Oljekrisen lammer verden

«Hør her, jeg er en fattig arbeider. I tillegg til bussbilletten må jeg kjøpe klær og slikt til barna. Så mye penger har gått til reisen. Jeg forstår ikke hva jeg skal gjøre videre», sa Zeb til Arab News i forrige uke.

Han var på vei hjem til landsbyen i anledning Eid-feiring i Pakistan.

Mange fattige pendlere i landet ble nødt til å velge: Kjøpe en dyr billett og reise hjem, eller sende pengene hjem så familien fikk en feiring.

Krigen i Midtøsten rammer hardt, og langt utover krigsområdet.

Verden står i en av historiens verste energikriser – oljeprisene har skutt i været.

Det er enorme transport- og produksjonsproblemer fordi bombene faller over de oljeproduserende landene i Gulfen.

USA og Israels krig mot Iran har ført til at sistnevnte har stengt Hormuzstredet i Persiabukta.

Denne kritiske geografiske flaskehalsen er det en femtedel av verdens olje må gjennom.

Der gasskrisen etter Ukraina-krigen rammet Europa hardest, har oljekrisen vi nå står i sendt sjokkbølger over hele verden.

Særlig i Asia er krisen total – fordi 90 prosent av oljen som fraktes ut av Hormuzstredet går til land i Asia.

KAOTISKE TILSTANDER: Dager etter at Iran-krigen startet så det slik ut utenfor en bensinstasjon i Karachi i Pakistan. Dette bildet er tatt 7. mars i år. Foto: RIZWAN TABASSUM / AFP / NTB

Allerede 10. mars, dager etter at USA og Israel gikk til angrep på Iran, måtte Pakistan beordre en nedstenging av samfunnet.

Ikke så ulikt det vi så under coronapandemien.

80 prosent av landets energi blir importert fra Gulfen. Gass og bensin må rasjoneres i det allerede økonomisk skakkjørte landet.

Skoler er stengt. Alle arbeidsplasser, bortsett fra kritisk infrastruktur, er beordret til å sette halvparten av arbeidsstokken til å jobbe hjemmefra, og det er innført en firedagers arbeidsuke.

60 prosent av den offentlige bilparken er tatt ut av drift, og det innføres 20 prosent budsjettkutt for statlige institusjoner.

Pakistan er i krise.

Det samme er land som Bangladesh, Sri Lanka, Filippinene, Jordan, Egypt og Etiopia.

Bangladesh importerer 95 prosent av sin energi, og Sri Lanka får 60 prosent av energien fra Gulf-landene.

Begge har innført rasjonering; førstnevnte har stengt universitetene, mens sistnevnte har innført onsdagsfri.

UNNTAKSTILSTAND: 25. mars innførte den filippinske presidenten Ferdinand Marcos Jr. unntakstilstand i landet grunnet økende drivstoffpriser i kjølvannet av krigen i Midtøsten. Foto: Ezra Acayan / Reuters / NTB

I Filippinene er det innført unntakstilstand. De fattigste er hardest rammet, og sjåfører har mistet halvparten av levebrødet.

«Hvis dette fortsetter, vil det definitivt ta livet av oss og våre familier», sier en yrkessjåfør til BBC.

India, på sin side, er avhengig av flytende petroleumsgass (LPG) til matlaging. 67 prosent av denne gassen kommer fra Gulflandene.

Mangel på gass har ført til panikkjøp og hamstring. De fattigste har måttet ty til ved og kull.

Det er innført rasjonering; private husholdninger prioriteres, og hotell- og restaurantnæringen står overfor en krise.

Flere selskaper har innført «BYOF»: Bring your own food, altså å ta med matpakke på jobb, for å spare gass.

Også Sør-Korea, et av verdens mest importavhengige industriland, rammes hardt.

Befolkningen er beordret til å dusje mindre, lade mobilen på dagen og bileiere får kun fylle bensin etter en rotasjonsordning basert på registreringsnummeret.

Per nå er det drivstoff som er den akutte krisen.

Om litt kan verden stå overfor noe enda verre – en matkrise.

Rundt en tredjedel av verdens handel med kunstgjødsel, særlig nitrogenbasert gjødsel, går gjennom Hormuzstredet.

Slik gjødsel er avgjørende for moderne jordbruk.

Når trafikken nå mer eller mindre er stoppet opp, rammes tilgangen.

Resultat: Prisene skyter i været.

FN advarer mot konsekvensene.

Når gjødsel blir dyrere og vanskeligere å få tak i, kan bønder redusere produksjonen. Det vil gi lavere avlinger og høyere matpriser. Effekten vil forsterkes over tid.

Dette vil ramme de fattige og importavhengige landene hardest.

Et annet problem er transport av mat som allerede står klar på lager.

Land som Tanzania og Kenya opplever nå at matvarer som avokado og te råtner på lager fordi det ikke finnes skip til å frakte produktene østover for bearbeiding eller nordover for salg.

RAMMER FATTIGE: Den kraftige prisøkningen på drivstoff har ført til at de aller fattigste må bruke ved til matlaging. Bildet er tatt i Cox’s Bazar i Bangladesh 12. mars i år. Foto: Stringer / Reuters / NTB

Vi har ikke sett noe tilsvarende siden 1973 da arabiske oljeproduserende land innførte oljeembargo mot vestlige land.

Også den gang var det som følge av krig i Midtøsten.

Da tok kong Olav kollektivtrafikk sammen med resten av befolkningen grunnet bensinmangel.

Nå er Norge igjen rammet, men på langt nær så hardt som resten av verden.

Mens vi merker krisen på lommeboken, merker andre den på kroppen.

Når gjødselen stopper opp, stopper maten.

Krisen i 1973 endret Vesten for alltid. Krisen i 2026 kan bli langt mer global – og langt mer brutal.

Spørsmålet er ikke lenger om vi har råd til å kjøre bil.

Spørsmålet er om verden har råd til denne krigen.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.