- Én av fem norske kvinner oppgir å ha blitt voldtatt, ifølge ny rapport fra Folkehelseinstituttet.
- Rapporten viser sterk sammenheng mellom voldtekt og psykiske problemer som selvmordsforsøk.
- Økning i brutalitet og bruk av filming ved overgrep på unge jenter.
– Dette er rett og slett bekymringsfulle tall, sier direktør i Helsedirektoratet, Cathrine M. Lofthus.
Rapporten er utarbeidet av Folkehelseinstituttet på oppdrag fra Helsedirektoratet, og viser at unge jenter er den klart mest utsatte gruppen.
Ved overgrepsmottaket i Oslo har antall henvendelser økt med 70 prosent de siste ti årene. 95 prosent av dem som oppsøker hjelp er jenter, og økningen har vært størst blant unge jenter i aldersgruppen 14 til 19 år.
Sammenheng med selvmordsforsøk
Rapporten viser også en sterk sammenheng mellom voldtekt og alvorlige psykiske konsekvenser blant unge jenter.
Jenter som har blitt utsatt for voldtekt eller andre seksuelle overgrep har to til fire ganger høyere risiko for å rapportere selvskading eller selvmordsforsøk.
Om rapporten
- Utarbeidet av Folkehelseinstituttet (FHI) på oppdrag fra Helsedirektoratet.
- Undersøker sammenhengen mellom voldtekt, selvskading og selvmordsforsøk blant jenter i alderen 13–18 år.
- Forskerne gjennomførte søk i åtte databaser, og avdekket 1256 studier. Totalt åtte studier ble inkludert i analysen.
- Studiene som ligger til grunn er fra flere land, blant annet Norge, Sverige og Storbritannia.
- I tillegg til forskningsgjennomgangen har FHI gjennomført fokusgruppeintervjuer med ansatte ved overgrepsmottaket i Oslo og etterforskere i Kripos.
I tillegg peker rapporten på sammenhenger mellom voldtekt og psykiske plager som depresjon, angst og posttraumatisk stresslidelse (PTSD), samt søvnvansker, frafall fra skole og økt bruk av smertestillende medisiner.
– Ikke det samfunnet vi ønsker oss
At én av fem kvinner oppgir å ha blitt voldtatt – og at halvparten av alle voldtekter skjer blant unge jenter under 18 år, mener Lofthus tegner et alvorlig bilde av utviklingen for unge jenter i Norge.
– Det sier at vi ikke klarer å ta vare på disse unge jentene. Det er ikke det samfunnet vi ønsker oss, sier hun.
Helsedirektør
Hun peker på at mange unge jenter bærer på overgrepene alene, ofte preget av skam og frykt for å søke hjelp. Derfor mener hun kunnskapen i skolehelsetjenestene må styrkes for å fange opp unge jenter som trenger hjelp.
– Vi er nødt til å nå ut med informasjon til unge om hva som er greit og ikke greit. Og så må vi få både foreldre og ikke minst hjelpeapparatet på banen, sier Lofthus.
Overgrepene har endret karakter
Det er også en tydelig endring i hvordan voldtektssakene mot unge jenter har utviklet seg de siste ti årene.
Ifølge erfaringene til ansatte ved overgrepsmottaket i Oslo og etterforskere i Kripos, beskrives det i dag langt oftere enn tidligere:
- Filming av overgrep
- Bruk av halsgrep
- Seksuell utpressing på nett
I en del tilfeller kunne filmingen av overgrepet og frykten for at bilder eller video skulle bli delt videre oppleves som en større belastning enn den fysiske voldtekten.
Kripos kjenner til eksempler på både selvmordsforsøk og gjennomførte selvmord i saker som gjelder seksuell utpressing på nett.
– Hovedessensen er at dette er urovekkende. Vi må klare å ta vare på disse jentene på en helt annen måte, sier Lofthus.
Selv om rapporten i hovedsak tar for seg jenter som er utsatt for voldtekt og seksuelle overgrep, minner avdelingsdirektør i Helsedirektoratet Jakob Linhave om at også gutter rammes.
– Vi vet at gutter ofte er dårligere til å snakke om følelser og har vanskeligere for å oppsøke hjelp, sier Linhave.
Daglig leder i Dixi ressurssenter.
Ikke overrasket
– Det er ingenting i disse tallene som overrasker oss. Dette er veldig gjenkjennbart med det vi ser hos oss, sier Rannveig Kvifte Andresen, daglig leder i Dixi ressurssenter.
Hun forteller at de har hatt stor pågang den siste tiden.
– Det er positivt at flere tar kontakt. Jeg håper noe av økningen betyr at flere som blir utsatt faktisk søker hjelp, sier Andresen.
Samtidig understreker hun at altfor få oppsøker hjelp etter et overgrep.
– Bare det å få sjekket seg medisinsk, få nødprevensjon hvis det er nødvendig og få noen å snakke med tidlig, øker sannsynligheten for at man raskere blir bra igjen, sier hun.
I likhet med rapporten, trekker også hun særlig frem økt brutalitet som noe som kjennetegner overgrep mot unge jenter i dag.
– Halsgrep er noe jeg stadig overraskes over at mange tror er en naturlig del av det å ha sex, og som de ikke nødvendigvis ser på som et overgrep. Men det er potensielt dødelig, sier hun.
Også filming av overgrep beskrives som en stor belastning for mange av de som tar kontakt med ressurssenteret.
– Det at så mange blir filmet og ikke aner hvor materialet havner etterpå, potensielt på et pornonettsted, er en stor tilleggsbelastning som disse unge jentene sliter veldig mye med, sier hun.
Andresen sier mange unge jenter sitter igjen med skam, skyld og vonde følelser etter overgrep.
– I overgrepssaker er det bare én som har grunn til å skamme seg, og det er den som har forgrepet seg. Den som er utsatt, har ingen grunn til å skamme seg, sier hun.
Her kan du få hjelp
Har du vært utsatt for voldtekt, seksuelle overgrep eller mistenker at det har skjedd, ta kontakt med nærmeste overgrepsmottak eller politi.
Helsestasjon og skolehelsetjenesten er et tilbud for barn og unge fra 0–20 år.
- Mental Helse kan nås på 116 123.
Andre hjelpetilbud:
- VAKE: Kirkelig ressurssenter (over 18 år). Telefon: 23 22 79 30 / 47 46 46 15.
- Dixi Ressurssenter: Telefon: 22 44 40 50. E-post: dixi@dixioslo.no
- Senter for seksuelt misbrukte menn (SSMM): Telefon: 22 42 42 02. E-post: post@ssmm.no
- VO-linjen: Vold- og overgrepslinjen. Telefon 116 006.
- Kirkens SOS: Telefon: 22 40 00 40. Har også chat-tjeneste.
- Unge relasjoner: Chat-tjeneste for deg mellom 16–25 år.
- Røde Kors samtaletilbud «Kors på halsen» er en tjeneste for barn og unge opp til 18 år, og kan nås på 800 33 321. Tjenesten er åpen mandag – fredag kl. 14–22. Har også chat-tjeneste.

1 week ago
16










English (US)