Nye funn: Vi kan dyrke mye mer grønnsaker i Norge

Det knaser i kål på alle kanter. Innhøstingen er i gang på Bergsmyrene gård i Asker. Her satser de på grønnsaker.

– Vi dyrker stor variasjon. Fra beter og forskjellige rotgrønnsaker, til kål og tomater og agurker og løk. Egentlig det meste av det man kan dyrke i Norge, vil jeg påstå, forteller bonde Severin Romer Iversen.

Det har vært et godt år, forteller han. Klimaendringer kan gi lengre vekstsesong i Norge. Men gir også større ekstremer.

For dem gir det mening å plante mye forskjellig, sier Iversen. Da er det alltid noe som funker.

– Hvis én ting ikke går så bra, så kanskje noe annet liker seg akkurat det året.

Det jobber i åkeren på Bergsmyrene.

Iversen holder på å ta over den økologiske gården fra faren, som startet opp i 1981. De selger til restauranter og direkte til folk. Han vet at ikke alle kan eller vil drive akkurat som dem. Men han er overbevist om en ting:

– Jeg mener at vi ville klart å dyrke veldig, veldig mye mer grønnsaker. Og jeg syns egentlig vi bør gjøre det.

– Hvis man bare ser rundt på nabogårdene her, så er det flere jorder hvor det er gress nå, som det helt fint kunne være grønnsaker på. Som det har vært grønnsaker på tidligere.

Og eksperter er enige i at Norge kan dyrke mer grønnsaker.

Stort potensial

– Her vi står nå er det full pott, sier en fornøyd Siri Svendgård-Stokke, avdelingsleder for jordkartlegging i Nibio.

Vi befinner oss på et stort jorde på Jeløya i Moss, med utsikt over Oslofjorden idet tåka letter.

De siste årene har korn blitt dyrket her. Men det er gode forhold for både gulrøtter, bønner og salat, ifølge nye kart Svendgård-Stokke og kollegaer har laget.

De har undersøkt mer enn halvparten av landets fulldyrkede jord. Jordsmonn, temperatur, nedbør, snødekke, høyde, med mer, er kartlagt.

Kartene er et samarbeid mellom Nibio, Meteorologisk institutt og Norsk landbruksrådgivning.

Og konklusjonen?

– Veldig mange flere arealer er egnet til å dyrke gulrot, bønner og salat, enn totalarealet for grønnsaker vi har i landet per nå, sier Svendgård-Stokke.

I dag brukes 0,8 prosent av jordbruksarealer til grønnsaker (ikke inkludert potet), ifølge Nibio. 30 prosent brukes til korn og 50 prosent til grovfôr.

Med begrensede forskningsmidler, har de i denne omgang fokusert på bønner, gulrøtter og salat. Hun trekker spesielt trekke frem årsaken til at de valgte bønner.

– Det er en stor proteinkilde. Det dyrkes veldig lite bønner til konsum nå, forklarer hun.

I tillegg er bønner en veldig varmekrevende grønnsak.

– Så vi synes det var veldig spennende å se om det lille arealet som brukes til bønner i dag, kunne ha blitt utvida ut ifra de betingelsene som er i ulike deler av landet. Det var et stort potensial også for bønner, også her på Jeløya, sier hun.

Du kan selv gå inn på kartet og sjekke forholdene der du befinner deg.

– Sannsynligheten er stor for at det også er stort potensial for å dyrke flere grønnsaker enn de tre vi har sett på i dette prosjektet legger hun til.

Mange vil – men får vi det til?

Mer grønt anbefales av flere ekspertmiljøer. For eksempel:

• Helse: Frukt og grønt bør være en del av alle måltid, anbefaler helsemyndighetene. Minst fem og helst åtte om dagen, er blant de seneste rådene.
• Selvforsyning: Vi bør doble norsk produksjon av frukt og grønt innen 2035, ifølge ekspertutvalg for grøntsektoren. Syv av ti nordmenn mener man må øke produksjon av korn og grønnsaker for å sikre leveringssikkerhet, selvforsyning og beredskap, ifølge en ny undersøkelse fra Oslo Met.
• Klima: Hvis nordmenn følger kostholdsrådene, kan vi kutte 2 millioner tonn CO₂ innen 2035, ifølge Miljødirektoratet. Det betyr blant annet mer frukt og grønt og mindre rødt kjøtt.

Rundt 49 prosent av grønnsakene nordmenn spiser er produsert i Norge, ifølge Landbruksdirektoratet. Selvforsyningsgraden for egg, melk og kjøtt er over 90 prosent.

Hvorfor dyrker vi ikke mer?

– Ikke bare å legge om

– Vi har et stort teknisk potensial for å produsere mer mat som er bra for helsa, som har lavere klimagassutslipp, og lavere miljøpåvirkning, forklarer seniorforsker Bob van Oort ved Cicero. Han har forsket på matproduksjon, -forbruk og -politikk over flere år.

Men:

– Om vi faktisk klarer å utnytte dette potensialet, er avhengig av den politikken vi fører. Hvordan subsidier blir fordelt i Norge til disse typer matproduksjon versus animalsk produksjon, sier van Oort.

Landbruksdepartementet anslår at 3,8 prosent av støtten i siste jordbruksoppgjør gikk til frukt, grønnsaker og potet.

Van Oort peker også på manglende infrastruktur og lange avstander, som gjør det vanskelig spesielt for isolerte småprodusenter å levere varer. Systemene er innrettet mot matproduksjonen vi har i dag.

– Det er ikke bare å legge om fra stort sett animalsk produksjon til mer planteproduksjon. Da må du ha et mottaksapparat som klarer å håndtere det, sier han.

Kartprosjektet til Nibio har sett på jord, klima og terreng. Men bonden selv er også en «naturlig betingelse», sier Stokke.

– Det må være en vilje og et ønske også hos bonden, og det må være en mulighet til å lykkes hvis vedkommende skal gå inn i en helt ny produksjon. Hvis man i utgangspunktet dyrker kun gress, og så går over til enten bønner, salat eller gulrot, så kreves det mye av bonden òg, sier Stokke.

Deg og meg

– Det finnes mange som har interesse og er gira, sier Severin Romer Iversen, ute blant kålen.

Han etterlyser mer støtte til småskala grønnsakproduksjon.

– Jeg tror vi kunne vært selvforsynt på grønnsaker hvis vi ønsket. Og hvis folk var villige til å spise de tingene vi kan dyrke i Norge, da.

Iversen mener vi kunne vært veldig mye bedre på å spise sesongbasert. Han anbefaler kalendere som viser hva som er i sesong. Som den norske kålen han høster nå.

– Det som er utfordringen, er at vi er ikke så gira på å spise bare kålrot og hodekål på vinteren.

På gårdsbutikken selger de direkte til folk. Alt fra kål til chili (men pass på styrken!)

Flere eksperter peker nemlig på deg og meg: Vi må bli flinkere til å legge norske grønnsaker i handlekurven om vi skal få opp produksjonen.

Første punkt fra ekspertutvalget for å få grøntsektoren til å gro er å «øke etterspørselen hos forbrukere og i de ulike markedskanalene.»

– Det handler ikke bare om vi klarer å produsere mer plantemat i Norge, men også at vi faktisk velger denne maten, sier van Oort.