Oljebransjen henger etter klimamål

4 hours ago 4

Det vil bli krevende for olje- og gassbransjen å nå målet om 50 prosent klimakutt innen 2030, ifølge en fersk rapport.

Johan Sverdrup i Nordsjøen er et av mange felt som drives med kraft fra land, noe som medfører lavere utslipp enn for felt som drives med egne gassturbiner.

Publisert: Publisert:

Nå nettopp

Kortversjonen

En rapport fra samarbeidsarenaen KonKraft viser at oljebransjen ligger an til å kutte klimagassutslippene sine med 47 prosent innen 2030, mens målet er 50 prosent.
Bransjen sier at kraft fra land er avgjørende for å klare å kutte utslippene nok, men peker på utfordringer i forsyningskjedene og med økte kostnader på utstyr.
Bransjen frykter også politiske omkamper og etterlyser stabilitet for å oppnå utslippsmålene som Stortinget har satt.

Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister

Olje- og gassindustrien ligger an til å kutte utslippene med 47 prosent innen 2030, sammenlignet med 2005-nivå, mens målet er 50 prosent.

Det kommer frem i en fersk statusrapport fra sammenslutningen KonkraftKonkraftKonKraft er en samarbeidsarena for Offshore Norge, Norsk Industri, Norges Rederiforbund, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Landsorganisasjonen i Norge (LO), med LO-forbundene Fellesforbundet og Forbundet Styrke..

«Analysen våren 2025 viser at norsk olje- og gassindustri har god fremdrift i gjennomføringen av Konkrafts klimastrategi, men at det vil bli krevende å nå målet om 50 prosent utslippsreduksjon i 2030», skriver KonKraft.

Skal målet nås, må alle planlagte prosjekter for kraft fra land gjennomføres. I tillegg må det gjøres flere nye tiltak innen 2030 som ennå ikke er identifisert, ifølge KonKraft.

«Norsk olje- og gassindustri er godt i gang med å gjennomføre utslippskutt, men begrensninger i forsyningskjeden og høyere kostnader for avgjørende utstyr gjør at noen av prosjektene det jobbes med å modne ikke vil komme i drift før 2032», skriver KonKraft i rapporten.

For å nå Stortingets mål om 50 prosent kutt i klimautslippene innen 2030 må oljebransjen sette i gang flere prosjekter med kraft fra land til oljeinstallasjoner, og i tillegg gjennomføre nye tiltak, ifølge KonKraft.

Elektrifisering reduserte utslippene

Utslippene fra norsk olje- og gassindustri var ifølge SSB på 11 millioner tonn CO₂ i fjor, en nedgang på 480.000 tonn fra året før.

«Nedgangen fra 2023 skyldes blant annet elektrifisering av Troll Vest, Sleipner og Gina Krog med kraft fra land, samt at Hywind TampenHywind Tampenet flytende havvindprosjekt som erstatter deler av gasskraftproduksjonen på feltene Gullfaks og Snorre har hatt sitt første hele år i full drift», skriver KonKraft.

– Olje- og gassnæringen jobber systematisk med å kutte utslipp. Det tiltaket som gir de største kuttene er å elektrifisere deler av sokkelen med kraft fra land, sier administrerende direktør Hildegunn T. Blindheim i Offshore NorgeOffshore Norgearbeidsgiverorganisasjonen for olje- og gasselskapene som er aktive i Norge.

– Skal Norge nå sine klimamål må petroleumsnæringen fortsette å kutte utslipp.

Bransjen har tidligere etterlyst økt kraftutbygging for å sikre at målene kan nås.

Administrerende direktør Hildegunn T. Blindheim i Offshore Norge.

Les også

E24 i 2023: Oljebransjen om 2030-klimamål: – Krevende

Venter kraft-topp i 2032

Bruk av kraft fra land til oljeinstallasjoner på land og på norsk sokkel er omstridt fordi det kan fortrenge annet forbruk og føre til høyere strømpriser.

Det ligger an til et kraftig hopp i bransjens kraftforbruk fra 2029 til 2030. Dette er knyttet til at Equinors anlegg på Melkøya i Hammerfest kobles til nettet, samt til kraft fra land til Tampen, Halten og Balder/Grane.

Ifølge årets prognose når bransjens kraftforbruk en topp i 2032 på rundt 18 TWh. Det tilsvarer om lag 11 prosent av Norges kraftproduksjon.

Det er et noe lavere forbruk enn det bransjen ventet for noen år siden.

Det er mer klarhet nå i hvor mye kraft som trengs, fordi de fleste prosjektene har fått reservert kapasitet i kraftnettet.

«Det betyr at det ikke forventes ytterligere kraftetterspørsel av særlig betydning fra olje- og gassbransjen fram mot 2030», skriver KonKraft.

Dette er Offshore Norges anslag for kraftbehovet på sokkelen frem mot 2040. De turkise søylene er kraft som allerede er i bruk, mens de mørke søylene viser prosjekter for kraft fra land som har fått godkjent tilknytning til kraftnettet på land.

Les også

Rekord for norsk gass

Vil unngå omkamp

Oljebransjen er bekymret for at politikerne skal snu og nekte dem strøm til utslippskutt.

«Siste års politiske debatt om vilkårsendringer og en mulig reversering av
gitte tillatelser som ligger til grunn for å foreta investeringsbeslutninger skaper usikkerhet i planlegging og gjennomføring av de resterende kraft fra land-prosjektene på sokkelen», skriver KonKraft i rapporten.

Tidligere i år ble det så vidt flertall på Stortinget for å fortsette med elektrifiseringen av Melkøya.

Equinor har brukt milliarder av kroner på prosjektet, som skal kutte rundt 850.000 tonn CO₂ i året. Ifølge KonKraft er dette Norges største klimatiltak.

Leder Frode Alfheim i fagforeningen Styrke og NHO-sjef Ole Erik Almlid understreker at Norge må unngå omkamper om elektrifiseringen.

– Vårens omkamper om elektrifisering av næringen på Stortinget skapte uforutsigbarhet som må unngås fremover, sier Almlid.

Både NHO og LO etterlyser mer fornybar kraft og mer kraftnett, slik at alle næringer kan kutte i sine utslipp.

– Den politiske usikkerheten som Stortinget skapte i våres med mulig reversering av gitte tillatelser, må vi unngå i fremtiden. Næringen er avhengig av stabile rammebetingelser og forutsigbarhet, sier Frode Alfheim i Styrke.

Slik vurderer KonKraft mulighetene for klimakutt med ulike teknologier frem mot 2030. Kraft fra land gir de desidert største kuttene, mener sammenslutningen.

Kutter mer i 2028 og 2028

Dette er noen store klimatiltak som planlegges å være i drift før 2030:

Elektrifisering av Njord skal kutte 120.000 tonn CO₂ årlig fra 2027
Elektrifisering av Oseberg og Draugen skal kutte 270.000 og 170.000 tonn CO₂ årlig fra 2028
Hammerfest LNG (Melkøya) skal være klart for elektrifisering i 2028, men får nett først i 2030 og vil da kutte 840.000 tonn CO₂ årlig

«Årets fremskriving viser at det er mulig å kutte utslippene med litt under 60 prosent i 2035 dersom alle identifiserte tiltak, både besluttede og prosjekter
under utvikling, gjennomføres etter tidsplanen», skriver KonKraft.