Ny studie: Nav-tiltak sender mange inn i yrker som kan gjøre dem syke

Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.

– Det er ikke alt arbeid som er helsefremmende, sier professor.

Navs aktive arbeidsmarkedstiltak skal hjelpe folk inn i jobb gjennom blant annet opplæring, rehabilitering og arbeidstrening. Tiltakene skal være tilpasset den enkeltes behov. (Foto: Maskot / NTB)

Folk som har kommet ut i jobb etter å ha deltatt på Nav-tiltak havner oftere i mer belastende yrker i enn den øvrige befolkningen, viser ny forskning. 

– Det er betenkelig når vi vet at mange av disse er sårbare mennesker som allerede har svekket helse, sier forsker Espen Dahl.

Arbeid er ikke alltid bra for helsa 

– Vi hører stadig at «arbeid er bra for helsa». Det har blitt som et slagord i politikken og samfunnsdebatten, sier Dahl. 

Han mener dette er ensidig og unyansert. 

– Det kommer jo helt an på jobben. Mange jobber kan være skadelige for helsa. 

Sårbare overfor krevende arbeidsmiljø 

– Hvis vi vil inkludere flere i arbeidslivet på varig basis, bør det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet få større oppmerksomhet og tilrettelegges, sier professor Espen Dahl. (Foto: John Hughes / Oslomet)

Sammen med kolleger ved OsloMet har han forsket på hva slags jobber folk får etter å ha deltatt i aktive arbeidsmarkedstiltak. 

– Samtalen om hvor helsebringende arbeid er handler om å få flere folk i arbeid. Da må vi se på hvordan det går med de som kommer seg inn i arbeidslivet etter å ha stått utenfor. 

Mange av deltakerne i slike programmer har lav utdanning, lite yrkeserfaring og/eller helseproblemer.

– Det gjør dem ekstra sårbare overfor krevende arbeidsmiljø, sier Dahl. 

Hjelp til å komme i jobb 

Navs aktive arbeidsmarkedstiltak skal hjelpe folk inn i jobb gjennom blant annet opplæring, rehabilitering og arbeidstrening. Tiltakene skal være tilpasset den enkeltes behov. 

Når forskerne evaluerer slike tiltak, ser de vanligvis på to ting: om deltakerne får jobb, og hva de tjener.

Hva slags jobber og arbeidsmiljø de faktisk får, har forskerne ikke hatt registerdata på før nå.

OsloMet-studien viser tydelig at denne gruppen oftere havner i belastende arbeidsmiljø, sammenlignet med arbeidstakere generelt. 

Hva er et belastende arbeidsmiljø? 

For å måle belastning på jobben har forskerne brukt yrkesspesifikke indekser for  arbeidsmiljø, såkalte jobbeksponeringsmatriser, som de og kolleger nylig har utarbeidet.

Jobbeksponeringsmatriser er verktøy som hjelper forskere med å finne ut hvilke typer arbeidsmiljøbelastninger som er vanlige i ulike yrker. De nye matrisene er basert på levekårsundersøkelser i Norge og kategoriserer over 250 ulike yrker ut fra fysisk og psykososial belastning. 

Fysisk belastning handler om tunge løft og annet som tærer på kroppen. Psykososial belastning handler om høye krav og liten kontroll over egen arbeidshverdag. 

– Flere av yrkene disse arbeidstakerne får, er belastende på begge måter, med fysisk krevende oppgaver, høyt arbeidspress og liten innflytelse, sier Dahl.

Sosial klasse er avgjørende 

Forskningen viser også hvordan sosial klasse og arbeidsmiljø henger sammen. 

Disse arbeidstakerne havner i belastende arbeidsmiljøer fordi de får jobber som tilhører lavere sosiale klasser, forklarer Dahl.

– Klasse kan vi forstå som en hierarkisk plassering av ulike yrkesgrupper. Du kommer inn i en bestemt klasse på bakgrunn av dine forutsetninger, og yrkene i den klassen bestemmer hvordan arbeidsmiljøet blir. 

Siden arbeidssøkere som deltar i aktive arbeidsmiljøtiltak ofte har lite utdanning, havner de gjerne blant ufaglærte innen manuelt arbeid eller i helsesektoren, i serviceyrker eller blant funksjonærer på lavere nivå. 

Høyere sykefravær og dårligere helse 

– Hvis du for eksempel jobber på akkord i produksjon eller du skal gjøre rent et hus på kort tid, kan det være fysisk krevende, og du har liten selvbestemmelse over arbeidsoppgaver og tempo, forklarer Dahl. 

Slike arbeidsmiljø kan gi høyere risiko for helseproblemer. 

– Tidligere forskning vi og mange andre har gjort, viser at det er en klar sammenheng mellom slike belastende arbeidsmiljø og dårlig helse. Det leder til høyere sykefravær, mer uførepensjon og høyere dødelighet. 

– Ikke god arbeidsinkludering 

Dahl etterlyser en mer nyansert offentlig samtale om arbeid og helse. 

– Politikere og andre som fatter beslutninger bør være mer nyanserte når de uttaler seg om arbeid og helse. Det er ikke alt arbeid som er helsefremmende, og det gjelder ikke nødvendigvis de som står utenfor arbeidslivet og skal inn. 

Han mener dette er kunnskap både politikere, arbeidsgivere og Nav-veiledere vil ha nytte av.

– Hvis vi vil inkludere flere i arbeidslivet på varig basis, bør det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet få større oppmerksomhet og tilrettelegges så det blir mindre belastende, sier han.

– Å sende folk ut i et arbeidsmiljø som sannsynligvis gir dårlig helse, er ikke god arbeidsinkludering. 

Referanser:

Kjetil A. van der Wel mfl.: Work Hazards and Social Class among ‘successful’ ALMP-Participants in Norway. Journal of Comparative Social Work, 2025. Doi.org/10.31265/jcsw.v19i2.664

Åsmund Hermansen og Espen Dahl: Constructing and validating an Occupational Mechanical Job Exposure Index based on five Norwegian nationwide Surveys of Living Conditions on work environment. BMC Public Health, 2022.

Giang Huong Le,  Åsmund Hermansen & Espen Dahl: Constructing and validating an occupational job strain index based on five Norwegian nationwide surveys of living conditions on work environment. BMC Public Health, 2023. Doi.org/10.1186/s12889-022-14957-1