Ny studie: Overraskende funn om ADHD og dødelighet

Lucie Glede Collett, faglig rådgiver i ADHD Norge, er glad for at det er en økende kjennskap til ADHD i helsevesenet. Foto: Privat

Kvinner med ADHD lever opptil 11 år kortere, viser ny britisk studie. –⁠ Bekymringsfullt, sier professor.

• Hanne Kreutz-Hansen
• Anders Ihle Tovan

Fredag 31. januar kl. 19:47

Mens kvinner med ADHD lever mellom 6,5 og 11 år kortere enn andre, lever menn i snitt 4,5 til 9 år kortere enn andre menn, ifølge den ferske studien.

– Det er svært foruroligende at voksne diagnostisert med ADHD lever kortere enn de burde, sier seniorforsker og professor Josh Stott ved University College London (UCL) i en pressemelding.

I studien som ble publisert i The British Journal of Psychiatry, analyserte forskerne helsedata fra 30 029 personer i Storbritannia, alle diagnostisert med ADHD. Dette ble sammenlignet med data til 300 390 personer uten ADHD, som ellers lignet på deltagerne i blant annet kjønn og alder.

Funnene var klare: Både menn og kvinner med ADHD kan få livene kortet ned med flere år.

– Kunne vært forebygget

Lars Lien, leder i Norsk psykiatrisk forening, er ikke overrasket over funnene.

– Vi vet at de med psykisk sykdom lever 10–15 år kortere enn resten av befolkningen, sier Lien, som også er professor ved Universitetet i Innlandet.

Forskjellen i forventet levealder er økende, påpeker han og viser til nasjonale og internasjonale studier.

– Det er bekymringsfullt, ikke minst fordi en stor del av overdødeligheten skyldes sykdom som kunne vært forebygget eller behandlet, sier han til VG.

<-Lars Lien, lege og professor

Foto: Anne Kristine Bergem

De britiske forskerne peker på flere mulige årsaker til kortere levetid hos personer med ADHD:

• Sosioøkonomiske faktorer, som jobb, utdanning og levekår
• Sen diagnostisering
• Mangel på kunnskap om diagnosen

Men det er også genetiske forklaringer til at ADHD gir forkortet levetid, påpeker professor Lien.

Personer med ADHD har økt risiko for hjerte- og karsykdommer, opplyser Lien. Foto: Lars Neumann / Getty Images

Genetisk disponert

– Personer med ADHD har større risiko for andre sykdommer. Mange av genene som koder for både psykisk og somatisk sykdom er felles. De har en økt risiko for hjerte- og karsykdommer, schizofreni, depresjon og angst, sier Lien.

I tillegg øker ADHD risiko for røyking, bruk av rusmidler og ulykker.

– Personer med ADHD er mer impulsive. De kan kjøre fortere i trafikken, og mangle evnen til å stoppe i tide, ta gode valg og kontrollere seg.

– Det kan gi utslag i ulykker, usunt kosthold, tidlig alkoholdebut og rusbruk. Mange pasienter med psykiske lidelser har dessuten økt stress knyttet til traumer. Kronisk stress kan føre til arteleriose, celledød og risiko for hjertesykdom, påpeker han.

Fakta om ADHD

• ADHD står for attention-deficit/hyperactivity disorder, og er en psykiatrisk diagnose som kjennetegnes av ulike former for uro, konsentrasjonsvansker og impulsivitet.
• Personer med ADHD opplever forskjeller i måten de fokuserer oppmerksomheten på. De har ofte høy energi og en evne til å fokusere intenst på det som interesserer dem. Imidlertid kan de finne det vanskelig å fokusere på hverdagslige oppgaver.
• Dette kan føre til mer impulsivitet, rastløshet og forskjeller i planlegging og tidsstyring, noe som kan gjøre det vanskeligere å lykkes på skole og jobb, og føre til langsiktige utfordringer. ADHD er til stede fra barndommen og er i økende grad anerkjent for å vedvare hos voksne.

Kilde: UCL Psychology & Language Sciences

Ikke bare avdekket forskerne store forskjeller i forventet levetid mellom kjønnene. De fant også at bare én av ni voksne med ADHD i Storbritannia har fått en diagnose.

– Folk med ADHD har mange sterke sider og kan klare seg fint med riktig tilrettelegging og behandling. Men de mangler ofte støtte og er mer tilbøyelige til å oppleve stressende livshendelser og sosial ekskludering, noe som negativt påvirker helsen og selvfølelsen, sier Scott.

Evig tankekjør

Lucie Glede Collett, faglig rådgiver i ADHD Norge, sier det er økende kjennskap til ADHD i helsevesenet.

– Likevel er det stadig behov for økt forståelse av de ulike symptomene slik at tiltakene tilpasses den enkeltes utfordringer. Og på forskjellen mellom kvinner og menn med ADHD, påpeker hun.

Som at kvinner oftere strever med uoppmerksomhet og ikke like ofte er hyperaktive og impulsive.

<-Lucie Glede Collett, faglig rådgiver

Foto: Moment Studio

Den motoriske uroen mange opplever som barn avtar gjerne med årene, påpeker Lien.

– Det som ofte står igjen er tankekjøret. Tankene svirrer hele tiden. De finner ikke roen og kan slite med å konsentrere seg.

Lien understreker at tidlig medikamentell og psykososial behandling av pasienter med ADHD er viktig. Det samme gjelder oppmerksomhet knyttet til livsstilsendringer – som røyking og bruk av rusmidler.

– Og raskere tilgang til somatiske helsetjenester. Det er mye stigma knyttet til både behandling og sykdom. Bedre tilbud vil bidra her.