Nye regler for «instukids»: Vil la ansatte sjekke barnas mobiler

– Vi som foreldre trenger å sette grenser for ungene våre. På samme måte må barnevernsinstitusjonene kunne gi omsorg og beskyttelse gjennom å sette grenser for ungdommene som bor der, sier barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap).

Fredag legger hun fram regjeringens plan for å rydde opp i institusjonsbarnevernet.

Da er det gått ett år siden NRK i prosjektet «Instukids» avslørte hvordan barn ned i 13-årsalderen blir rusavhengige på norske barnevernsinstitusjoner.

Vågslid peker på at institusjonene skal være som et hjem for de som bor der.

Derfor vil hun tydeliggjøre at de ansatte – på samme måte som foreldre – skal kunne sette grenser for barnas bevegelsesfrihet, når de får bruke mobilen og internett og om de får ha besøk.

Når det er begrunnet mistanke om at barnet utsettes for fare eller skade gjennom bruk av mobil, skal de også kunne sjekke innholdet på mobilene.

– Vi vet at barna selv etterlyser mest mulig grad av normalitet. Da mener jeg det er viktig at vi har et tydelig regelverk på hvordan man kan sette grenser, sier hun.

Mer ansvar til sykehusene

Vågslid vil også at helsevesenet skal ta mer ansvar. I dag er det barnevernet som har ansvaret for behandlingen av unge under 18 år som sliter med rus.

Dette skal nå overføres til sykehusene.

– Vi så gjennom «Instukids» og andre rapporter at utfordringene knytta til rus er for store. Vi ønsker å tydeliggjøre at ansvaret for rusbehandling ligger i spesialisthelsetjenesten, sier Vågslid.

Sykehusene må derfor opprette helseteam som skal reise rundt på institusjonene. Disse skal ha kompetanse på rus og psykiatri, og det er allerede satt i gang pilotprosjekter flere steder.

I tillegg flyttes ansvaret fra Bufetat til helsevesenet for å undersøke barnas helse før de kommer på institusjon, som del av en såkalt tverrfaglig helsekartlegging.

– Det er en viktig og riktig beslutning, sier Erik Stene.

Han ledet Barnevernsinstitusjonsutvalget, som i 2023 overleverte rapporten «Med barnet hele vegen» til regjeringen.

– Disse ungdommene har store og krevende rusproblemer, og trenger en profesjonell og god helsehjelp for å få bukt med det, sier han.

Han synes likevel det har tatt lang tid.

– Jeg er rastløs på vegne av ungdommene og familiene på at ting skal bli noe av, sier Stene.

– Utsetter problemet

Marcus Kvitflo Andersen har selv bodd på barnevernsinstitusjon, og deltok også i utvalget som Stene ledet. Han er glad for at helsevesenet nå skal ta mer ansvar, men mener det burde skjedd for lenge siden.

– Ingen barn får det bedre av å bo på barnevernsinstitusjon med et rusproblem. De får konsekvenser, begrensninger og tiltak for at de ikke skal få tilgang på rus, men det behandler ikke rusproblemet på noen måte. Det utsetter heller problemet til de blir voksne, sier han.

Andersen synes også det er bra at helsehjelpen skal reise dit ungdommene er – på institusjonene.

– Disse teamene kan være en stor ressurs for barn og unge, men også for ansatte på institusjonen som ikke sitter på samme kompetanse, sier han.

Færre typer institusjoner

Rundt 1000 barn bor i dag på barnevernsinstitusjoner i Norge. De er fordelt på sju ulike typer institusjoner, som for eksempel akutt, rus, atferd lav og atferd høy.

Det fører til at barn og unge ofte må flytte når behovene deres endrer seg.

Erik Stene er glad for at regjeringen nå vil redusere antall institusjonstyper til tre.

– Dette er en av hovedutfordringene vi har pekt på. Brudd etter brudd med voksne, behandlere, familie og nettverk er skadelig for ethvert menneske, men særlig for unger i sårbare livssituasjoner, sier Stene.

– Institusjoner som rommer mer, er mer fleksible og robuste nok til å gi hjelp over tid, er helt nødvendig for at de skal komme videre i livet, sier han.

Men hvem betaler?

Barneminister Lene Vågslid kaller forslaget som regjeringen legger fram fredag for «en helt ny retning for institusjonsbarnevernet».

– Vi er nødt til å sørge for at systemet tilpasser seg barna, i stedet for at barna må tilpasse seg systemet, sier hun.

Vågslid peker på Helsedepartementet når NRK spør om det følger med penger når sykehusene nå får mer ansvar. Og om de sykehusene som har flest barnevernsinstitusjoner får mer penger.

Tidligere har nemlig NRK avdekket at hver fjerde barnevernsinstitusjon ligger i Østfold eller Agder.

Statssekretær Ellen Moen Rønning-Arnesen i Helse- og omsorgsdepartementet svarer at det allerede er bevilget store summer til sykehusene, og at behovet videre må de komme tilbake til i ordinære budsjettprosesser.

– Innretting på finansieringen vil avhenge av utviklingen i institusjonsbarnevernet som det nå legges opp til. Det viktigste er at hjelpen finner barna der de er, sier Rønning-Arnesen.