Har du barn, jobb eller betaler strømregning? Da vil du merke endringene som kommer 1. januar 2026.
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
For mange betyr lovendringene litt mer penger til overs hver måned. Det blir også mer lønnsomt å spare til pensjon, og flere får mulighet til å jobbe lenger hvis de ønsker det.
Andre vil sitte igjen med mindre. Har du barn i barnehage eller SFO, får du mindre igjen på skatten. Bruker du mye strøm om vinteren? Da må du betale mer selv før strømstøtten slår inn.
Under kan du lese hvordan de viktigste endringene påvirker deg - enkelt forklart.
Litt lavere skatt for mange
Flere av skatteendringene treffer folk flest. I eksemplene under bruker vi en samlet skattesats på 22 prosent.
Dette er de viktigste grepene:
- Personfradraget økes: Tjener du 400.000 kroner, betyr det at du betaler skatt av 5.990 kroner mindre enn før. Det gir rundt 1.300 kroner lavere skatt i året.
- Minstefradraget økes: Har du høy nok inntekt til å nå maksgrensen for minstefradrag, øker fradraget med rundt 3.700 kroner. Det gir cirka 800 kroner lavere skatt i året. For pensjonister er økningen rundt 2.250 kroner, som tilsvarer rundt 500 kroner mindre i skatt.
- Trygdeavgiften settes ned: Trygdeavgiften trekkes direkte fra lønn og trygd. Satsen settes litt ned med 0,1 prosentpoeng neste år. Hvis du tjener 400.000 kroner, betyr det at du får utbetalt 500 kroner mer i året, eller litt over 40 kroner mer i måneden.
- Trinskattsatsene endres: Satsene for trinn 4 og 5 økes med 0,1 prosentenhet. Derfor vil en inntekt godt over én million kroner gi noen tusen kroner mer i skatt i året.
- Mer fradrag for individuell pensjonssparing (IPS): Maksimalt fradrag økes fra 15.000 til 25.000 kroner. Setter du inn maksbeløpet, kan det gi 5.500 kroner i lavere skatt. For mange er dette den enkleste måten å betale mindre skatt på – hvis du har råd til å spare.
Foreldrefradraget kuttes
Foreldre får mindre å trekke fra på skatten. For ett barn kuttes maksfradraget fra 25.000 til 15.000 kroner. For hvert barn utover det første reduseres fradraget fra 15.000 til 10.000 kroner.
Endringen gjelder ikke for foreldre med hjemmeboende barn over 11 år som har særskilt behov for omsorg og pleie.
Ifølge regjeringen må kuttet ses i sammenheng med at prisene på barnehage og SFO har blitt kraftig redusert de siste årene.
Kuttet merkes først når skattemeldingen gjøres opp.
Kutt i strømstøtten og dyrere elbiler
Strømstøtten videreføres også neste år. Ordningen gjelder både husholdninger som bruker strøm og husholdninger med fjernvarme.
TerskelverdienTerskelverdienSpotprisen per kilowattime før mva. som må passeres før strømstøtten starter. Først når strømprisen går over denne grensen, får du støtte for den delen som er dyrere. økes fra 75 til 77 øre per kilowattime før merverdiavgift. Det betyr at du må betale litt mer selv i de dyreste timene. Når prisen passerer grensen, dekker staten fortsatt 90 prosent av det som er over.
Endringen i momstaket på nye elbiler er også vedtatt. Grensen i momsfritaket senkes fra 500.000 senkes til 300.000 kroner. Det gjør at elbiler som koster mer enn 500.000 kroner, blir rundt 50.000 kroner dyrere. Rimeligere biler får en lavere avgiftsøkning.
Øker egenandelen for flere helsetjenester
Du må regne med å betale mer selv når du bruker helsehjelp. Egenandelene øker for poliklinisk behandling, bildediagnostikk, psykolog og undersøkelser hos private laboratorier.
Også i de kommunale helse- og omsorgstjenestene blir det litt dyrere:
- Fribeløpet ved langtidsopphold i institusjon øker fra 10.450 til 10.950 kroner.
- Maks egenandel for korttidsopphold øker fra 200 til 205 kroner per døgn.
- Maks egenandel for hjemmetjenester øker fra 240 til 245 kroner per måned for husholdninger med lav inntekt.
For medisiner på blå resept endres reglene. Nå regnes egenandelen per gang du henter medisinen, ikke per resept. Du betaler 60 prosent av prisen, men maks 400 kroner per utlevering. For noen betyr det at egenandelen må betales flere ganger i løpet av året.
Nå kan du jobbe lenger
Endringen gir ingen plikt til å jobbe lenger, men flere får muligheten. Den generelle aldersgrensen i arbeidslivet heves fra 70 til 72 år.
Samtidig forsvinner mange bedriftsinterne aldersgrenser som har tvunget ansatte til å slutte tidligere.
For mange betyr det flere år med lønn og høyere pensjon senere.

2 hours ago
1









English (US)