Økonom: Landbrukspolitikken koster deg 10.000 kroner i året

Toll er en avgift som staten legger på varer som krysser landegrensen. Da blir varen som kommer inn i landet dyrere, og dermed ikke en like stor konkurrent til varene Norge selv produserer.

I tillegg får bøndene statsstøtte i form av subsidier for å forsyne landet med mat. Dette kalles importvern.

Omtrent halvparten av alt som selges i norske matbutikker er berørt av ulike former for importvern.

Hvor mye billigere kunne maten vært uten importvernet?

Norsk mat ville hatt mer svensk pris, ifølge førsteamanuensis i økonomi, Ivar Gaasland, ved BI Bergen. Prisnivået i Norge er 20 til 30 prosent høyere enn i Sverige på mat på grunn av importvernet, ifølge Gaasland.

– Forbrukerne får en ekstraregning, sier Gaasland til NRK.

Det er altså snakk om betydelige summer for en norsk familie. Importvernet koster hver innbygger 10.000 kroner i året, ifølge hans regnestykke (se faktaboks).

Gaaslands regnestykke omfatter også subsidier til landbruket, som betales av fellesskapets midler:

– Litt røft anslått kan en familie på fire får en ekstraregning på 40.000 kroner som følge av toll og subsidier.

Derfor har vi tollmurer

Det vakte oppsikt da president Donald Trump varslet toll på landbruksvarer, men det er et område der Norge har lang erfaring.

Norge har et virvar av tollsatser på ulike matvarer. På kumelk er tollen 443 prosent. På biff er tollen 344 prosent.

Det innebærer at en biff fra utlandet på 100 kroner får 344 kroner i toll. Den blir nesten fem ganger så dyr som den ellers ville vært.

På en rekke ferdigvarer er tollen langt lavere, men likevel nok til å hjelpe norskproduserte varer som Grandiosa fra utenlandsk konkurranse.

Uten toll på utenlandsk pizza ville det vært billigere å importere Grandiosa-konkurrenter.

Tollmuren i Norge har flere effekter:

• Høyere priser: Importerte varer blir dyrere på grunn av tollen. Det gjør at norske produkter kan holde høyere priser uten å møte konkurranse fra billigere utenlandske vare. Norge er et høykostland.
• Norske produsenter beskyttes. Produsentene beskyttes mot billigere utenlandsk vare. Det tjener bønder, leverandører og matprodusenter.
• Begrenset utvalg. Kostnaden med toll gjør det lite attraktivt å importere varer fra utlandet.
• Øke salget av norsk mat: Høyere priser og mindre konkurranse gjør at salget av norsk mat kan øke. Politikerne ønsker at Norge skal få bedre selvforsyning av mat.

Ifølge Gaasland skjermer tollen matindustrien i Norge i langt større grad enn i andre land. Ekspertene mener at norske dagligvarekjeder og leverandører tjener godt på systemet med høy toll.

Økonomer: Mindre konkurranse gir dyrere mat

Ikke bare blir maten dyrere på grunn av toll, den kan også blir dyrere av at tollen svekker konkurransen i dagligvaremarkedet. Svakere konkurranse betyr normalt at matbutikkene kan selge maten dyrere enn de ellers ville gjort.

– Den uttalte intensjonen med tollmurene er å beskytte norske bønder mot konkurranse fra utenlandske bønder. Men indirekte beskyttes altså hele verdikjeden. Med norske tollmurer har vi fått en skjermet sektor, sier Gaasland.

Flere økonomer er enige i at toll bidrar til en lite effektiv konkurranse i dagligvaremarkedet:

– Det innebærer også at dagligvarekjedene og leverandører indirekte kan tjene på tollmurene, sier professor Øystein Foros ved Norges Handelshøyskole.

Foros mener det er mulig å få mer effektiv konkurranse og lavere priser:

– Hvis man virkelig skal gjøre noe med dette her, er det å fjerne toll, sier han.

Han mener toll beskytter alle i verdikjeden som ender på matbordet ditt mot konkurranse utenfra.

– Det vil si bøndene, de som leverer produktene til butikkene og butikkene, sier han.

Orkla mener de ikke tjener på tollmurene

– Er Orkla enige i at dere tjener på dagens tollmurer?

– Nei, svarer kommunikasjonsdirektør Jon Olav Stokken i Orkla i en e-post.

Konsernet Orkla er en kjempe i norsk sammenheng. De er produsent av kjente produkter som Grandiosa, Toro og Stabburet, Kims, Nidar, Pierre Robert og Möllers Tran.

– Vi har ingen beregninger av i hvor stor grad norske dagligvarepriser totalt påvirkes av toll, men her vil det skille seg fra varegruppe til varegruppe, skriver Stokken.

Verken Orkla eller Virke sier de har regnet på hva tollen betyr. Men bransjedirektør Bendik Solum Whist i Dagligvare Virke erkjenner at toll begrenser konkurransen.

– Det er liten tvil om at noen av de store leverandørene lever godt med å ha begrenset konkurranse fra utenlandske aktører, skriver Whist til NRK.