Økning i utlendinger som kjøper fjellhytter: – Mer enn før

Svak krone og godt marked lokker utlendinger inn i den norske fjellheimen.

Foto: Halvard Alvik / NTB

– Det er en del utlendinger. Vi har i hovedsak dansker, men også noen fra Tyskland, Nederland og Sverige, sier Stig Henning Svartor, eiendomsmegler i Privatmegleren Lillehammer, til E24.

– Det er mer enn før, sier han.

Han trekker frem tre faktorer som lokker utlendinger til å gjøre hyttekjøp i den norske fjellheim.

– Det har vært en tradisjon at danskene bruker den norske fjellheimen på vinteren. Og så er det klart at det er kjøpers marked kombinert med en gunstig valuta. Det er tre positive faktorer, sier han.

Han anslår at rundt 20 prosent av kjøperne av hytter i området nå er fra utenfor Norge.

– På grunn av kursen

DN skrev i begynnelsen av juli at tall fra Prognosesenteret viser at antallet utenlandske kjøpere av alpinthytter i Norge har steget med 21 prosent fra i fjor til i år.

Gjermund Svendsen-Rosendal i Eiendomsmegler 1 Hemsedal sier de fleste som kjøper hytte i Norge, har en relasjon til stedet fra før av.

– Det er ikke sånn at de bare setter seg ned og bestemmer seg for å kjøpe hytte i Norge, sier han.

Han anslår at utlendingsandelen i fjor lå på 15 prosent, mens den i år vil ligge på opp mot 20 prosent.

– Mange kjøper på grunn av kursen. De har nok tenkt på det en stund, men selv svenskekronen er jo nå på 106. Det er ikke mange år siden den var på 96, sier Svendsen-Rosendal.

Tall fra Eiendom Norge i juni viste at det ble solgt 11,4 prosent flere hytter i år enn første halvår i fjor.

– Etter to svake år i hyttemarkedet og to ekstreme år under corona er nå volumet godt over 2019-nivå, sa administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge.

Selv om salgsvolumet øker, falt den gjennomsnittlige hytteprisen med 0,4 prosent. En typisk fritidsbolig koster nå 3,2 millioner kroner.

Vil bruke til utleie

Svendsen-Rosendal sier at mange av dem kjøper hytte som en blanding av en investering og for å bruke den som fritidsbolig.

– Jeg har solgt til en familie som gjør en blanding: De bruker selv og ser på det som en investering. De har startet et firma der de begynner å kjøpe noe og kanskje ser for seg å bygge opp en liten utleieportefølje i Norge, sier han.

– Jeg tror en del reiseglade skandinaver ser at belegget er veldig bra her, og at Norge står høyt i kurs for turistene – og mer og mer om sommeren. Det ligger kanskje noe i dette med «coolcation».

Annen visningssyklus

Mens nordmenn ofte bruker tiden rundt månedsskiftet og august/september og slutten av april på å dra på visninger, benytter utlendinger seg ofte av sommermånedene.

– Vi har hatt de som har brukt en dag og kjørt opp fra Danmark for en visning eller to og dratt tilbake igjen, sier Svartor.

I gjennomsnitt tok det 121 dager å selge en fritidsbolig, mens den typiske
formidlingstiden var på 48 dager, ifølge oversikten til Eiendom Norge.

Svartor sier at man fra et selgers ståsted må tenke på at når man selger til utlendinger, må de i all hovedsak ha såkalt d-nummerd-nummerEt norsk d-nummer er et unikt identitetsnummer som ofte er aktuelt hvis du har en midlertidig tilknytning til Norge, skriver Skatteetaten.

– Det kan forsinke oppgjøret i forhold til når man selger til nordmenn, sier han.