De fleste som får korona blir friske, men noen får langvarige plager.
Inger-Johanne Thorstein merket fort at noe ikke var som det skulle.
Det satte seg noe i brystet da hun skulle synge i koret.
Dagen etter ble hun dårlig.
– Jeg tenkte at det bare er sånn det er, og prøvde meg litt på jobb i starten.
Men Inger-Johanne innså fort at hun ikke ble bedre.
– På kveldene hadde jeg helt merkelig høy puls selv om jeg satt og så på TV. Jeg var så sliten, forteller hun.
– Frustrerende
Etter en rekke undersøkelser hos legen og et besøk hos hjertespesialist sto hun fortsatt uten svar.
Uker og måneder gikk.
I tillegg til utmattelsen i seg selv, tæret usikkerheten på henne.
– Det var veldig frustrerende. Jeg skjønte det var long-covid, men visste ikke veien ut. Jeg var desperat etter å bli frisk, og så var jeg redd for at jeg aldri skulle bli frisk igjen.
Via fastlegen åpnet det seg opp en mulighet på en studie hos Kysthospitalet i Stavern.
Her har de vært opptatt av hva pasientene klarer å mestre, og ikke symptomer, sier overlege Tom Farmen Nerli.
– Vi jobber ikke med å dempe symptomer fra time til time, men med funksjon over tid. Det å utforske aktiviteter og gjøremål på arenaer som pasientene savner, eller som de ønsker å gjøre mer på.
For å få til dette er det viktig at pasientene er trygge på sine symptomer og hva de representerer. Da blir det lettere å la dem ligge, forklarer Nerli.
– Det blir en forståelse av at aktiviteter faktisk trengs for at dette skal gå seg til. Kroppen har en fantastisk evne til å ordne opp når vi legger til rette for det.
Oppsiktsvekkende resultater
Inger-Johanne Thorstein var redd for å gjøre noe som kunne gjøre sykdommen verre igjen.
De tankene fikk hun beskjed om å legge fra seg.
Overlegen lærer pasientene at det ikke er aktiviteter eller jobb i seg selv som gir symptomer, men etterdønninger etter viruset.
– Jeg begynte med at jeg ville gå «all in» på koret. Jeg skulle prøve å synge som normalt. Etter hvert løsnet det, og så løsnet det flere og flere ting etter hvert som jeg prøvde. Så han hadde rett.
– Det er helt utrolig at det er dette som skulle til, sier Thorstein.
Over 300 personer har vært med i studien, og resultatene er oppsiktsvekkende:
- Dobbelt så mange ble friske etter behandlingen ved kysthospitalet, sammenliknet med de som ikke fikk den.
- I gjennomsnitt fikk de kun fire timer behandling.
– Dette viser at det er fullt mulig å bli frisk fra long covid, sier Nerli.
Overlegen håper behandlingen kan brukes til flere som sliter med utmattelse etter infeksjoner.
– Ikke nødvendigvis bare på sykehus, men også hos fastleger. I dag er det altfor få som har gode tilbud til pasienter som sliter med utmattelse, mener han.
– Oppmuntrende
Forskningssjef i FHI, Signe Flottorp, mener det trengs mer kunnskap om effektiv behandling av long-covid.
Hun synes resultatene fra Stavern er oppmuntrende, og mener det passer godt med andre studier internasjonalt.
– Det viser at kognitiv atferdsterapi og ulike typer treningstilnærming har positiv effekt for folk som sliter med senfølger etter korona.
Hun mener det ville styrket studien hvis man ikke bare hadde sett på pasienter med milde og moderate symptomer, men også de med høyest symptomtrykk – selv om man ikke har noen holdepunkter for at de trenger en annen behandling.
– Og så er det bare ett senter med i studien. Det hadde vært interessant å se hva man kunne fått til andre steder også, sier Flottorp.
Med milde til moderate symptomer betyr det at pasientene for eksempel ikke har vært innlagt på en intensivavdeling.
– De har ikke vært 100 prosent sengeliggende, men de har hatt meget plagsomme symptomer i minimum tre måneder. Det favner nok over 90 prosent av pasientene med long covid i Norge, understreker Nerli.
Uenighet om long covid
I november konkluderte en annen norsk studie på at long covid kan være en viktig årsak til det rekordhøye sykefraværet i Norge – en konklusjon FHI var uenig i.
Det er også uenighet om hvordan long covid påvirker hjernen.
I fjor fikk blant annet en studie ved Ahus kritikk for i for stor grad å psykologisere symptomene på long covid.
Nylig tok et fagnettverk til orde for en mer helhetlig tilnærming til personer med utmattelsestilstander som long covid, ME og utbrenthet.
Behandlingen i Stavern har også blitt brukt på andre pasienter med utmattelse.
Farmen Nerli håper resultatene bidrar til at flere ikke tenker enten fysisk eller psykisk om long covid – men begge deler.
– Med de pasienterfaringene jeg har, er det helt urimelig å ikke se kropp og sinn sammen. Det er det alltid, uavhengig av hvilken tilstand du har, sier han.
Ble frisk
Inger-Johanne Thorstein hadde kun to timer behandling.
Noen måneder etter første besøk i 2022 følte hun seg frisk.
– I dag har jeg det veldig fint. Jeg merker noen ganger at jeg kan slite litt med hukommelsen. Bortsett fra det så har jeg ingen plager, sier Thorstein fornøyd.
Hei!
Takk for at du leser saken min! Har du innspill til denne artikkelen, eller tips til andre saker jeg bør skrive?
Send meg gjerne en e-post!
Publisert 21.12.2024, kl. 10.48