Ønsker AI velkommen i klasserommet: – Det nytter ikke å snu ryggen til

3 hours ago 1

Mens noen lærere frykter AI-utviklingen, mener andre at teknologien kan brukes på riktig måte.

Nora Holm Aftret

Rapporterer fra Fredrikstad Oppdatert tirsdag 20. januar kl. 09:45

Lærerne Jan Eirik «JP» Paulsen og Ine Jørvum ser AI som en ressurs i skolen.
De sier AI kan tilpasse undervisning og hjelpe elever med dysleksi, samt minoritetsspråklige.
Elever er også positive til at AI kan være et verktøy for læring.
Førstelektor i digital kompetanse og leder i Elevorganisasjonen oppfordrer skolene til å teste ut, men være bevisst bruken av AI.

Ifølge VGS-elevene Hannah Lo Edvardsen (20) og Noah Norenberg (17) er en del lærere «redde» for å bruke AI, og ser på det som en trussel.

Flere lærere er bekymret for mer juks i skolen som følge av AI, og har gått tilbake til å bruke penn og papir.

Men på «AI-verkstedet», kontoret til Jan Eirik «JP» Paulsen og lærerkollega Ine Jørvum ved Glemmen vgs. i Fredrikstad, er tonen en annen:

– Vi må ikke ha berøringsangst, men heller tenke på hva vi vil bruke AI til. For det nytter ikke å snu ryggen til utviklingen.

AI-verktøy har masse potensial når det kommer til tilpasset opplæring, mener de to lærerne, som har vært pådrivere for å utvikle pedagogiske prateroboter til bruk i både undervisning og vurderingssituasjoner.

– Som lærer, med 30 elever, strekker man ikke alltid til. Men AI kan tilpasse språk, hjelpe dem som har dysleksi, støtte umotiverte elever, og til og med ta hensyn til hobbyer og interesser, sier Jørvum, som legger til:

– Jeg hadde en elev en gang som brukte AI for å sammenligne oppgaver med situasjoner fra spillet Fortnite.

Skolens «Botlab» er basert på teknologi fra ChatGPT, men en godkjent versjon med tanke på personvern, sier Paulsen. Foto: Gisle Oddstad / VG

På Glemmen vgs. er det både yrkesfag og studieforberedende linjer.

Brukes i ulike fag

Med praterobotene lærerne selv har promptet, kan elevene få hjelp i forskjellige fag, og med ulike oppgaver.

De brukes til alt fra en yrkescase til begrepsforståelse, forskningsprosjekter og oppgaveveiledning.

AI har også vist seg nyttig for minoritetsspråklige elever, deriblant Basila Nemr (27). Hun er opprinnelig fra Palestina, men kom til Norge fra Syria i 2016.

– Jeg bruker praterobotene for å forstå fagene bedre. Særlig lange tekster kan jeg gjøre enklere, og jeg kan få hjelp til å rette tekster og forberede meg til prøver, sier Basila.

AI-verktøyene hun bruker, kan forklare språklige feil ved å sammenligne norsk med elevenes morsmål.

– I klassene med norsk som annetspråk er det store individuelle forskjeller mellom elevene, og ofte sitter de med masse kunnskap på eget morsmål som de sliter med å få frem, sier Ine Jørvum, som er lektor i språkfag.

Synes du AI bør brukes mer i skolen?

aJa, helt klart!bJa, men vi må også være forsiktige.cNei, det synes jeg ikke.

– «Klipp og lim» er ikke greit

«JP» Paulsen, faglærer i norsk og samfunnskunnskap, tror skolene ofte velger «enten, eller» i møte med AI.

– Elevene kommer til å bruke AI uansett. Kanskje må vi tenke nytt om læring og skriving. Og dette ligger også i fremtidens arbeidsmarked.

Han får støtte fra påbygg-eleven Hannah Lo Edvardsen (20), som har brukt AI til å komme i gang med skriveoppgaver, og media-elev Noah Norenberg (17), som har brukt det til både filmprosjekt og fotooppdrag.

Men elevene vet hvor grensen går:

– «Klipp og lim» er ikke greit. Da lærer man ikke noe, sier Hannah.

– Jeg synes ikke man skal bruke AI til å generere bilder og film, for det tar vekk den kreative prosessen. Men jeg har brukt det til filmprosjekt, for å utvikle ideer, sier Noah.

– På hvilken måte da?

– Når du lager film har du gjerne tanker om en viss stemning du vil skape, og med AI kan jeg få tips til kameravinkler og bildeutsnitt.

– Er AI i noen tilfeller bedre enn læreren?

