Økende kraftforbruk: Kan bli flere pristopper

Datasentre og oljebransje bruker mer kraft, og strømeksporten vil falle, tror Statnett. Det kan også bli «flere pristopper» i Sør-Norge.

Illustrasjonsbilde av trafoanlegg. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

Det kommer frem i en ny kortsiktig markedsanalyse fra selskapet, som driver de store kraftlinjene i Norge og strømforbindelsene til utlandet.

– Geopolitikk, global konkurranse og ny teknologi påvirker kraftsystemet stadig mer, og kan føre til raske omveltninger, sier konserndirektør for kraftsystem og kunder Gunnar G. Løvås i Statnett i en melding.

Statnett påpeker at Europa bygger mye sol- og vindkraft, med mål om å bli mer selvforsynt med energi. I tillegg ventes det lavere gasspriser.

Dette vil trolig dempe strømprisene i Europa frem mot 2030, anslår Statnett. Men anslagene er usikre.

– I Norge kan kraftforbruket øke mye, men hvor mye og hvor fort er usikkert. Statnett må planlegge for mange mulige utviklingsbaner og håndtere usikkerheten, sier Løvås.

16 TWh økt forbruk

Bare frem mot 2030 kan datasentre og elektrifisering av olje- og gassanlegg og transportsektoren øke Norges forbruk av strøm med 16 terawattimer (TWh), eller rundt ti prosent.

Det anslår Statnett i basis-scenarioet i rapporten. Anslaget er lavere enn i forrige analyse fra selskapet.

Hvis forbruket øker slik Statnett anslår, vil det spise opp en god del av dagens kraftoverskudd.

«Det er sterke drivere for økt forbruk av kraft. Det vil gi lavere kraftoverskudd og økt nettoimport i tørre år», skriver selskapet.

På den andre siden kan også forbrukere falle fra. Statnett omtaler selv muligheten for reduksjon i kraftforbruket fra dagens industri som noe som bidrar til å gjøre analysene usikre.

Tidligere var det ventet mye utbygging av hydrogen- og ammoniakkproduksjon i Norge. Der er usikkerheten stor, men Statnett anslår at slik virksomhet kan kreve mellom 6 og 30 TWh kraft innen 2030.

Norge bruker 140 terawattimer (TWh) strøm i året. Statnetts basisscenario legger opp til et forbruk på 157 TWh i 2030. Det laveste scenarioet anslår et forbruk på 146 TWh i 2030, mens det høyeste anslaget er på 171 TWh.

Bare 4 TWh ny produksjon

Kraftproduksjonen øker i liten grad. I Statnetts basis-scenario blir det bare 4 TWh mer kraft (fra dagens 158 TWh) innen 2030, tross at flere prosjekter er på trappene.

«Lange konsesjonsprosesser, bred folkelig motstand og lav lønnsomhet tilsier likevel at det fortsatt blir lav vekst i produksjonen de neste årene», skriver Statnett.

Kommunene har fått mer makt i vindkraftsaker og får mer inntekter enn før, men det har skjedd lite etter at saksbehandlingen ble satt på vent i 2019.

«Vi legger ikke til grunn noe ny vindkraft til 2030», skriver Statnett.

Venter fallende krafteksport

Økt forbruk og lite ny produksjon gjør at kraftoverskuddet faller fra 17 TWh i et normalår nå, til bare 5 TWh i 2030, anslår Statnett i sitt basis-scenario.

Tilgangen på vann kan variere med hele 70–80 TWh mellom år med mye og lite nedbør, understreker Statnett.

For tiden er Norges kraftoverskudd på om lag 18 TWh i et normalår. Det er allerede nå et behov for nettoimport av kraft i tørre år, og behovet kan forsterkes hvis kraftoverskuddet dempes, påpeker selskapet.

– En svakere energibalanse vil føre til at mellomlandsforbindelsene i økende grad brukes til nettoimport. I et kraftsystem som det norske, hvor vannkraft er dominerende, er muligheten for import avgjørende for energisikkerheten, sier Løvås.

«Økt forbruk gir en strammere effektbalanse i Norge til 2030. Dette bidrar til flere pristopper, særlig i Sør-Norge. Batterier og nye gasskraftverk i andre land vil imidlertid kunne dempe de høyeste toppene», skriver Statnett.

Anslår pris på rundt 60 øre

Statnett venter at snittprisene på strøm i Sør-Norge vil falle fra rundt 82 øre kilowattimen i 2025 (70 euro per MWh) til rundt 60 øre kilowattimen i 2030 (50–55 euro per MWh).

Husholdninger og hytter vil i høst få tilbud om en fast strømpris på 40 øre før nettleie, påslag og avgifter. Bedrifter får ikke et slikt tilbud, men må selv tegne fastpriskontrakter i markedet, hvor prisene er noe høyere.

I Nord-Norge er det for tiden svært lav strømpris, men disse er ventet å øke til rundt 41 øre kilowattimen som årssnitt i 2030, anslår Statnett i sitt basisscenario.

I Midt-Norge ventes prisene å holde seg rundt 50 øre kilowattimen frem mot 2030, ifølge Statnetss basisscenario.

Økt utbygging av kraftlinjer bidrar til likere priser over hele landet, men det vil fortsatt være perioder med store prisforskjeller, ifølge Statnett.

– Statnett gjennomfører mange tiltak som gir økt kapasitet i nettet mellom prisområdene, og som bidrar til likere priser, sier Løvås.

Han peker på at kapasiteten over Sognefjorden øker om kort tid, og at det jobbes med tiltak mellom Sauda og Sognefjorden og i Gudbrandsdalen.

– I sum gir tiltakene forventning om mindre prisforskjell mellom områdene i Sør-Norge, og mellom Sør-Norge og Midt-Norge.