I Tyrkias største by koker det.
Gatene i havnebyen Istanbul, med sine 16 millioner innbyggere, har vært fylt med tusenvis av demonstranter.
Deres ordfører Ekrem Imamoglu (53) ble arrestert i en dramatisk politiaksjon onsdag morgen, anklaget for korrupsjon og for tilknytning til en terrororganisasjon. Ifølge rettsdokumenter Reuters har sett, beneketer han korrupsjonsanklagene.
Men demonstrantene har ikke tatt til gatene mot Imamoglu. Nei, de er her til støtte for han.
Demonstrantene anklager president Recep Tayyip Erdoğan for å stå bak arrestasjonen.
Under: Se direkte fra demonstrasjonene i Istanbul:
Kan de felle Erdoğan?
Her er alt du må vite om det som nå utspiller seg i Tyrkia.
Tyrkia holder valg, men det er langt fra et liberaldemokrati
og valgene har blitt kritisert. Det pekes på at Erdogan kontrollerer mye av mediene.Freedom House forteller at landet har blitt mer autoritært under Erdoğan, som har grabbet til seg makt gjennom endringer av grunnloven og arrestasjon av blant annet opposisjonspolitikere, akademikere, journalister og jurister.
Særlig etter det mislykkede kuppforsøket i 2019, har Erdoğan dratt landet i en mer autoritær retning.
Samtidig er det viktig å påpeke at han har tapt flere valg, for eksempel i Istanbul i 2023, og akseptert nederlaget. Dette er ikke noe som nødvendigvis ville skjedd i et diktatorisk regime.
Tyrkiske myndigheter har også slått ned på sosiale medier etter arrestasjonen.
Innenriksminister Ali Yerlikaya kunngjorde torsdag morgen at politiet hadde identifisert 261 «mistenkte kontoforvaltere» på nett som angivelig hadde postet innhold som «oppfordrer offentligheten til hat og fiendskap» og «oppfordring til å begå en forbrytelse».
37 mistenkte ble pågrepet, og arbeidet fortsetter for å fange de andre mistenkte, sa han og la til at mer enn 18,6 millioner innlegg dukket opp på nett om onsdagens arrestasjoner innen klokken 06.00 lokal tid torsdag, ifølge BBC.
Arrestasjonene av Imamoglu og andre følger en omfattende nasjonal aksjon de siste månedene, rettet mot opposisjonspolitikere, journalister og personer i underholdningsbransjen. Over 100 personer skal være arrestert.
Den liberale sjarmøren
Ekrem Imamoglu (53) er president Recep Tayyip Erdoğans største politiske rival. Han er en ekstremt populær skikkelse, både som ordfører og som politiker.
Imamoglu tilhører det sekulære Republikanske folkepartiet (CHP), Tyrkias største opposisjonsparti.
Historien som Imamoglu og CHP forsøker å tegne, står direkte i strid med den Erdoğan vil fortelle.
Der Imamoglu forteller om et demokratisk Tyrkia med rettigheter for etniske og religiøse minoriteter, har Erdoğan dratt landet i en mer autoritær retning etter over 20 år ved makten.
I 2019 vant Imamoglu ordførervalget i Istanbul. For første gang på et kvart århundre hadde ikke Erdoğans parti makten i landets største by.
– Imamoglu appellerer til både de som ønsker en mer demokratisk styring, og til folk utenfor de tradisjonelle CHP-velgerne, sier Pinar Tank til VG.
Erdogans parti presset på for å annullere valgresultatene i 2019, noe som resulterte i et nytt valg noen måneder senere – som Imamoglu også vant.
Forsker, PRIO
Imamoglus strategi? «Radikal kjærlighet».
Det sekulære opposisjonspartiet CHP, som tidligere ble sett på som elitistisk og nedlatende, endret fullstendig strategi.
Partiet skulle ikke lenger kalle motstandere for «uopplyste idioter», men heller lytte til dem. Samtidig som president Erdoğan og hans allierte kalte motstanderne for «terrorister og forrædere».
– Hans bakgrunn og hans budskap i 2019 om at «alt skal bli bra igjen» ga folk håp i en tid med økonomiske utfordringer.
Siden vokste populariteten til Imamoglu og CHP.
I fjor vant CHP lokalvalgene i flere store kommuner, inkludert Istanbul, Ankara, Izmir, Adana og det norske ferieparadiset Antalya. Deres neste mål er å vinne presidentvalget i 2028.
Nå står de overfor en lederkrise:
Onsdag morgen, få dager før Imamoglu skulle offisielt nomineres som presidentkandidat for CHP, ble han arrestert.
