– Nye tilfluktsrom bør bli fullgode idrettshaller

– Skulle det bli krisesituasjon, kan idrettslagene bare trille bordtennisbord, håndballmål og annet utstyr raskt til siden, sier Erik Unaas.

Han er styremedlem i Idrettsforbundet og politiker i Høyre.

Unaas mener regjeringens Totalberedskapsmelding kan vise seg å være en kjempeinvitasjon til norsk idrett.

For i den nye meldingen kommer det frem at regjeringen vil innføre plikt til å bygge tilfluktsrom.

Unaas mener vi må tenke flerbruk fra dag én.

– Vi trenger flere idrettsanlegg, men det er kostbart å etablere.

Han mener de nye tilfluktsrommene derfor bør bygges slik at de kan brukes som idrettshaller i fredstid. Han får støtte fra Idrettspresidenten.

– Det er en stor mangel på idrettsanlegg rundt i landet, og hvis dette er en løsning som kan få realisert flere anlegg er vi positive til det, sier idrettspresident Zaineb Al-Samarai.

Norge har ikke bygget tilfluktsrom siden 1998

Det er et dystert bakteppe som gjør at bomberom igjen er et politisk tema.

Krigen i Ukraina viser behovet for tilfluktsrom i krig, skriver regjeringen i Totalberedskapsmeldingen.

– Vi skal sørge for at det sivile samfunnet er forberedt på krise og krig. Det skal understøtte militær innsats og stå imot sammensatte trusler, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) da meldingen ble lagt frem.

I 1998 fjernet myndigheten kravet om at offentlige bygg må ha tilfluktsrom. Det har ikke blitt bygd tilfluktsrom siden.

Det er dette vedtaket regjeringen nå vil oppheve.

Stort behov for idrettshaller

Erik Unaas mener at hvis det kommer kombinerte tilfluktsrom og idrettshaller, kan idretten sørge for at disse anleggene ikke blir stående tomme til daglig.

De kan brukes av folk som er kjent der, også i fredstid.

– Bruker vi tilfluktsrommene i hverdagen får flere et forhold til dem, og de fremstår rene, varme og i god stand, sier han.

Styremedlemmet i Idrettsforbundet mener denne løsningen kan gi flere vinnere.

– Kanskje står vi foran en unik mulighet til et helt annet type spleiselag, gjennom det behovet som signaliseres i denne Totalberedskapsmeldingen.

– Kan være positivt med bruk i fredstid

I Norge finnes det nesten 20.000 tilfluktsrom. Tilsyn med disse er det Sivilforsvaret som har ansvar for.

De erfarer at tilfluktsrom som er i daglig bruk, ofte er bedre vedlikeholdt enn rom som står helt ubrukt.

Seksjonssjef i Sivilforsvaret Mona Brygard sier en del av dagens tilfluktsrom er i bruk blant annet som lager, forsamlingslokaler, parkeringshus eller idrettshaller.

– Regelverket sier rommet fint kan brukes til disse tingene så lenge det ikke påvirker beskyttelsesevnen til rommet, og at det kan klargjøres i løpet av 72 timer.

– At rommet brukes i fredstid, gjør ofte at det vedlikeholdes og holdes i god stand. Det kan derfor være positivt med fredstidsbruk. Gitt da at det ikke påvirker rommets funksjon som tilfluktsrom.

Ingen idrettsanlegg – ingen aktivitet

Erik Unaas viser til Fjellhallen i Gjøvik som et eksempel på fullgode idrettshaller som kan fungere som tilfluktsrom.

Hallen er godkjent for 3750 personer, men er akkurat nå ute av drift som tilfluktsrom på grunn av rehabilitering.

Flere slike står på ønskelisten for å skape idrettsglede for flere.

– Vi får mange tilbakemeldinger fra idrettslagene våre. En høy prosentandel av dem sier at den største begrensningen for å kunne ta inn flere unge til å drive fysisk aktivitet, er at vi ikke har nok idrettsflater.

Unaas legger også til at nye fjellanlegg kan løse noen kommende miljøutfordringer, eksempelvis i skyttersporten, som opplever store restriksjoner på sine utendørsanlegg.

– Inne vil de hverken forstyrre eller forurense.

Også i Nord-Norge og Midt-Norge finnes det gode eksempler på anlegg som brukes til begge formål, mener Unaas.

En kreativ tanke mener Kulturdepartementet

Foreløpig har ikke Kultur- og likestillingsdepartementet mottatt noen henvendelse fra Norges idrettsforbund om koblingen mellom idrettsanlegg og tilfluktsrom.

Men de er ikke fremmed for tanken om flerbrukshaller som kan fungere som både tilfluktsrom og idrettshaller.

– Dette er en kreativ tanke, og vi vil selvsagt høre hva idretten har å si dersom vi får en forespørsel fra dem. Kultur- og likestillingsdepartementet har hyppig dialog med idretten om flere problemstillinger knyttet til bygging av idrettsanlegg. Nye forslag diskuterer vi gjerne, når de ligger på bordet, svarer statssekretær Erlend Kaldestad Hanstveit.