Ønsker unntak fra EUs pantekrav

«Alle» har vært enige om at reglene vil være uheldige for Norge. Nå er det også nye toner fra klimaministeren.

PANTEMINISTER: Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen jobber nå for unntak fra EUs kommende panteregler. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

EUs nye regelverk for emballasje nærmer seg implementering. Med tiden vil det også bli innført i Norge som følge av EØS-avtalen.

Kravene om ombruk har skapt bekymring for det norske pantesystemet.

Nå bekrefter klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) at de prøver å slippe unna.

– Vi jobber med å undersøke hvordan reglene skal forstås. Vi ser blant annet på mulighetene for å få unntak fra ombrukskravet eller få kravet utsatt. Jeg har tro på at vi vil kunne komme frem til en god løsning, skriver han i en e-post til E24.

Var positiv

Det er nye toner fra statsråden. I motsetning til opposisjonspolitikere og næringsliv, har han tidligere uttrykt en positiv holdning til regelverket.

I fjor vår sa han følgende i Stortinget:

– Jeg forventer ikke at dette er slutten på det norske pantesystemet, ei heller at vi går mot en veldig krevende og dyr framtid – i utgangspunktet heller det motsatte. Dette er starten på en spennende videreutvikling.

Tidligere i år var saken oppe igjen. Da uttalte klimaministeren:

– Å øke ombruk av emballasje og redusere avfallsmengdene er en viktig del av omstillingen til en sirkulær økonomi. Dette står sentralt i regelverket, og jeg mener det er positivt med slike krav som bidrar til den sirkulære økonomien.

Gledelige toner

Erlend Fuglum i Bryggeriforeningen er glad for å høre at regjeringen nå jobber for unntak eller utsettelse.

– Dette er gledelige toner, og en mer offensiv holdning enn vi har sett tidligere, sier han til E24.

Etter omfattende lobbyarbeid i Brussel det siste året, har han nå noe mer håp om at det finnes en norsk løsning.

– Men det kreves politisk engasjement og involvering. Hvis Bjelland Eriksen nå går aktivt inn og bidrar til at floken løses, så er han allerede godt posisjonert i startblokka til kåringen av årets problemløser i 2026.

2,5 milliarder i året

Siden E24 omtalte saken for første gang for snart to år siden, har «alle» vært enige om at EUs krav til ombruk vil være uheldig for Norge.

Både drikke- og dagligvarebransjen frykter å bli tvunget tilbake til fortiden. Norge hadde tidligere et system med ombruksflasker, både i glass og i langt tykkere plast enn man bruker i dag, der flaskene ble vasket og brukt om igjen.

GAMLE DAGER: Tidligere kom brusen på flasker av langt hardere plast enn i dag, mens øl kom på glassflasker i tillegg til boks. Flaskene ble vasket og brukt om igjen. Foto: Ringnes

Dette gikk vi bort fra for 15 år siden. Nå brukes bokser, samt tynnere plastflasker som materialgjenvinnes. En fagfellevurdert studie har vist at dette er en mer klimavennlig måte å gjøre det på.

I tillegg vil det være fordyrende å gå tilbake til gamledager. Infinitum, som eier og drifter det norske pantesystemet, beregnet i fjor en merkostnad på 2,5 milliarder kroner.

1,8 milliarder er transport. Bruskasser og brett med flasker tar ifølge Infinitum syv ganger større plass enn de sammenknuste flaskene og boksene man håndterer i dag. I tillegg kreves det langt flere arbeidstimer på bakrommet.

Handelen frykter også å måtte bygge om butikker for å ha plass til stablene med flasker.

Også politikere har engasjert seg. Før jul i fjor vedtok et samlet storting at emballasjeforordningen må «gjennomføres på en måte som ivaretar det eksisterende norske pantesystemet».