Oljefondet i hardt vær: Derfor ble det bråk

1. Hva har skjedd?

På Politisk kvarter i NRK tirsdag ble statsminister Jonas Gahr Støre konfrontert med opplysningene i en sak fra Aftenposten, som viste at oljefondet hadde kjøpt seg inn i holdingselskapet til Beit Shemesh Engines Ltd.

Selskapet vedlikeholder kampfly for det israelske militæret. Frifagbevegelse omtalte disse investeringene 2. juli.

– Jeg blir veldig urolig når jeg ser det, svarte Støre, og la til at han hadde tatt kontakt med Norges Bank for å finne ut hva situasjonen er.

Så tok det fyr i det politiske Norge: Venstre krevde at oljefondet burde trekke seg ut av alle investeringer i Israel, Rødt krevde ekstraordinært stortingsmøte om saken og MDG krevde at oljefondssjef Nicolai Tangen skulle trekke seg.

Da finansminister Jens Stoltenberg møtte pressen tirsdag ettermiddag, sa han at han har bedt Norges Bank og Etikkrådet om en ny vurdering av oljefondets investering i israelske selskaper.

Regjeringen har gitt oljefondet og Etikkrådet frist til 20. august på å ferdigstille en gjennomgang av fondets investeringer i Israel.

Norges Bank har varslet en oppdatering om oljefondets investeringer i Israel tirsdag neste uke.

2. Hvorfor er denne investeringen omstridt?

Beit Shemesh Engines Ltd. er et selskap som produserer og vedlikeholder motordeler til sivile og militære fly.

Selskapet lager også små motorer som brukes til både droner og kryssermissiler. Israels flyvåpen er en viktig kunde.

Oljefondet kjøpte seg inn i selskapet i 2023 og kjøpte seg ytterligere opp i 2024. På ett år styrket selskapets resultat seg med 78 prosent.

Selskapet skrev selv i årsrapporter at veksten blant annet skyldes økt aktivitet på grunn av krigen på Gaza.

I kjølvannet av avsløringen har medier omtalt at oljefondet har eierandeler i israelske selskaper som produser kameraer til droner og en matvarekjede med butikker på det israelskokkuperte Vestbredden.

Investeringene har blitt anklaget for å bryte med oljefondets etiske retningslinjer fordi de medvirker til Israels brudd på folkeretten.

3. Hvem bestemmer hvor oljefondet skal investere?

Siden 2004 har oljefondet vært underlagt etiske retningslinjer. Retningslinjene er et sett av kriterier som brukes i vurderinger av investeringer i selskaper.

Om selskapers adferd eller produkter strider mot de etiske retningslinjene, kan de bli inkludert i oljefondets eksklusjonsliste.

Det gjelder blant annet selskaper som produserer tobakk, våpen, cannabis eller bryter med grunnleggende humanitære prinsipper.

Det er Etikkrådet som vurderer om selskaper skal ekskluderes eller settes under observasjon.

Oljefondets investeringer følger i all hovedsak av den såkalte referanseindeksen som er fastsatt av Finansdepartementet. Den består av globale indekser for aksjer og obligasjoner.

Aksjeindeksen som oljefondet følger heter FTSE Global All Cap. Det er en global aksjeportefølje som investerer i små og store selskaper verden over.

Utover det har oljefondets forvaltere en mulighet til å inkludere selskaper utenfor indeksen i fondets portefølje. Opptak av nye selskaper er underlagt såkalte aktsomhetsvurderinger.

Slike vurderinger gjøres både før og etter investering, og dreier seg om selskapet kan medvirke til betydelig skade på samfunn og/eller miljø.

Jusprofessor Hans Petter Graver sier at disse vurderingene skjer på et overordnet nivå:

– De ser på bransjer, områder og typer av virksomhet. Men de går ikke detaljert inn og ser på enkeltselskaper, med mindre de da har særlige oppfordringer til det.

4. Hvor går den etiske grensen?

I 2024 gjorde Etikkrådet en vurdering av Beit Shemesh' salg av flymotorer – og konkluderte med at det ikke var grunnlag for utelukkelse.

– Ble det vurdert om de kunne levere både til sivile og militære fly?

– Det ble ikke diskutert. Det ble sett på som et generisk produkt, svarer rådsleder Svein Richard Brandtzæg.

Et typisk generisk produkt kan være skruer og muttere, og fører ikke til utelukkelse, selv om det blir brukt militært.

Da det denne uken ble bredt omtalt at Beit Shemes også vedlikeholder motorer for israelske kampfly, ble saken mer alvorlig, ifølge Brandtzæg.

Våpen som knyttes til menneskerettsbrudd skal utelukkes, men oljefondet kan investere i våpenproduksjon

Tidligere leder i Etikkrådet Ola Mestad sier vurderingen til Etikkrådet om hva som er medvirkning har vært den samme hele tiden. Men situasjonen på Gaza er forandret. Det kan skape flere tvilstilfeller.

– Hvis en flydel er spesialtilpasset et militærfly, så vil det ligge veldig nær (grensen) når det er en krigssituasjon: At det er, eller kan være, medvirkning til folkerettsbrudd, sier Mestad til NRK.

5. Hvor mye har oljefondet investert i Israel?

Ved utgangen av 2024 hadde oljefondet investert 22,2 milliarder kroner fordelt utover 65 israelske selskaper, ifølge oljefondets offisielle oversikt.

Dette utgjør en relativt liten andel av fondets totale investeringer som er på 19.000 milliarder.

6. Hva visste Finansdepartementet?

30. juni: Gruppen Historikere for Palestina sendte en rapport til Finansdepartementet og Etikkrådet. Rapporten har kartlagt 64 israelske selskaper som oljefondet investerer i. Rapporten peker på at minst 30 av selskapene medvirker til brudd på folkeretten eller Israels okkupasjon av Palestina.

2. juli: Frifagbevegelse publiserer en sak om oljefondets investeringer i Beit Shemesh Engines og dronekamera-produsent Next Vision Stabilized Systems. Statssekretær Torgeir Michaelsen (Ap) i Finansdepartementet svarer at Norge ikke er investert i «selskaper som medvirker til at stater begår grove krigsforbrytelser».

4. august: Aftenposten publiserer en sak om oljefondets investering i Beit Shemesh Engines, som leverer motordeler til det israelske militæret. Saken vekker sterke reaksjoner.

5. august: Finansminister Jens Stoltenberg ber Norges Bank og Etikkrådet om en redegjørelse for investeringene i israelske selskaper, med frist 20. august.

7. Hva kan skje videre?

MDG, SV, Venstre og Rødt har tatt til orde for å trekke oljefondets investeringer ut av Israel.

Det er ikke flertall på Stortinget for dette.

Flere har pekt på svakheter ved oljefondets retningslinjer ved at de ikke stiller strengere krav til undersøkelse av selskaper før oljefondet kjøper seg inn.

De kraftige reaksjonene på avsløringene kan peke mot en skjerpelse av oljefondets etiske retningslinjer.

MDG foreslo denne uken å legge ned Etikkrådet. Målet med forslaget er at de etiske vurderingene skal gjøres av de som forvalter penger i fondet.