2 weeks ago
19
Danmark og Tyskland er villige til bla opp inntil 214 milliarder til en «havvind-øy» utenfor Bornholm. – Svimlende dyrt, mener partiet Liberal Alliance.
Foto: EMIL HELMS / AFP / NTBPublisert: Publisert:
Nå nettopp
Kortversjonen
- Danmark og Tyskland er villige til å støtte havvind-øya Energiø Bornholm med inntil 214 milliarder kroner, men kritikere mener prosjektet er svært dyrt.
- Partiene som støtter prosjektet ønsker blant annet å styrke landenes egne energiforsyning og gjøre dem mer uavhengige av gassimport fra Russland og USA.
- Partiet Liberal Alliance valgte å ikke delta i den politiske avtalen om prosjektet, som de omtaler som «svimlende dyrt».
Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister
Danskene har jobbet i mange år med det ambisiøse havvindprosjektet «Energiø Bornholm», men det har vært krevende.
De siste ukene har kjempeprosjektet tatt ett steg videre, etter at Danmark og Tyskland har gått sammen og lovet støtte på inntil 139 milliarder danske kroner (214 milliarder norske kroner).
– Med Energiø Bornholm tar vi et historisk skritt mot et sikrere og mer konkurransedyktig Europa i en tid med geopolitiske utfordringer, sier Danmarks klima-, energi- og forsyningsminister Lars Aagaard i en melding.
70 prosent av støtten (inntil 150 milliarder norske kroner) dekkes av Tyskland, mens 30 prosent av støtten (inntil 64 milliarder norske kroner) dekkes av Danmark.
I realiteten tror Danmark de vil slippe unna med en støtte på rundt 35 milliarder norske kroner til prosjektet.
Foto: Danmarks regjeringInngikk avtale med Tyskland
På et toppmøte i Hamburg i slutten av januar inngikk Danmark og Tyskland en avtale som la rammeverket for energiøya.
I starten av februar inngikk den danske regjeringenden danske regjeringenMette Frederiksens andre regjering styrer Danmark fra 15. desember 2022. Den består av partiene Socialdemokratiet, Venstre og Moderaterne. en avtale med Danmarksdemokraterne, Socialistisk Folkeparti, Det Konservative Folkeparti, Enhedslisten, Radikale Venstre og Alternativet om prosjektet.
– Vi vil ikke kastes mellom Putins og Trumps fossilgass, sier politisk leder Franciska Rosenkilde i det grønne sentrumspartiet Alternativet.
– Vi vil elektrifisere Europa og langtidssikre lavere, grønne energipriser til forbrukerne, forsyningssikkerhet og energiuavhengighet. Det krever handling og modige investeringer.
Foto: CHRISTIAN CHARISIUS / AFP / NTBBekymret for kostnadene
Kostnadene for å realisere energiøya har vært en pågående diskusjon siden havvindselskapet Ørsted først foreslo det i 2019.
I 2024 omtalte Kraka Economics prosjektet som «en økonomisk katastrofe i slow motion».
Da den politiske avtalen om prosjektet ble inngått, ble det uten partiet Liberal Alliance. Også Dansk Folkeparti står utenfor.
– Det beløpet vi har blitt presentert for er så svimlende stort for relativt lite strøm, at det kan vi ikke se oss selv være med på, sier energipolitisk talsperson Steffen Frølund i Liberal Alliance til Danmarks Radio.
Foto: Marie Hald / Liberal AlliancePartiet ville foretrukket å satse på små, modulære kjernekraftreaktorer.
– Jeg drømmer også om at de en dag eksisterer, men i dag er det fugler på et tak, svarer energiminister Lars Aagaard ifølge DR.
– Dyrt skrudd sammen
«Energiø Bornholm er et særdeles dyrt prosjekt, og den positive effekten kunne høyst sannsynlig vært realisert langt billigere», skrev arbeidsgiverorganisasjonen Dansk Erhverv da avtalen var inngått.
– Det er ingen tvil om at Energiø Bornholm er dyrt skrudd sammen, sa Ulrich Bang, visedirektør for klima, energi, miljø og bygging i Dansk Erhverv i en kommentar.
Foto: Dansk ErhvervHan mener at prosjektet har blitt for komplekst, og mener at bør gjøres andre designvalg hvis man skal lage lignende prosjekter i fremtiden.
– Det er ikke en modell som bør gjentas, sier Bang.
Støttenivået vil imidlertid avhenge av markedsprisen på strøm. Blir strømmen billig, må staten ut med mye støtte. Er strømmen dyr, trengs det mindre støtte.
– Det er for tidlig å dra noen konklusjoner om hva staten reelt sett kommer til å betale. Det er ikke sikkert det overhodet ender med å være en nettobetaling for skattebetalerne. Det avhenger av strømprisen, sier Lena Kitzing ved Danmarks Tekniske Universitet til DR.
– Verden endrer seg
Kostnader er imidlertid ikke det eneste europeiske politikere tenker på i en geopolitisk usikker tid. Det er krig i Ukraina, og Danmark har i det siste forsøkt å håndtere en president i USA som har sagt at han ønsker å ta over Grønland.
Foto: NILS MEILVANG / AFP / NTBPartier både til høyre og venstre i dansk politikk mener egen kraftproduksjon er en sentral løsning for å sikre uavhengighet.
– Den seneste tid har vist hvor viktig det er at vi har energiuavhengighet av Putin og Trumps olje og gass, sier politisk talsperson Pelle Dragsted i venstreorienterte Enhedslisten.
– Verden endrer seg, og det står klart at Danmark og Europa må ta større ansvar for egen energiproduksjon, sier energi- og forsyningstalsperson Dina Raabjerg i Det Konservative Folkeparti.
Havvindkapasiteten i prosjektet skal bli på tre gigawatt. Det vil gi ni terawattimer (TWh) produksjon i året gitt et konservativt anslag på 3.000 timers full drift per år.
Dette er det dobbelte av kapasiteten i selskapets Ventyrs planlagte havvindprosjekt i den norske delen av Nordsjøen. Der gir Norge en støtte på inntil 23 milliarder kroner (i 2023-kroner).
EU-kommisjonen har utpekt Bornholm-prosjektet som ett av åtte sentrale «Energy Highways» i Europa, og har støttet prosjektet med over syv milliarder norske kroner.
Les også
English (US)