensiv i rollen enn på lenge.

Samtidig er mandatfordelingen stadig like mistrøstig for Ap og den rødgrønne siden som i skrekkmålingene sist høst.

Internt er man også fornøyd med at Sylvi Listhaug og Frp seiler opp som hovedmotstander, mens Erna Solberg og Høyre stadig oftere befinner seg på sidelinjen.

Det er iallfall slik mange i Ap ser det. Frp er en tydeligere motstander å forholde seg til. Retningsvalget blir tydeligere. Internt i Ap undres man over at Høyre, slik de ser det, har virket uforberedt på Frps store fremgang.

Mitt klare inntrykk er at opprøret mot Jonas Gahr Støre har avtatt i styrke, selv om ingenting er endelig avklart.

En del av dette skyldes Støres egne innsatser og kampvilje, men enda mer handler det om noe så digert som selve verdenssituasjonen.

Ja, det handler om Donald Trump.

Sakte, men sikkert siver det inn hos folk – og ikke minst i Arbeiderpartiet – at Trumps valgseier og maktovertagelse endrer alle spillereglene i internasjonal politikk.

Å avsette partiets – og landets – mest erfarne utenrikspolitiker mens dette skjer, gir liksom ikke særlig mening for andre enn de som er innsauset i Arbeiderpartiets aldri hvilende maktkamper.

Å kvitte seg med Støre kan skape mer forvirring blant velgerne enn å skape ny giv og energi – og flere Ap-velgere.

Sammensetningen av valgkomiteen frem mot landsmøtet 3. til 5. april gir ingen klar pekepinn hvor det bærer for Støre. Komiteen skal formelt starte arbeidet etter Aps landsstyremøte i Bergen 10. og 11. februar.

Men det er knapt en styrke for partiet at komiteen er betydelig større enn vanlig. At alle fylkene er representert viser at splittelsen er dyp og situasjonen uavklart.

At partitungvektere og Støre-lojalister som Rigmor Aasrud og Terje Aasland har fått plass i komiteen, sender et likevel signal om at de sentrale aktørene i dramaet har et visst grep om prosessen – som altså skal ledes av LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Men diskusjonene, både sentralt og lokalt, fortsetter, og ingenting kan sies for sikkert. Mye vil avgjøres på fylkesårsmøtene i februar og mars.

Som jeg skrev da opprøret var på sitt mest intense, vil det meste være avgjort i god tid før selve landsmøtet på Youngstorget i Oslo.

En kampvotering om ledervervet på landsmøtet er etter alle solemerker et helt uaktuelt scenario.

HOVEDMOTSTANDERE: Sylvi Listhaug og Jonas Gahr Støre, her på Solamøtet i Rogaland. Foto: Gisle Oddstad / VG

Slik verden ser ut nå, og gitt at partiet ikke får et nytt gallupsjokk, tror jeg likevel at det mest sannsynlig at Støre står han av, som det heter nordpå.

Med andre ord: Sjansen for at Jonas Gahr Støre blir gjenvalgt som partileder og statsministerkandidat i april synes større enn at han ikke blir det.

Slik den politiske situasjonen er i Norge per nå, må det en svært heftig mobilisering til for at regjeringen og den rødgrønne siden skal ha en sjanse til å vinne valget 8. september.

Men valg i Norge har det med å bli ganske jevne, og åtte måneder er som kjent en evighet i politikken.

I partiet er det en omforent forståelse om at Støre er ferdig som leder dersom de skulle tape valget.

Men skulle de, han, klare å snu opinionen og faktisk vinne i september, så snakker vi om et politisk comeback nesten uten sidestykke.

Iallfall på denne siden av Donald Trump.

Hør mer i VGs podkast Giæver & Gjengen!

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.