Omstridt skoleplan vedtatt – kan bli stoppet av staten

9 hours ago 2


Nå skal nemlig statsforvalteren undersøke om vedtaket kan være ulovlig.

Kravet om såkalt lovlighetkontroll blir fremmet av fem partier: Arbeiderpartiet, SV, MDG, Rødt og Partiet Sentrum.

Det skjedde samtidig som Oslos nye skolebehovsplan ble vedtatt i bystyret onsdag ettermiddag.

Barnets beste

Ifølge kravet er ikke «barnets beste» godt nok ivaretatt i planen.

Dermed er vedtaket i strid med både FNs barnekonvensjon og Grunnloven, påpeker Rødts Jorunn Folkvord.

– Vi mener at byrådet ikke har fulgt reglene. Det er ikke sånn at barns møte med demokratiet skal avgrenses til festtaler 17. mai, sier hun.

Jorunn Folkvord i bystyresalen.

Skolepolitisk talsperson i Rødt, Jorunn Folkvord.

Foto: Olav Juven / NRK

Borgerlig forlik

Vedtaket ble gjort med stemmene til Høyre, Venstre, Fremskrittspartiet og KrF.

De fire borgerlige partiene inngikk forlik i begynnelsen av desember.

Få saker har skapt så mye rabalder som forslaget som snur opp ned på skolehverdagen for mange tusen elever.

Ifølge byrådet må noe gjøres. Det blir nemlig færre elever i grunnskolen enn tidligere antatt. Og flere i videregående.

Dessuten må det ryddes plass til flere spesialklasser.

Skroter Myntgata

En stor endring i planene kom som en stor overraskelse i onsdagens møte.

Plutselig var det også flertall for å skrote planene om en ny videregående skole med 840 plasser i Myntgata ved Akershus festning.

Myntgata skole og flerbrukshall

Den planlagte videregående skolen i Myntgata blir skrinlagt.

Foto: Futhark arkitekter/Brick Visual/Oslobygg KF

– For en farse, sier Eivor Evenrud (Ap).

– Her har byrådet stått i to timer og snakket om at de vil legge ned Møllergata skole fordi de trenger videregående skoler. Og så bestemmer de seg for å stoppe hele den planlagte skolen.

Venstre Anna Dåsnes forsvarer skrotingen med at skolen ikke ville stått ferdig før tidligst i 2030-2032.

– Så en skole i Myntgata ville ikke ha løst det akutte behovet for vgs-plasser.

– Myntgata er et prosjekt med stor risiko. Vi stopper nå dette prosjektet før det løper løpsk, sier Dåsnes.

Store protester

Siden tidlig i vår har elever, lærere og foreldre protestert mot store endringer i skolekretser, vraking av planer om nye skoler, sammenslåinger og nedleggelser.

Først ville Utdanningsetaten legge ned fem skoler.

Siden er fire av dem reddet i tur og orden: Nordpolen, Trosterud, Maridalen og Sørkedalen.

Slutt etter 165 år

Men for Møllergata er det over og ut som barneskole – etter 165 år.

en gruppe mennesker som holder skilt og flagg

Elever fra Møllergata holder appell mot nedlegging. De ble ikke hørt av det borgerlige flertallet.

Foto: Knut Are Tornås / NRK

Allerede til høsten blir Møllergata videregående skole i stedet. Barna skal i stedet til Ila eller Lakkegata.

Møllergata er en av skolene som blir trukket spesielt fram i kravet om kontroll av lovligheten.

– Det mangler en konkret vurdering av hva tapet av det trygge, etablerte skolemiljøet Møllergata skole utgjør for dagens elever, heter det i kravet.

Det vises også til høringsrunden.

Der peker politiet og bydelen på at Møllergata skole har en stabiliserende og kriminalitetsforebyggende funksjon.

Nordpolen og Sagene

Andre endringer de rødgrønne mener strider med barns beste, er:

  • Ungdomstrinnene flyttes fra Nordpolen og Sagene til Voldsløkka og/eller Bentsebrua.
  • Ungdomstrinnet på 8-13-skolen F21 på Helsfyr skal flyttes til Brynseng.

– Når bystyret vedtar å legge ned og flytte på grunnskoler, gjør bystyret store inngrep i hverdagen til barna, sier Jorunn Folkvold i Rødt.

– Byrådet kan ikke behandle demokrati som om det var et valgfag, sier hun.

– Grunnleggende hensyn

Utdanningsbyråd Julie Remen Midtgarden (H) avviser at barnets beste har blitt ignorert.

En person står foran en murvegg med synlige murstein. Vedkommende har på seg en mørk jakke med knappelukking og en rød skjorte. Bakgrunnen inneholder kunstverk eller dekorasjoner som ikke er tydelige. Belysningen er dempet og gir et varmt inntrykk. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

Utdanningsbyråd Julie Remen Midtgarden (H).

Foto: Hallgeir Braastad / NRK

– Det er svært viktig for oss å ivareta alle elever, ansatte og foresatte som berøres av skolebehovsplanen og endringer på sin skole.

– Barnets beste har vært et grunnleggende hensyn i arbeidet med planen, sier skolebyråden.

Publisert 17.12.2025, kl. 14.22 Oppdatert 17.12.2025, kl. 14.53

Read Entire Article