Nytt alvor i Europa

MØTE: Daværende president i USA og daværende leder i Det europeiske råd, Donald Trump og Donald Tusk, møtes i 2017. Foto: Olivier Matthys / AP / NTB

Donald og Donald vil få mye å si for Norge og våre interesser dette året.

Dette er en kronikk

Donald Trump i USA, som tas i ed i dag – og Donald Tusk i Polen, som leder det polske EU-formannskapet første halvår i år.

Tusk skal fokusere knallhardt på Europas sikkerhet - og Trump like hardt på USAs interesser. I midten: Norge. Så hvordan unngår vi å havne i en skvis? Mye av svaret kan oppsummeres på tre små bokstaver: EØS – det europeiske økonomiske samarbeidsområde.

Krig, dyrtid og økonomiske utfordringer tærer på Europa. I konkurranse mot Kina og USA om innovasjon, industri og teknologi har vi europeere tapt terreng. Demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene er under økende press globalt og i Europa. Populister forsøker å selge enkle løsninger på vanskelige spørsmål. I bakgrunnen spiller Russland på de strømningene som finnes i håp om å svekke Europas støtte til Ukraina.

Det er et hardt presset Europa som skal håndtere Donald Trump, som lover mer toll og mer amerikansk alenegang i internasjonal politikk. Hvis Europa feiler, vil det også ramme Norge. Det må vi ta på alvor. Da er vårt forhold til EU – representert blant annet ved det polske formannskapet – sentralt.

For å ivareta norske interesser i denne utfordrende tiden kan vi ikke være en passiv tilskuer. Hele 68 prosent av vår handel går til EU, enda mer om vi tar med Storbritannia. For at Norge skal lykkes, må Europa lykkes - med å støtte Ukraina og med å styrke sin konkurransekraft og sikkerhet. En aktiv europapolitikk som slutter opp om felles løsninger med våre allierte og partnere, er nøkkelen.

Sylvi Listhaugs utspill om at vi kan bruke vår olje og gass som et pressmiddel overfor EU for å få billigere elektrisitet er hodeløst på flere måter. n krevende tid.

Forfatteren av kronikken er statssekretær (Ap) i Utenriksdepartementet. Foto: Espen Sturlason/Utenrikdsdepartementet

For det første selger ikke staten Norge olje og gass, det er det energiselskaper som gjør. For det andre bestemmer ikke EU prisen på elektrisitet i Norge, det er det markedet som gjør.

Norge har aldri forsøkt å manipulere energimarkedene, og det skal vi heller ikke begynne med nå. Det er rett og slett ikke i vår interesse. Vi har stått tydelig imot når noen av de vi handler med har villet sette pristak på gass. Det regjeringen har gjort er å innføre Europas beste strømstøtte til husholdningene.

Det er politikk som virker og treffer folks lommebok – i motsetning til tomme ord og påfunn som aldri kan realiseres.

Vi skal ha en åpen og levende debatt om kraftmarkeder, industripolitikk og hvordan vi finner den riktige balansen. Men denne debatten må bygge på fakta og en helhetlig forståelse av hvordan politikken i ulike sektorer faktisk henger sammen.

To ting er sant samtidig: Vi har bygget norsk industri på tilgang til ren og rimelig kraft, og vi har bygget vår eksportindustri på vissheten om sikker tilgang til det indre markedet i EU. Da kan vi ikke sette EØS-avtalen i spill og regne med at dette ikke skal ha konsekvenser for den markedsadgangen vi sårt trenger. Dette henger sammen.

HODELØST: Det var vindfullt da Frp-leder Sylvi Listhaug ankom plattformen Gina Krog nylig. Foto: Gisle Oddstad / VG / NTB

Mye er sagt og skrevet om handlingsrommet i EØS-avtalen og vårt forhold til EU. Som statssekretær med ansvar for Norges forhold til Europa skal jeg være den første til å innrømme at vårt handlingsrom i dag ligner mer på en liten skuff enn et rom.

Handlingsrommet har krympet, først og fremst på grunn av forhold utenfor Norges kontroll: Brexit, krigen i Ukraina og EUs fokus på strategisk autonomi har gjort det viktigere å sikre at alle land i det indre markedet følger lojalt opp de felles reglene som gjelder. For Norges del handler det blant annet om at vi må ivareta våre forpliktelser under EØS-avtalen. Det gir forutsigbarhet også for norsk næringsliv.

Et mer begrenset handlingsrom i EØS betyr at vi må bruke våre ressurser smartere for å ivareta norske interesser. Eldring-utvalget understreker nettopp dette poenget: Norge må være på ballen i Brussel og påvirke regelverksutviklingen før EU vedtar ny lovgivning. Dette krever et løft for Norge både i EØS-kompetanse og i måten vi jobber med EØS på. Sagt med andre ord: vi må alle bli bedre på EØS, enten vi er for eller imot.

Situasjonen vi står i krever en seriøs tilnærming. Vi kan ha politiske uenigheter, men vi trenger ikke å bruke tid på å debattere handlingsalternativer som ikke finnes. Vi kan ikke late som at det å ikke etterleve vår del av EØS-avtalen ikke har konsekvenser. Vi forventer at EU-landene overholder sine forpliktelser overfor oss. De må kunne regne med at Norge overholder sine.

Som et lite land med en mellomstor, åpen økonomi er vi særlig utsatte i en situasjon der makta rår. Få land er mer avhengige av at Europa lykkes enn Norge.

Donald Trump har lovet tollmurer og «America first». Vi skal gå i god dialog med Trumps administrasjon for å ivareta norske interesser. Vi har og skal fortsette å ha et tett og godt forhold til USA på alle områder, ikke minst innenfor forsvar og sikkerhet. Samtidig må vi ha klart for oss hvor vår økonomiske eksponering ligger. Løsningen på utfordringene fra USA på handelssiden ligger derfor i Europa. Vår handel med EU er over 20 ganger større enn handelen med USA. Dette er tall som teller for arbeidsplasser og bedrifter.

Donald Tusk kommer denne uken til Norge for å møte statsminister Støre. Dette er et viktig signal om at Polen setter Norge høyt, og godt er det. Vår eksport til Polen – alene – er dobbelt så stor som eksporten til USA. Igjen ser vi at det er avgjørende for norske arbeidsplasser og hjørnesteinsbedrifter at vår tilgang til EUs indre marked er sikret.

Derfor skal vi balansere vårt forhold til begge Donaldene i en krevende tid.