Nytt brudd i klimaforhandlingene

Jobben med å lande Norges nye klimamål er fortsatt ikke ferdig. – Spriket i klimapolitikk aldri har vært større, sier forhandlingsleder.

Nestleder Lars Haltbrekken i SV sier at partiet bryter forhandlingene. Foto: Ragnhild Vartdal / E24

Saken oppdateres.

Det bekrefter flere partier til E24 og VG.

– Vi har stått på i flere uker nå for å redde stumpene av norsk klimapolitikk. Arbeiderpartiet og Høyre har ikke latt seg rikke, sier Haltbrekken i en SMS.

Han sier SV bryter forhandlingene fordi de «grå partiene» ikke lar seg flytte.

– Den eneste måten vi noensinne kommer til å få en klimapolitikk som fungerer i Norge, er hvis de grønne partiene blir sterkere, sier han.

Partiene har forhandlet til sent på natt mandag og startet igjen i dag tidlig.

– Vi har gjennom helgen hatt gode samtaler med flere partier i håp om å få til et flertall for Norges mål. Vi kommer til å jobbe på til siste slutt for å sikre at Norge får et mål å sende inn, sier Mani Hussaini i Ap.

Han leder forhandlingene på Stortinget.

Mani Hussaini (i midten) leder forhandlingene på Stortinget. Her fra en debatt om naturpolitikk. Foto: Adrian Nielsen / E24

– Hvorfor er det så krevende å lande dette målet?

– Jeg må være ærlig å si at spriket i klimapolitikk aldri har vært større. Vi skal forsøke å forene alt fra Frp til MDG. Det er klart krevende, men vi skal ta ansvar for at Norge leverer på sine internasjonale forpliktelser.

Vil bruke kvotekjøp

Regjeringen har foreslått et nytt klimamål for 2035.

Det nye målet innebærer at Norge skal kutte minst 70 til 75 prosent av utslippene sammenlignet med tall fra 1990.

Det nye målet skal meldes inn som en del av forpliktelsen etter ParisavtalenParisavtalenEn internasjonal klimaavtale som ble vedtatt i 2015. Den har til hensikt å begrense den globale oppvarmingen til godt under 2 grader celsius, og helst 1,5 grader. Nesten alle land i verden har sluttet seg til avtalen, og den er juridisk bindende.. Norge er allerede på overtid.

Regjeringen har sagt at det nye klimamålet kan koste mellom 10 og 21 milliarder kroner. Det er ikke satt noen nye nasjonale mål, og målet kan dermed nåes med kvotekjøp. Det vil si at vi kan betale andre land for å kutte utslipp, og så telle det med i vårt eget klimaregnskap.

At målet kan nåes med kvotekjøp, er noe som de grønne partiene og venstresiden har reagert på. De ønsker at Norge skal kutte mest mulig på hjemmebane.

Høyre har stilt krav om at det norske målet skal justeres i tråd med hva EU setter som mål. De har også stilt krav om at klimameldingen skal inneholde en reform av konsesjonssystemet for kraft og nett, og at det skal opprettes et råd som kan gi årlige anbefalinger om kraft- og klimapolitikk.

– Kjempelei meg

– Vi stemmer ikke for regjeringens forslag med mindre Høyre og Ap gjør en helomvending i løpet av dagen, sier Une Bastholm i MDG.

Hun mener Norge ikke kan sette et «så svakt mål» uten å vite hvor mye som skal kutte i Norge.

– Jeg er kjempelei meg at vi ikke har klart å få til noe mer forpliktende. Jeg skulle ønske bedre nyheter etter så mange timer med kamp flytte norsk klimapolitikk, sier Bastholm.

– Det er masse folk som skal gjennom en enorm omstilling i Norge. Nå må folk få vite hva jobben betyr, sier hun.

Nestleder Sveinung Rotevatn i Venstre sier tilbudene fra regjeringen «så langt ikke har vært til å ta på alvor».

– Arbeiderpartiet vil rett og slett ikke gi fra seg muligheten til å kjøpe tvilsomme klimakvoter i Usbekistan. Da kan de ikke forvente støtte fra Venstre, sier partiets nestleder Sveinung Rotevatn.

Som E24 tidligere har skrevet om vil Norge gi opptil 195 millioner kroner til Usbekistan for klimakvoter. Til sammen Norge satt av totalt 8 milliarder kroner til nye internasjonale klimakvoter.

– Vi kan ikke kjøpe oss ut av problemene, istemmer 2. nestleder i Rødt Sofie Marhaug.

– Det som betyr noe, er at vi får rettferdige og faktiske utslippskutt i Norge, sier hun.