Regjeringen og forsvarsledelsen vurderer nå å anskaffe et mindre antall fregatter enn Stortinget har vedtatt. Det får VG bekreftet fra flere kilder i Forsvaret og i regjeringssystemet.
- Regjeringen vurderer å kjøpe færre fregatter enn Stortinget har vedtatt.
- Forsvaret fikk nylig godkjenning for to ekstra ubåter, til en nesten dobling av kostnadene.
- Rødt og MDG støtter en reduksjon i antall fregatter for å prioritere andre forsvarstiltak.
- Forsvarsekspert advarer mot kuttene og mener fem fregatter er et minimum.
Ifølge langtidsplanen for Forsvaret skal Sjøforsvaret få fem nye fregatter.
Opprustningen av Forsvaret er blitt langt dyrere, og sprenger rammene i planen som Stortinget enstemmig vedtok i 2024.
Regjeringen jobber nå med en revidert plan, sa forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) til VG i november.
Ifølge VGs opplysninger har forsvarssjefen, general Eirik Kristoffersen, prioritert flere ubåter aller høyest. Tirsdag vedtok Stortinget enstemmig, i tråd med forsvarssjefens råd, å anskaffe to ekstra ubåter.
Samtidig ble kostnadsrammen for ubåtkjøpet nær doblet, til 96 milliarder kroner. Fredag har Forsvarsmateriell skrevet kontrakt med det tyske verftet TKMS om de to ekstra ubåtene.
Dermed må det gjøres større kutt andre steder. Eller legge mer penger på bordet.
Fregatt-avtale inngått
En ny generasjon fregatter skal leveres av britiske BAE Systems, i en strategisk avtale mellom statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og hans britiske kollega Keir Starmer.
Starmer har anslått verdien av fregatt-avtalen med Norge til 10 milliarder pund, drøyt 130 milliarder kroner. Antallet fregatter er imidlertid ikke låst i den politiske avalen.
Ifølge VGs opplysninger vurderer Forsvarsdepartementet nå om Norge kan anskaffe færre enn fem fregatter, for å lande Forsvarets langtidsplan nærmere Stortingets ramme på 1624 milliarder norske kroner fram til 2036.
Ifølge VGs opplysninger har ikke regjeringen endelig bestemt om det skal gjøres endringer i fregatt-anskaffelsen.
Forsvaret vil ikke kommentere pågående interne prosesser.
MDG og Rødt: Kan kutte i antall
Stortinget vil få siste ord om dette, etter at regjeringen legger fram en revidert langtidsplan i løpet av våren.
Både Rødt og MDG argumenterer nå åpent for en reduksjon.
Bjørnar Moxnes (Rødt) advarer mot å øke rammen for langtidsplanen. Han vil heller gjøre skjerpede prioriteringer:
– Rødt står i stram giv akt og på geledd ved siden av forsvarssjefen, når han sier at Forsvaret har fått de midlene som skal til for å sikre norsk forsvarsevne, sier Moxnes til VG.
Rødt
Han sier dette om Rødts prioriteringer;
– Det aller viktigste er ubåtene, og vi støtter å kjøpe to ekstra. Deretter kommer de 28 standardfartøyene som vil være arbeidshestene langs verdens lengste kyst. Fregattene er den dyreste plattformen i hele forsvarsplanen, og vi er bekymret for vår evne til å bemanne hele fem fregatter.
– Vår forståelse er at vi kan få like mye forsvarsevne ut av tre fregatter med full bemanning, som om vi kjøper fem fregatter og ikke klarer å skaffe mannskap nok, sier Moxnes.
MDG la inn en merknad da Stortinget vedtok ubåt-utvidelsen, og uttalte at «kjøp av fregatter må gjennomgås kritisk for å vurdere om det er hensiktsmessig å redusere antallet».
MDG
– Vi trenger fregattene i fredstid. Men de er sårbare og kan tas ut med enkle midler. Og da er spørsmålet hvor vi får mest mulig avskrekking, sier MDG-leder Arild Hermstad til VG.
– Fem er et minimum
Men hovedlærer i sjømakt, Tor Ivar Strømmen på Sjøkrigsskolen, advarer mot fregatt-kutt:
– Fem fregatter er et minimum. Vi bør helst skaffe oss seks fregatter, sier Strømmen til VG.
Underviser ved Sjøkrigsskolen
– Om vi går ned i antall og anskaffer tre, vil vi i realiteten ha bare to fregatter tilgjengelig til enhver tid, i beste fall. Da vil vi ikke være i stand til å løse sentrale oppgaver i Nato, som å bidra til antiubåtkrigføring i Norskehavet og sikre tilgangen til havner og dermed etterforsyning av og forsterkninger til Norge, Sverige og Finland. Alt dette må gjøres samtidig, sier han.
Strømmen sier at fregattene er blitt enda viktigere i den nye sikkerhetspolitiske situasjonen, Og han fraråder kutt i den vedtatte strukturen:
– Vi trenger mer, og vi trenger alt raskere. Alt annet vil bety at vi går inn i fremtiden med et mindre handlingsrom. Da blir det større fare for krig, og større fare for at vi vil tape krigen, sier han.

2 hours ago
2









English (US)