– Noen ganger ja. AI er bra på å forklare akkurat det jeg lurer på. Og kan gi svaret på noen sekunder.

Men målet er jo å få til et samarbeid, skyter lærer Jørvum inn.

– At elevene, ved hjelp av lærerens hjelp, kan vurdere AI-svar sammen med dem. For en språkmodell produserer tekst uten forståelse eller hensikt, og derfor er det vi som må tolke svaret, vurdere kvaliteten og avgjøre om det gir mening.

Hun og Paulsen holder AI-kurs for både elever og lærere, blant annet med vekt på kildekritikk og bevissthet rundt det at AI kan gjøre feil og vri og vende på innholdet.

– Mange vet ikke det, så det er viktig å snakke om. I stedet for å lukke øynene for at teknologien finnes, må vi heller samarbeide om løsninger, og tenke på når og hvordan vi skal bruke AI på en god måte, sier Paulsen.

– Nødt til å prøve det ut

Stine Malin Brynildsen er førstelektor i profesjonsfaglig digital kompetanse ved Høgskolen i Østfold, og har samarbeidet med lærerne på Glemmen vgs.

Hun mener det er viktig at skolene tester ut AI og gjør seg noen erfaringer.

– Heller det enn at de tenker «dette tar vi ikke i» eller utelukkende mener AI er fantastisk. For å forstå teknologien er man nødt til å prøve det ut og reflektere rundt bruken.

Stine Malin Brynildsen

Førstelektor i profesjonsfaglig digital kompetanse

Når det gjelder bruk av generativ AI i skolen, så finnes det ikke enkelt svar på hverken utfordringene eller mulighetene det bringer med seg, påpeker Brynildsen.

– Det er ikke nytt i debatten om digitalisering, men generativ AI har samtidig ført til så mange nye spørsmål vi nå må stille oss, som «hva er kompetanse nå?», «hva er skriving?» og «hva er læring?»

Generativ AI

Generative AI-modeller trenes opp ved at de «mates» med store mengder data, for eksempel tekst og bilder.
Basert på dette, kan modellene skape nye bilder (generere betyr «å skape»).
Et av de mest kjente eksemplene på generativ AI, er chatboten ChatGPT, som ble lansert av selskapet Open AI i november 2022.
En chatbot er et dataprogram som er laget for å etterligne en samtale med et menneske.
Det brukes ofte i kundeservice, for å svare på enkle forespørsler.
Med tid er chatbots blitt mer utviklet, og på få år har teknologien endret seg raskt.
Dette gjelder også for ChatGPT, som nå kan svare på, og analysere stadig mer komplekse spørsmål og oppgaver, samt lage mer avansert innhold, i både tekst og bilde.

Kilde: Store Norske Leksikon, Store Norske Leksikon, Khrono.

Ifølge Brynildsen, er elever både positive og skeptiske til AI.

– Noen elever er bekymret for å miste sin egen stemme, og at man i for stor grad lar AI gjøre jobben.

Martine Løkken Svendsen

Leder i Elevorganisasjonen

Martine Løkken Svendsen, leder i Elevorganisasjonen, mener AI kan være et godt verktøy, men at det må brukes med omhu og varsomhet.

– Faktum er: Vi blir ikke kvitt AI, og elevene har lyst til å lære mer om AI, hvordan det påvirker oss og hvordan det skal brukes.

Læringspotensial med AI

En ny rapport fra OECD viser at bruk av AI i skolen kan føre til økt læring:

Dersom det er klare pedagogiske formål bak bruken av AI, kan det fremme ferdigheter som kritisk tenkning, kreativitet og samarbeid.
AI-verktøy kan også gjøre undervisning mer engasjerende og motiverende. Elevene kan ha dialog med chatbots, stille spørsmål og få råd om hvordan komme seg videre dersom de står fast eller få tips om hvordan de kan lære mer.
Selv om AI-verktøy kan forbedre elevers prestasjoner på oppgaver, fører det ikke nødvendigvis til økt læring. Å overlate tenkearbeid til chatbots, kan føre til latskap og manglende engasjement, som på sikt kan redusere utvikling av ferdigheter, heter det i rapporten.
Rapporten anbefaler at AI brukes på en bevisst måte i skolen, med pedagogiske formål for å fremme læring. Og ikke som en erstatning for selvstendig tenkning og grunnleggende ferdigheter.

OECD-rapporten har sett på nyere forskning som utforsker sammenhengen mellom generativ AI og læring.

Kilde: OECD Digital Education Outlook 2026 – Exploring Effective Uses of Generative AI in Education.

Publisert: 20.01.26 kl. 09:08Oppdatert: 20.01.26 kl. 09:45

Read Entire Article