Omstridt kraft fra land: Equinor vil droppe to prosjekter

Equinor vil droppe to prosjekter med kraft fra land, og sier at oljebransjen ikke vil nå kuttmålet for 2030. – Tiltakskostnaden blir for høy, sier Equinor-topp Kjetil Hove.

Equinor anbefaler å droppe planene om kraft fra land til Heidrun og flere andre felt, fordi det vil koste for mye. Foto: Elisabeth Sahl & Lizette Bertelsen, Woldcam / Equinor

Det har vært mye debatt om elektrifisering av olje- og gassanlegg de siste årene.

Flere partier frykter dyrere strøm på grunn av prosjekter som elektrifiseringen av Melkøya i Finnmark og planer om økt strømbruk på felt utenfor Trøndelag.

Nå kommer Equinor med nye anbefalinger om tre kommende prosjekter: Selskapet vil droppe to av dem av kostnadshensyn, mens ett skal modnes videre.

– Kort sagt: Vi anbefaler å stoppe elektrifiseringen av Haltenbanken og Tampen fordi tiltakskostnaden blir for høy, men å modne videre Grane-Balder, sier konserndirektør Kjetil Hove i Equinor til E24.

Dermed blir det trolig ingen elektrifisering av feltene Heidrun, Åsgard og Kristin på Haltenbanken utenfor Trøndelag og Snorre A og B i Nordsjøen.

Det oppgir selskapet i et brev som nå er sendt til Energidepartementet, og som E24 har sett.

– Ganske store kostnader

Equinor mener elektrifiseringsprosjektene er nødvendige for at oljebransjen skal kunne halvere utslippene innen 2030.

– Etter å ha modnet frem disse prosjektene ser vi at de vil ha ganske store kostnader, sier Hove.

I brevet til regjeringen peker Equinor på at tiltakskostnaden ikke er akseptabel, og at det er betydelig usikkerhet om den politiske viljen til å gjennomføre tiltakene.

Sentrale partnere i prosjektene er enige i Equinors vurdering om å droppe to av de tre prosjektene.

– Vi har også støtte fra Vår Energi og Petoro i denne anbefalingen, sier Hove.

– Hvorfor går dere videre med Grane-Balder?

– Det har en helt annen driver enn de andre to prosjektene, siden det også handler om å akselerere leveransene av gass til Europa og få ut mer olje. Dette handler ikke bare elektrifisering, det er et energiprosjekt.

Når ikke kuttmål

Droppes disse prosjektene, vil oljebransjen ikke nå målet om å kutte klimautslippene med 50 prosent innen 2030, ifølge Equinor-toppen.

– Vi vil ikke klare de 50 prosent utslippskuttene som bransjen har som mål. Som selskap vil Equinor trolig ligge på 45-47 prosent kutt i 2030, mens sokkelen som helhet trolig vil ligge på rundt 40 prosent, sier Hove.

– Hva tenker du om at dette vil bryte med Stortingets ønske?

– Det vi har blitt enige om er å etablere en plan for hva som trengs for å sikre 50 prosent utslippskutt, og det har vi gjort. Men når tiltakskostnaden er så høy, vil vi ikke anbefale å gå videre med det av bedriftsøkonomiske årsaker, sier han.

– Men det er mulig å gjøre dette, hvis Stortinget vil?

– Det er teknisk mulig.

Utslippene fra norsk olje- og gassindustri var ifølge SSB på 11 millioner tonn CO₂ i fjor, en nedgang på 480.000 tonn fra året før.

– Betydelig innsats

– Overlater bransjen nå klimaregningen til andre sektorer, når man ikke når kuttmålet?

– Vi har vist hva tiltakskostnaden vil være for å oppnå 50 prosent kutt innen 2030, og nå sier vi at vi ikke vil anbefale dette ut fra et bedriftsøkonomisk standpunkt, sier Hove.

– Vi mener for øvrig at bransjen de siste årene har gjort en betydelig innsats for å kutte utslippene.

Equinor gjennomfører for tiden elektrifiseringsprosjekter knyttet til feltene Snøhvit, Troll, Oseberg og Njord.

– Når bransjen ikke klarer å kutte 50 prosent, forventer dere ny debatt om andre tiltak som Stortinget kan pålegge bransjen?

– Det vil sikkert komme debatt. Vi har vært opptatt av å svare på hva som skal til for å oppfylle Stortingets anmodning om å kutte 50 prosent innen 2030.

Mye debatt om elektrifisering

Oljebransjen venter at strømbruken når en topp på 18 terawattimer (TWh) i 2032. Det tilsvarer om lag 11 prosent av norsk strømproduksjon.

Det er flertall i Stortinget mot videre elektrifisering, ifølge NTB.

– Er dere bekymret for debatten rundt oljebransjens bruk av kraft fra land?

– Det er ekstremt viktig med stabile og forutsigbare rammevilkår, sier Hove.

– Det er ikke tvil om at debatten i det siste har skapt usikkerhet rundt om det faktisk er politisk vilje til å gjennomføre Stortingets ønske fra 2020. Men for oss er bedriftsøkonomiske hensyn og tiltakskostnaden det viktigste.