Tyrkisk påtalemyndigheter har rettet en rekke alvorlige korrupsjonsanklager mot ham.
Her er alle anklagene
Imamoglu er anklaget for «bestikkelser, utpressing, korrupsjon, grovt bedrageri og ulovlig innhenting av personopplysninger for profitt som del av en kriminell organisasjon». Ifølge rettsdokumenter Reuters har sett, beneketer han korrupsjonsanklagene.
I en separat etterforskning anklages han også for å samarbeidet med Kurdiske arbeiderpartiet, bedre kjent som PKK, under kommunevalget.
PKK er stemplet som en terrororganisasjon i Tyrkia. Nylig inngikk PKK og Tyrkia en våpenhvile, etter flere tiår med væpned konflikt.
En video Imamoglu har publisert på sin egen X-konto, viser de dramatiske minuttene før arrestasjonen. På utsiden av døren, sto flere politibetjenter. Over videoen skriver ordføreren «Folkets vilje blir gitt et slag»:
Millet iradesine darbe vuruluyor.
Arrestasjonen skjer bare dager etter at et tyrkisk universitet annullerte Imamoglus diplom på grunn av «uregelmessigheter». Den avgjørelsen kan føre til at han blir utestengt fra politikken.
Beslutningen hindrer ham effektivt fra å stille som presidentkandidat, siden stillingen krever at kandidatene har universitetsutdanning.
– Disse hendelsene har gått utover våre partier og politiske idealer. Prosessen angår nå vårt folk, nemlig deres familier, skrev Imamoglu på X torsdag.
– Det er på tide å heve våre stemmer, la han til.
Siden har flere tyrkere strømmet ut i gatene i Istanbul og Tyrkias hovedstad, Ankara.
De mener at Erdoğan forsøker å bli kvitt Imamoglu, slik at han kan sikre partiet sitt en enklere vei til valgseier i 2028. Men:
Er de en trussel for Erdoğan?
– Jeg tror flere må komme på banen for å utfordre Erdoğan. For øyeblikket ser det ut til at protestene er delt, svarer Tank.
For i Tyrkia finnes to store, organiserte bevegelser med lang tradisjon for å demonstrere mot Erdoğan, til tross for risikoen det medfører.
Student- og kvinnebevegelser dominerer.
Spørsmålet er om dette er nok til å mobilisere flere? Spør Tank retorisk.
Hun peker særlig på én gruppe: Dem som tradisjonelt sett har stemt på Erdoğan men som ikke nødvendigvis opplever at politikken hans har gjort livene deres bedre.
Hvis demonstrantene skal lykkes, er det viktig at de klarer å samle seg under én bevegelse, inkludert de som tidligere har stemt på AKP.
– Vi kan ikke forvente at demonstrasjonene alene vil velte regjeringen. Vi ser et polariserende samfunn, og protestene kan ende opp med å øke denne polariseringen ytterligere, advarer Tank.
Tyrkere VG har snakket med, forteller at politiet var voldelige torsdag. Flere er redde for at myndighetene vil komme til å straffeforfølge dem.
– De som støtter opposisjonen er redde for konsekvensene – både økonomisk og sosialt. Det er en reell frykt for å miste jobben, økonomisk stabilitet og å få problemer med myndighetene.
– Studentene og kvinnene som er ute i gatene føler at de har lite å miste, og det er derfor de er mer synlige.
Erdoğan nekter innblanding
Han reagerer skarpt på protestene og anklager sine politiske motstandere for å drive med teater.
– Demonstrantene angriper politiet vårt og truer dommere og aktoratet, sa Erdoğan, som hevder de har «mistet det».
Ömer Çelik, Erdoğans talsmann, nekter for at arrestasjonen er orkestrert av regjeringen og oppfordrer til respekt for rettsprosessen. Han avviste også anklager fra CHP om at ordførerens arrestasjon utgjorde et kupp.
– Navnet på partiet vårt, vår president kan bare assosieres med demokrati – på motsatt side av et kupp, sa Çelik.
Men tvilen over hvorvidt den populære ordføreren får en uavhengig rettsprosess, er begrunnet. World Justice Project skriver at rettssikkerheten i Tyrkia er dårligere enn i Russland.
– Vi vet jo også fra tidligere prosesser at opposisjonelle, de som opponerer regjeringen, har blitt fengslet på veldig svak grunnlag, forteller Tank.
Hva som blir veien videre for Natos neste største militærmakt, får tiden vise. Men lite tyder på at det allerede splittede Tyrkia, blir noe mer samlet med det første.