Oljefondssjef Nicolai Tangen tjente 7,6 millioner kroner i fjor

Oljefondssjefen tjener ikke mest hos fondet.

Nicolai Tangen på Oljefondets kontorer i New York. Foto: Agaton Strom / E24

Oljefondet og Norges Bank har begge kommet med årsrapporter for 2025 tirsdag.

Der kommer det frem at oljefondssjef Nicolai Tangen tjente 7,6 millioner kroner i fjor. Det er opp fra 7,4 millioner i 2024.

Året før, i 2024, hadde Tangen en lønn på 7,4 millioner kroner.

Les også

Forvalter advarer: – Teknologi er aldri et solid veddemål

Tangen er ikke den som tjener mest i ledergruppen til Oljefondet. Det gjør de to som leder aksjeinvesteringene.

Daniel Balthasar og Pedro Furtado Reis hadde begge en fastlønn på 13,4 millioner kroner, og en prestasjonslønn på i overkant av 1,6 millioner kroner.

Sentalbanksjef Ida Wolden Bache tjente 2,86 millioner kroner i fjor, ifølge Norges Banks årsrapport. Det er opp fra 2,56 millioner i 2024.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Oljefondet oppgir to ulike tall for lønnen til Tangen i to ulike tabeller i årsrapporten, både 7,6 millioner og 7,17 millioner. Norges Bank oppgir sistnevnte for Tangen i sin årsrapport.

E24 har kontaktet Oljefondet for en oppklaring om hvilket tall som gir det beste bildet av Tangens lønn, men kommunikasjonsavdelingen har foreløpig ikke svart.

«Sterk avkastning» – slo ikke markedet

2025 ble nok et år med verdistigning for Oljefondet. I fjor fikk fondet en avkastning på 2.362 milliarder kroner, eller 15,1 prosent.

Fondet gjorde det noe dårligere enn handlelisten det sammenligner seg med (den såkalte referanseindeksen). Fondets avkastning var 0,28 prosentpoeng svakere enn referanseindeksens avkastning.

Fondets verdi økte imidlertid bare med 1.526 milliarder kroner i fjor. En sterkere krone bidro isolert sett til å senke fondets verdi med 1.155 milliarder kroner

– Fondet fikk en svært sterk avkastning i 2025. Aksjer innen teknologi, finans og materialer utmerket seg og ga et betydelig bidrag til den samlede avkastningen, sa Tangen da avkastningen ble presentert i januar.

Verdien til fondet passerte første gang passerte 21.000 milliarder i oktober og har doblet seg på bare seks år. Per i dag er fondet verdt rett under 21.000 milliarder.

Oljefondet er investert i tusenvis av selskaper verden over, i tillegg til rentepapirer, eiendom og unotert infrastruktur for fornybar energi, som havvind.

Israel-utelukkelser

Det har vært et begivenhetsrikt år for Oljefondet.

Israel-investeringene, i lys av krigen i Gaza, ble den store saken.

I sommer fikk Oljefondets investeringer i Israel enorm oppmerksomhet på grunn av krigen på Gaza. Det førte til at Oljefondet avsluttet samarbeidet med tre israelske forvaltere, og Norges Bank ekskluderte en rekke selskaper som var involvert i Israel, etter tilråding fra Etikkrådet.

Oljefondets etikkråd ble senere satt på pause av Stortinget, etter initiativ fra finansminister Jens Stoltenberg.

Bakgrunnen for dette er blant annet at Stoltenberg fryktet utelukkelser av amerikanske tek-giganter, etter at anleggsmaskinprodusenten Caterpillar ble utelukket i august. Flere amerikansk toppolitikere som støtter Trump gikk hardt ut mot Oljefondet etter utelukkelsen av Caterpillar.

Det er satt ned et utvalg som skal gjennomgå det etiske regelverket.

Les også

Oljefondssjefen: – Jeg er bare en ydmyk tjener