Oljefondets etikk-pause: – Litt i sjokk

Amnesty og Norsk Folkehjelp er kritiske til stansen i Oljefondets etiske utelukkelser. – Uheldig, sier Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp.

Finansminister Jens Stoltenberg vil lage nye etiske regler for Oljefondet, og i mellomtiden skal selskaper ikke utelukkes etter de etiske retningslinjene. Flere organisasjoner er svært kritiske til grepet. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Siden 2004 har Oljefondet solgt seg ut av en rekke selskaper av etiske hensyn, eller satt dem på en observasjonsliste (se nederst i saken).

Men i minst ett års tid fremover skal ikke fondet selge seg ut av noen selskaper av etiske grunner.

Politisk rådgiver Astri Sjoner i Amnesty. Foto: André Børke / Amnesty

Stortinget har satt de etiske eksklusjonene på pause mens finansminister Jens Stoltenberg lager nye etiske regler.

Fondet kan fortsatt selge seg ut av selskaper av finansielle grunnerav finansielle grunnerOljefondet kan fortsatt gjøre risikobaserte nedsalg, men etiske utelukkelser er satt på pause. Finansdepartementet skriver følgende i stortingsmeldingen om Oljefondet for 2025: «I motsetning til utelukkelser etter de etiske retningslinjene, er risikobaserte nedsalg finansielt motiverte. Som for andre aktive investeringsbeslutninger, offentliggjør Norges Bank generelt ikke begrunnelser for, eller detaljer om, slike nedsalg, ut fra hensynet til fondets finansielle interesser.», men i slike tilfeller får offentligheten normalt ikke vite hvilke selskaper det gjelder.

Politisk rådgiver Astri Sjoner i Amnesty er kritisk.

– Det er svært problematisk. Utviklingen har tatt alle på sengen. Folk er litt avventende og kanskje litt i sjokk. Fra et menneskerettsperspektiv er dette meget problematisk. Mange har sett til Oljefondets etiske arbeid, og nå stanses det over natten. Det er et stort tilbakeslag, sier hun til E24.

– Dette gir et signal om at profitt er viktigere enn etikk og menneskerettigheter, sier Sjoner.

– Ikke forventet

Pausen i Oljefondets etiske utelukkelser har blitt kritisert av rådets tidligere leder Johan H. Andresen, av Storebrand, av MDG og av Redd Barna.

– Vi synes at det er uheldig at en sentral komponent av det etiske rammeverket blir satt på vent, sier generalsekretær Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp.

Organisasjonen ønsker å forsterke det etiske rammeverket i Oljefondet knyttet til investeringer i selskaper med folkerettsstridig virksomhet.

Johansen ønsker velkommen den varslede gjennomgangen av etikken i fondet.

– Men vi hadde ikke forventet at man skulle svekke rammeverket ved å sette Etikkrådet i bero mens man holder på med gjennomgangen, sier han.

– Det hviler nå et stort ansvar på Norges Bank for å opprettholde et høyt etisk fokus i utredningsperioden, legger han til.

Et utvalg skal gjennomgå de etiske reglene og levere en rapport i oktober 2026, som så skal på høring. Det vil si at et nytt regelverk trolig ikke er på plass før i 2027.

Generalsekretær Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp, her sammen med Jørn Eggum (t.v.) og Jonas Gahr Støre (t.h.). Foto: Terje Pedersen / NTB

– Ansvarsløst og korttenkt

4. november vedtok Stortinget å stanse Etikkrådets anbefalinger om utelukkelse og observasjon inntil videre.

Regjeringen fikk samtidig beskjed om å sikre at Oljefondets investeringer ikke bryter med Norges folkerettslige forpliktelser.

Stortinget stilte også følgende krav:

«I påvente av nytt rammeverk bes regjeringen sørge for styrket aktsomhet og raskere reaksjon i situasjoner der forutsetningene for fondets investeringer i et land endres vesentlig i løpet av kort tid, for eksempel som følge av krig.»

– Vi kan ikke se at regjeringen har fulgt opp dette, sier Sjoner.

