Økonom mener forbrukere kan spare tusenlapper på tollgrep

Fra februar 2024 til februar 2025 økte matprisene med 7,6 prosent. Økningen er en viktig grunn til at prisveksten fortsatt er høy i Norge - og at Norges Bank velger å holde rentenivået på stedet hvil.

Økonomiprofessor ved BI, Ivar Gaasland, mener matvareprisene kunne vært betraktelig lavere i Norge, om vi hadde gjort noe med tollen på matvarer fra utlandet:

– Tollsatsene fungerer som forbrukeravgift på importerte varer, og skaper konkurranse­problemer i hele verdikjeden, sa Ivar Gaasland på NRKs politisk kvarter, torsdag forrige uke.

<-Ivar Gaasland

Økonomiprofessor ved BI.

Samme dag var konkurransetilsynet ute i NRK, og sa at det var «på høy tid» å gjøre noe med tollvernet av matvarer.

Norge har toll på en rekke matvarer som importeres fra utlandet. Dette betyr at de utenlandske matvarene blir dyrere, fordi det legges på en ekstra avgift.

• Les også: Dette er den norske tollmuren.

Ifølge Gaasland viser prissammenligninger mellom europeiske land, at prisene på mat i Norge har ligget mellom 20 og 30 prosent høyere enn for eksempel i Sverige over tid. Gaasland baserer seg på tall fra det europeiske statistikkbyrået Eurostat, og ser på et gjennomsnitt over flere år.

– Den store forskjellen er at Sverige har tollfri tilgang til matvarer og leverandører fra hele det store EU-markedet, mens norske matvarer er beskyttet mot konkurranse fra utlandet, med et svært restriktivt importvern, sa Gaasland på politisk kvarter.

Han mener at den ekstra kostnaden kan anslås til 25.000 kroner i året for en husholdning.

– Misvisende

Samfunn­søkonom og ekspert på matvare­bransjen, Ivar Pettersen og forsker ved forsknings­senteret Ruralis, Klaus Mittenzwei, mener anslagene på hva en husholdning kunne spart på å redusere tollen, blir for høye.

– Ivar Gaaslands tall tar, så langt vi forstår, utgangspunkt i forskjellen mellom forbrukerpriser mellom Norge og f.eks. Sverige. Denne forskjellen har veldig mange årsaker utover import­vernet for norsk jordbruksproduksjon, skriver de to til VG.

<-Ivar Pettersen

Samfunnsøkonom og ekspert på matvarebransjen

<-Klaus Mittenzwei

Forsker ved forskningsinstituttet Ruralis

De to mener Gaaslands regnestykke forutsetter at hele verdikjeden for mat blir like effektiv som i nabolandene våre. Dette inkluderer blant annet transport av matvarer rundt i hele landet. Dette mener de det ikke er grunnlag for å anta.

– Det blir misvisende å bruke en stor del av denne prisforskjellen til å vise hva toll­beskyttelsen av norsk jordbruks­produksjon koster norske forbrukere.

Foto: Naina Helén Jåma / VG

De opplyser at støtten til norsk landbruk utgjorde om lag 29 milliarder kroner i 2023. Kun 4,6 av disse milliardene var støtte som ble gitt gjennom toll­beskyttelse, resten av støtten ble gitt gjennom skatte­seddelen og stats­budsjettet. Økonomene tar utgangspunkt i tall for 2023, som OECD baserer på offisielle tall fra Norge.

– Gaasland viser først og fremst at vi kan velge en politikk som gir lavere priser. Men det resulterer lett i at det blir nødvendig å øke annen støtte, spesielt over skatte­seddelen, om vi skal opprettholde dagens jordbruks­produksjon.

Gaasland sier tollen på matvarer bidrar til å beskytte hele verdikjeden. Ikke bare matvare­produsentene, men også bedrifter som Tine, Orkla, Nortura og dagligvarekjedene. Tollen fører derfor til mindre konkurranse, som bidrar til høyere priser, skriver han til VG.

Foto: Aurora Ytreberg Meløe / VG

Skatteseddelen kommer i tillegg

Gaasland påpeker at tollvernet ikke er den eneste kostnaden nordmenn må betale for å ivareta norsk landbruk.

– Allerede før vi går inn i butikken, har vi betalt til sammen 29 milliarder i året for maten over skatte­seddelen, som budsjettstøtte til bøndene. Hvis vi fordeler dette likt, betyr det at husholdningen får en regning over skatteseddelen på 20.000 kroner i året.

Legger man disse sammen blir ekstra­regningen for landbrukspolitikken nærmere 45.000 kroner per husholdning, anslår Gaasland.

BI-økonomen anerkjenner at et tollkutt vil påvirke landbruket. Samtidig mener han deler av jordbruket vil klare seg godt.

– Importvern er en av de mest skadelige måtene å beskytte bøndene på, fordi det ødelegger konkurranseforholdene samtidig.

Han mener også at konkurranse vil fremme nytenkning og produktivitet.

Nødvendig for selvforsyningen

Pettersen og Mittenzwei er enige i at det går an å redusere toll­satsene, uten at dette vil gå utover norsk landbruk.

– Men da snakker vi bare om den såkalte «luften» i tollsatsene. Norge har sikret seg høyere tollsatser enn det som er nødvendig, for at bøndene skal oppnå de prisene de blir forespeilet i jordbruksoppgjørene. Det er denne luften som gjør at vi selv kan velge prisendringene på korn, melk og kjøtt gjennom jordbruksoppgjøret, og ikke får prisendringer bestemt ute i verden.

– Tar vi ut luften, blir det mulig å importere til samme priser som de vi allerede har i Norge, men
det alene gir ingen direkte besparelse for norske forbrukere, mener de to økonomene.

Foto: Javad Parsa / NTB

Skulle man derimot redusert tollsatsene slik at utenlandske varer kunne konkurrere med norske varer, ville dette påvirket landbruket. Men da ville vi ikke nådd målet om 50 prosent selvforsyning, mener de to.

– Da måtte vi eventuelt støttet mye mer over skatteseddelen, sier Pettersen.

Gaasland mener Norges selvforsyning er et annet spørsmål:

– Spørsmålet jeg stiller er: Hvor mye ville forbrukerne spart i butikkene hvis vi hadde fjernet tollmurene og hatt fri handel med mat med våre viktigste handelspartnere i EU? Konsekvenser for jordbruket og selvforsyning, som Pettersen og Mittenzwei blander inn, er et annet spørsmål.

– Ellers er det grunn til å merke seg at selvforsyning er et synonym for importbeskyttelse. Da ligger det i kortene at fjerning av tollsatser vil redusere selvforsyningen for norske jordbruksvarer, noe som vil være til glede for forbrukerne som får lavere priser og bedre produktutvalg, sier han til VG.