Omkampene om Melkøya: Ber regjeringen ta grep

Finnmarks fylkesordfører Hans-Jacob Bønå (H) er bekymret for et hardt debattklima rundt kraft og Melkøya, og ber regjeringen ta grep for å berolige befolkningen. – Gjort en altfor dårlig jobb.

Illustrasjonsbilde av vindkraftverket Kjøllefjord, som ligger i Lebesby kommune i Finnmark. Foto: Christian Houge, Statkraft

Det har vært flere omkamper på Stortinget knyttet til kraftbehovet på Equinors gassanlegg på Melkøya i Hammerfest i Finnmark.

Denne uken endte den seneste omkampen med at prosjektet fortsetter som før.

Fylkesordfører i Finnmark Hans-Jacob Bønå (H). Foto: Høyre

Flere partier frykter økte strømpriser fra 2030, i tillegg til fortsatt konflikt rundt statens planer om vindkraft og kraftlinjer i regionen.

– De stadige omkampene bidrar bare til knallharde debatter, og bidrar absolutt ikke til å skape et godt Finnmark, sier Finnmarks fylkesordfører Hans-Jacob Bønå (H).

– Jeg syns Arbeiderpartiet har gjort en altfor dårlig jobb med å få frem realitetene i sin kraftpolitikk, sier han.

Han påpeker at Equinor har fått konsesjon og kraft på Melkøya, mens det var regjeringen som skulle sørge for at det var nok strøm.

– Nå må Ap begynne å samle trådene og ta grep. Jeg føler at Finnmark står helt ufrivillig i limbo. Det er forferdelig å se den knallharde debatten på Facebook og i debattfeltene. Det er et stort behov for avklaringer.

– Kunne bidratt til å berolige

Bønå frykter at det blir skapt et inntrykk av at hele Finnmark skal dekkes av vindmøller. Hele 11 konsesjonssøknader ligger nå til behandling.

– Faktum er at det kun kommer til å bli gitt konsesjon til to, eller maks tre vindparker, sier han.

– Det blir altså ifølge den planen ikke vindmøller overalt, slik noen skremmer med, og får folk til å tro på.

Høyre-politikeren mener det er naturlig at folk blir både sinte og skremte når de stadig hører advarsler om rådyr strøm fra 2030.

– Det er Arbeiderpartiets ansvar å svare ut og redegjøre for hva vi faktisk må forvente oss. Og her forventer jeg at man er 100 prosent ærlig og redelig på hva vi kan forvente oss, sier Bønå.

Han mener regjeringen kunne ha forsikret befolkningen om at de vil få Norgespris på strømNorgespris på strømNorgespris er en støtteordning som gir fast strømpris på 40 øre kilowattimen (før avgifter og nettleie) for husholdninger og hytter, og som skal vare frem til utgangen av 2029. Så langt er det i Sør-Norge at strømprisene har vært høyest og flest har tegnet Norgespris. eller lignende for å unngå høye strømpriser fra 2030. I tillegg bør man forsikre om at regionens fritak for elavgift og merverdiavgift fortsetter, mener han.

– Det kunne bidratt til å berolige befolkningen.

Dette er Equinors anlegg på Melkøya, hvor gass fra Snøhvit-feltet kjøles ned for å bli sendt med skip til Europa. Fra 2030 skal anlegget erstatte lokalprodusert gasskraft med ren strøm fra det norske kraftsystemet, for å forlenge anleggets levetid og samtidig kutte utslipp. Foto: Jørgen Braastad / VG

Venter videre konflikter

Sametinget har saksøkt staten fordi de mener Melkøya-prosjektet utløser behov for utbygging av vindkraft og kraftlinjer i Finnmark. De mener at Sametinget ha burde vært konsultert på forhånd.

– Så lenge disse spørsmålene ikke er avklart på en rettssikker måte, ligger det an til videre konflikter, sier sametingspresident Silje Karine Muotka til E24.

Sametinget tapte saken i tingretten. Ankesaken skal opp i lagmannsretten i september.

– Erfaringen er at når rettigheter og konsekvenser ikke blir håndtert tidlig i prosessen, blir motsetningene sterkere senere, sier Muotka.

Sametingspresident Silje Karine Muotka, her under prinsesse Ingrid Alexandras besøk til Sametinget i slutten av januar. Foto: Fredrik Varfjell / NTB

– Går enda saktere nå

I 2023 varslet regjeringens planer om å bygge ut kraftlinjer og nok kraft til å dekke Equinors behov på Melkøya fra 2030. Allerede da var fylkesordfører Bønå skeptisk.

– Jeg syns det virker som det går enda saktere nå. Det er fantastisk svakt at man ikke klarer å gire opp og holde det kraftløftet man ga i 2023, sier han.

Han sier det tok rundt tre år å planlegge en linje som nå bygges fra Balsfjord i Troms til Skaidi i Finnmark, mens det skal ta rundt syv år å planlegge en ny linje fra Skaidi i Vest-Finnmark til Øst-Finnmark, som blant annet skal legge til rette for mer vindkraft.

– Statsministeren og energiministeren lovet ny linje til 2030. NVE har derimot snakket om 2032, og i det siste har de slått fast at det ikke blir før 2034. Det betyr i så fall at regjeringens kraftløfte kan ta minst 11 år å gjennomføre, sier Bønå.

– Hadde bare gått til andre

Leder Mani Hussaini (Ap) i Stortingets energi- og miljøkomité er fornøyd med at Stortinget endte med å ikke frigi kraften som er satt av til Equinor på Melkøya.

– Forslaget som lå an til å få flertall ville etter alle solemerker vært ulovlig, sier han.

– Og hvis man hadde fratatt Equinor og partnerne kraften, hadde kraften sannsynligvis bare gått til andre aktører som står i kø, for det meste datasentre lenger sør i Nord-Norge. Så dette ville ikke løst eventuelle bekymringer rundt fremtidige strømpriser, sier han.

Hussaini sier at regjeringen har gitt et kraftløfte til Finnmark og Nord-Norge fordi det trengs mer industriutvikling og arbeidsplasser.

– Målet er at vi rundt 2030 vil ha fått på plass mer nett og mer kraft, sier han.

– Bekymringen gjelder at dette ikke kommer på plass innen 2030?

– Vi har høyt trykk på konsesjonsprosessene, samtidig som det skal være gode prosesser. Det er viktig å knytte Øst-Finnmark og Vest-Finnmark sammen med nettforbindelser, og det er 11 vindkraftprosjekter som er i prosess med å søke konsesjon, sier Hussaini.

Leder Mani Hussaini (Ap) i Stortingets energi- og miljøkomité. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Ønsker lave strømpriser

Hussaini vil ikke umiddelbart love å oppfylle fylkesordførerens ønske om å berolige befolkningen med at Finnmark ikke skal teppelegges med vindkraft, og at høye strømpriser skal unngås.

– Vårt utgangspunkt er at vi skal ha lave og stabile strømpriser over hele landet, sier Hussaini.

Han sier at regjeringen ønsker å få på plass kraftlinjen til Øst-Finnmark og gjøre det attraktivt for kommuner å se på kraftprosjekter nettopp for å sikre dette konkurransefortrinnet.

– Hadde vi sagt at vi skulle elektrifisere Melkøya uten dette, ville jeg forstått bekymringen, sier Hussaini.

Han sier at Ap tar behovet for mer kraft og mer nett i Nord-Norge på alvor.

– Det bygges nye linjer for å sikre økt kraftflyt til Finnmark. Når linjene er ferdige, er ingrediensene på plass for å bygge ut mer kraft og sikre fortsatt industriutvikling og lave priser i regionen, sier han.