– Det følger av styrket aktsomhet at man skal ha mulighet til å selge seg ut av selskaper som ikke klarer eller ønsker å minimere risikoen for medvirkning. NBIMNBIMNorges Bank Investment Management er den delen av sentralbanken som forvalter Oljefondet på vegne av Finansdepartementet og det norske folk har per i dag veldig begrenset adgang til å selge seg ut av selskaper på egen kjøl, slik vi tolker det.

Signaleffekten er problematisk, mener hun.

– Når man setter Etikkrådet i bero, løper man en daglig risiko for at Norges investeringer bidrer til å forverre krigsforbrytelser og brudd på menneskerettighetene, sier hun.

– Det vil fortsette selv om Stortinget og regjeringen har valgt å lukke øynene og stikke hodet i sanden. Dette fremstår som ansvarsløst og korttenkt.

Utelukket ti selskaper i år

I år har ti selskaper blitt utelukket fra Oljefondet av etiske hensyn, etter råd fra Etikkrådet. Blant disse er Eramet, RLX Technology, Caterpillar og flere israelske banker (se faktaboks).

Tre selskaper er satt til observasjon, Fincantieri, Toronto-Dominion Bank og RWE, sistnevnte etter å ha vært utelukket i en periode.

I fjor ble 14 selskaper utelukket fra fondet av etiske hensyn.

«Formålet med de etiske retningslinjene er å unngå at fondet er investert i selskaper som forårsaker eller medvirker til alvorlige krenkelser av grunnleggende etiske normer», skrev Finansdepartementet i stortingsmeldingen om Oljefondet i 2025.

«Etikkrådets tilrådinger bidrar til en åpenhet om etiske vurderinger som er unik i internasjonal sammenheng», skrev departementet.

Men nå er disse rådene og vurderingene satt på pause. Finansminister Jens Stoltenberg vil ha nye regler av frykt for at fondet skal utelukke store teknologiselskaper.

– Det sender et signal til omverdenen om at etikk er et spørsmål som er åpent for diskusjon, sier Raymond Johansen.

– Når verdens største statlige fond med en verdi på over 20.000 milliarder kroner stiller spørsmål ved om man kan tjene nok penger og samtidig ha et høyt etisk fokus, er det urovekkende. Vårt svar på en tilspisset verdenssituasjon kan ikke være å senke terskelen for å investere våre felles sparepenger i folkerettsbrudd og masseødeleggelsesvåpen.

Kan gjøre finansielle nedsalg

E24 har spurt Finansdepartementet hvordan fondet skal kunne oppfylle Stortingets vedtak om «styrket aktsomhet og raskere reaksjon» uten å kunne gjøre utelukkelser etter de etiske retningslinjene.

Departementet svarer at det har videreformidlet kravet i et brev til Norges Bank og Etikkrådet.

«Det betyr konkret at departementet forventer at Norges Bank og Etikkrådet må øke aktsomheten i sitt arbeid og gå raskere gjennom fondets investeringer», skriver Finansdepartementet til E24.

Departementet venter at Norges Bank vurderer behov for eventuelle tiltak i forvaltningen, også knyttet til eiendeler utenfor referanseindeksenreferanseindeksenreferanseindeksen er en oversikt over selskaper hvor fondet normalt skal være investert, og det er begrenset hvor mye fondet kan avvike fra denne og bruk av eksterne forvaltereeksterne forvaltereen del av Oljefondets aksjer og eiendeler er forvaltet av eksterne aktører på oppdrag fra Norges Bank.

«Som vi så i august, kan dette også innebære at Norges Bank velger å selge seg ut [av] selskaper, innenfor rammene i sitt mandat», skriver departementet.

E24 spør om dette betyr at fondets verktøy er begrenset til dialog, stemmegivning og nedsalg av finansielle grunner, tross Stortingets krav om «raskere reaksjon» i situasjoner som krig.

«Hva som vil være hensiktsmessig respons i ulike situasjoner må vurderes i hvert enkelt, konkrete tilfelle», svarer Finansdepartementet.