Nye regler for gjeldsordning fører til stor økning

Fra 1. januar ble det gjort lettelser i gjeldsordningsloven.

Blant annet er det nå slik at man ikke trenger å gjøre et såkalt egenforsøk, altså prøve å få til en privat gjeldsordning, før man tar kontakt med namsmannen om en offentlig løsning.

Endringene ser ut til at de har hatt effekt.

Per 1. mars 2025 er det registrert 1113 søknader opp mot 757 på samme tid i 2024. En økning på nesten 50 prosent. Totalt søkte i overkant av 4500 gjeldsordning i fjor.

Dramatisk

De siste årene har økte priser og en stadig høyere gjeldsgrad ført til store problemer for mange.

Opptil 70.000 nordmenn har så høy gjeld og så mange inkassovarsler at de kvalifiserer til offentlig gjeldsordning. Det viser tall og anslag fra Finanstilsynet og Gjeldsregisteret.

– Det er jo dramatisk, særlig når det faktisk finnes løsninger, sier økonom Lene Drange, kjent som programleder i Luksusfellen.

Bare 2300 fikk innvilget offentlig gjeldsordning i 2024, altså snaut 3 prosent av de anslagsvis 70.000 som kan få det.

– Jeg syns det er skremmende. For det betyr jo at det er veldig mange personer der ute som lever i et økonomisk svart hull, som de ikke ser noen ende på, mener Drange.

– Skjemaene er fra «nitten pil-og-bue»

I november fortalte NRK om «Jens» som hadde over 4 millioner kroner i forbruksgjeld.

Han søkte om offentlig gjeldsordning, men etter et halvt års behandlingstid endte han opp med å få avslag fordi han fortsatt slet med spilleproblemer.

– Det var fryktelig tungt å få det avslaget. Da mistet jeg all motivasjon og tenkte at det får bare være det samme, fortalte «Jens».

«Jens» er ikke mannens ekte navn. NRK kjenner hans ekte identitet.

Forbrukerøkonom Drange mener at det er tre hovedgrunner til at det er så mange som kvier seg for å ta kontakt om gjeldsordning:

• Manglende informasjon om tilbudet.
• Tidligere erfaringer i negativ forstand med offentlige etater som politiet, namsfogden og Nav.
• En kronglete søknadsprosess.

– De søknadsskjemaene er jo fra «nitten pil-og-bue». Vi har fikset disse søknadene flere ganger i blant annet Luksusfellen, og vi blir svett av å bare se på skjemaet, sier Drange.

Håper ikke tidligere erfaringer er et hinder

Pål Østensen er seksjonsleder for namsfogden i Oslo, Bærum og Asker i Oslo politidistrikt.

Østensen mener at mange tror at de ikke oppfyller vilkårene for gjeldsordning, og derfor avstår fra å søke.

– Det kan jo være misoppfatninger som for eksempel går ut på at en må ha et overskudd for å kunne betale en viss minimumsandel av gjelden sin.

Han forteller at de har hatt en liten økning i antall søknader etter at reglene ble myknet opp fra nyttår, men at det er for tidlig å si noe om det har en sammenheng.

– Tror du at flere som kvalifiserer til gjeldsordning, ikke tar kontakt på grunn av tidligere erfaringer med namsfogden?

– Det er vanskelig å si. Mange av dem har andre utleggssaker og tvangssaker fra tidligere, og har derfor hatt litt kontakt med oss. Men jeg håper jo virkelig ikke at det er slik, sier Østensen.

Nødt til å gjøre ordningen mer kjent

Nordmenn har mer enn 170 milliarder kroner i usikret gjeld, viser tall fra Gjeldsregisteret.

Barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) sier at det er oppsiktsvekkende at så mange som kunne fått hjelp til å gjøre opp gjelden, ikke gjør det.

– Vi er derfor nødt til å gjøre ordningen mer kjent for dem som trenger hjelp, mener ministeren.

Hun håper at lettelsene i kravene om gjeldsordning som trådte i kraft fra nyttår, vil føre til at flere får hjelp.

– Det skal også gjøres gjennom veiledning fra de økonomiske rådgiverne i kommunene og andre som kommer i kontakt med personer som har økonomiske problemer, for eksempel inkassoforetak, namsmennene og Skatteetaten, sier Vågslid.

Forbrukerøkonom Lene Drange har sammen med Luksusfellen-kollega Hallgeir Kvadsheim opprettet Inkassoregisteret. Der har de et mål om å lage en portal som gir et helhetlig bilde av din privatøkonomi og verktøyene du trenger for å bedre den.

Deriblant en oversikt der man kan få alle inkassovarsler og all gjeld på et sted.

Hun mener også det er viktig å få ned saksbehandlingstiden, som kan vare opp imot et års tid.

– Det er ikke så rart at man blir demotivert når man er nedtynget i gjeld og må vente så lenge. Du har rettigheter, og det skal finnes en løsning. Bare det å kunne å se starten på slutten, gjør livet ditt så mye lettere, avslutter Drange.