– Oljealderen er på vei mot slutten

Frp er bekymret over at det har blitt færre selskaper på norsk sokkel, og ønsker mer leting. SV og MDG vil heller ha en plan for sokkelens sluttfase.

Norske aktører dominerer norsk sokkel, hvor antallet aktører er nede i 24, det laveste siden starten på oljealderen. Bildet viser produksjonsskipet Johan Castberg (i midten), riggen Transocean Enabler og en oljetanker. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Bare 24 selskaper var i fjor til stede på norsk sokkel.

Det er det laveste antallet siden aktiviteten startet for rundt 50 år siden, viser en oversikt som Sokkeldirektoratet la frem før nyttår. Flere internasjonale selskaper har solgt seg ut.

«Aktørbildet preges nå av færre selskaper totalt, med en tydelig dominans av norske aktører», skriver direktoratet.

Antallet selskaper på sokkelen toppet seg på 44 tidlig på 1980-tallet, før det kom en ny topp i 2013 med hele 57 selskaper på sokkelen, ifølge rapporten.

Antallet selskaper på norsk sokkel er nede i 24, som er det laveste siden virksomheten på norsk sokkel startet for over 50 år siden, ifølge en oversikt fra Sokkeldirektoratet. Foto: Sokkeldirektoratet

– Vi blir bekymret

Kristoffer Sivertsen (Frp) er bekymret for mangfoldet.

– Vi blir bekymret når vi ser at Sokkeldirektoratet melder om nedgang i antallet aktører på sokkelen og nedgang i letingen. Det ligger en verdi i å ha et mangfold av aktører på sokkelen, sier han.

Kristoffer Sivertsen (Frp, i midten), her sammen med Mani Hussaini (Ap, t.v.) og Jannik Lindbæk i Equinor. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

Sivertsen mener det trengs selskaper med ulike tilnærminger i sin leting for å kunne gjøre nye funn som bidrar til å holde oppe produksjonen på sokkelen, og aller helst også gjør større funn.

– Vi mener det må bli tilgang på flere letearealer. Vi må også revurdere å åpne LoveSeLoveSeOmrådene rundt Lofoten, Vesterålen og Senja er omstridte, og flere områder er så langt ikke åpnet for oljevirksomhet. Motstanderne av oljeleting i områdene utenfor LoVeSe er blant annet opptatt av hensynet til natur, fiske og turisme. og Barentshavet Nord, særlig de mest lovende arealene, sier han.

– Vi mener at man må slå alarm når det er så lavt antall selskaper på sokkelen. Jeg tror vi må vurdere tiltak for å gjøre sokkelen mer attraktiv, eller så står vi i fare for å bare stå igjen med norske selskaper.

Flertallet på Stortinget ønsker mer leting, og vedtok i fjor å sette i gang en ny konsesjonsrunde på norsk sokkel.

Antallet undersøkelsesbrønner på norsk sokkel har gått noe ned fra de travleste årene. Foto: Sokkeldirektoratet

Finner mindre olje og gass

Etter noen år med økt aktivitet på norsk sokkel ser både tilhengere og kritikere av fossil energi noen trender:

• Det har blitt færre aktører på sokkelen
• Funnene som gjøres er mindre enn tidligere
• Produksjonen og investeringene ventes å falle i årene som kommer

– Sokkeldirektoratets rapport bekrefter det MDG har sagt i evigheter. Oljealderen er på vei mot slutten, sier Frøya Skjold Sjursæther (MDG).

Hun etterlyser en plan for hva som skal skje med sokkelen, og påpeker at både Norge og Europa har forpliktet seg til å nå netto nullutslipp innen 2050.

Frøya Skjold Sjursæther (MDG). Foto: Helen Wesnes / VG

– Markedet flytter seg, og fremtidsoptimismen på vegne av oljenæringen som Frp har, er ikke der i like stor grad som den har vært tidligere.

Så langt har imidlertid den globale etterspørselen etter fossil energi bare økt og økt.

– Ja, men man regner med at fra midten av 30-tallet vil etterspørselen begynne å synke. Og da går det fort. Europa setter seg stadig mer ambisiøse klimamål. Det er ingen grunn til å tro at dette vil være like lønnsomt i fremtiden som i dag, sier Sjursæther.

Tallene fra Sokkeldirektoratet viser at antallet undersøkelsesbrønner på sokkelen har gått noe ned sammenlignet med de travleste årene. Norske aktører er mer dominerende enn før.

Selskapene borer også færre brønner langt unna eksisterende infrastruktur. I fjor ble det boret to brønner som lå mer enn 65 kilometer unna eksisterende infrastruktur, året før var det ingen.

Brønner som er boret mer enn 65 kilometer fra eksisterende infrastruktur. Foto: Sokkeldirektoratet

– Vi er i sluttfasen

– Frp må ta innover seg at vi er i sluttfasen av norsk oljenæring, sier SV-nestleder Lars Haltbrekken.

SV-nestleder Lars Haltbrekken. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

– Spørsmålet er om vi skal ha en plan for sluttfasen, som sikrer folkene som jobber i oljenæringen og norsk økonomi, eller om man skal styre mot en kollaps, som Frp ønsker, hvor vi kaster bort titalls milliarder av kroner på veien.

– Hva frykter du flertallet vil gjøre nå som det er ventet fallende aktivitet på sokkelen?

– Jeg frykter et nytt subsidiekappløp à la det vi så under coronapandemien, hvor partiene slåss om å overby hverandre i å kaste milliarder av kroner i skattelette etter oljeselskapene. Resultatet er at oljeselskapene fortsatt mottar coronastøtte, lenge etter at pandemien er over, sier Haltbrekken.

Også MDG frykter nye grep fra flertallet.

– Vi er bekymret for at de store partiene går i den samme fellen som de har gjort tidligere, som da de ga en historisk skattepakke til næringen i 2020. Det har gitt et kunstig høyt aktivitetsnivå på sokkelen, sier Sjursæther.

– Vi må bygge det næringslivet vi har behov for i fremtiden, og satse på å levere den typen energi som Europa faktisk vil etterspørre i fremtiden.

Usikkerhet om fremtidig behov

Det er svært stor usikkerhet om fremtidens oljebehov, anslo Det internasjonale energibyrået (IEA) i en omfattende rapport i høst:

• IEA har et klimascenario hvor oljeprisen blir på bare 33 dollar fatet i 2035 og 25 dollar i 2050, fordi oljebehovet faller
• Byrået har også et scenario hvor oljeprisen blir på hele 89 dollar fatet i 2035 og 106 dollar fatet i 2050, fordi klimamålene ikke nås og oljebehovet fortsetter å øke

– Vil være selvskading

Sokkeldirektoratet la i fjor frem ulike scenarioer for fremtiden på sokkelen. Forskjellen mellom et raskt produksjonsfall og et tregere fall kan utgjøre 15.000 milliarder kroner, anslo de.

– Det er snakk om store verdier som næringslivet og velferdsstaten kan gå glipp av hvis vi velger det scenarioet med brattest fall, sier Sivertsen.

– Dette handler om politisk vilje. Hvis signalene gjør det attraktivt å satse videre på norsk sokkel, kan vi opprettholde en høyere produksjon enn det Sokkeldirektoratet legger til grunn i sitt laveste scenario. Det vil være selvskading om vi ikke gjør det.