Warning: session_start(): open(/home/nortodco/public_html/rss4/src/var/sessions/sess_7a0eee10943b3e2b7a9fe645bcc5baa2, O_RDWR) failed: No space left on device (28) in /home/nortodco/public_html/rss4/src/bootstrap.php on line 59

Warning: session_start(): Failed to read session data: files (path: /home/nortodco/public_html/rss4/src/var/sessions) in /home/nortodco/public_html/rss4/src/bootstrap.php on line 59
Ny rapport: EU-krav er «skivebom» for Noreg - NorwayToday

Ny rapport: EU-krav er «skivebom» for Noreg

1 day ago 4


Norske hushaldningar kan få eit massivt gebyrsjokk.

Bakgrunnen er det reviderte avløpsdirektivet frå EU, som krev at nesten alle norske kommunar må oppgradere reinseanlegga sine for milliardbeløp.

I mars drog regjeringa til Brussel for å be om «snillare reglar» slik at kommunane slepp billegare unna.

No viser ein analyse frå Oslo Economics og NIVA at dei europeiske krava i liten grad treff norske behov.

Minimal nytte for friske fjordar

Forskarane har målt risikoen for overgjødsling og oksygensvikt i ein ny modell laga på oppdrag frå KS. Konklusjonen er klar:

  • Marginal effekt: I mange norske vassførekomstar er tilstanden allereie god. Her vil meir reinsing ha nesten null effekt på miljøet.
  • Strenge nok frå før: Noreg har allereie svært strenge krav til fjerning av fosfor. EU-krava tek ikkje høgd for arbeidet norske anlegg allereie gjer.
  • Geografiske blindsoner: Modellar utvikla for grunne elvar på kontinentet fungerer dårleg for djupe fjordar med stor vassutskifting.

Sjå kvifor rapporten meiner at EU bommar på norske forhold under:

  • EU-kommisjonens nytteanslag har begrenset overførbarhet til norske vannforekomster

    Frida Skauvik Aune

    Gamle data frå Spania

    Prislappen EU støttar seg på, stammar frå éi enkelt undersøking i Valencia med tal heilt tilbake frå 2004. Det er eit tynt og utdatert grunnlag for å vurdere nytten i norske kommunar i dag. Å bruke tjue år gamle tal frå ein heilt annan del av Europa for å tvinge fram milliardfest i norske kommunar, gir lite meining for norske skattebetalarar.

  • Et stort rom inni en fjellhall.

    Snorre Tønset / NRK

    Norsk natur er unik

    Noreg har ein lang kyst med dype fjordar og kaldt klima. Store vassmengder i havet spreier og fortynnar utsleppa naturleg. I Spania renn vatnet ofte ut i sårbare våtmarker, men i Noreg endar det i Atlanterhavet. Miljøgevinsten ved ekstremreinsing her er minimal, og kaldt vêr gjer i tillegg at den biologiske rensinga blir både dyrare og dårlegare.

  • Illustrasjonsfoto fra renseanlegget til Veas.

    Veas

    Gløymer kva vatnet blir brukt til

    EU ser seg blind på tonn med utslepp i staden for å sjekke om vatnet faktisk blir brukt til bading, fiske eller friluftsliv. Kva verdi reinsinga har for folk flest, kjem heilt an på korleis lokalmiljøet brukar vatnet. Eit reknestykke som berre ser på kjemikaliar og ikkje på menneska og velferda deira, gir eit skeivt bilete av den faktiske nytten.

  • Hias Ottestad

    Hias

    Noreg er allereie i mål

    Vi har allereie brukt store summar på strenge krav, særleg for fjerning av fosfor. Mange norske vassdrag er i god stand, og risikoen for overgjødsling er låg. Då gir det nesten ingen ekstra gevinst å pøse inn nye milliardar. EU si metode gir lik poengpott for kvart kilo fjerna dritt, uansett om fjorden er krystallklar eller allereie heilt døyande.

Styreleiar i KS, Gunn Marit Helgesen, meiner rapporten er eit viktig verktøy i dialogen med staten.

– Rapporten dokumenterer at det ikkje finst éi løysing som passar overalt, seier ho.

Andreas Bjelland Eriksen

– Det er ingen løyndom at reinsekravet kan koste 30–50 milliardar kroner. Spreier du det over ein tiårsperiode, så vil det vere i størrelse 3–5 milliardar kroner, seier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap)

Foto: Frode Fjerdingstad / NRK

Gebyrbombe på kysten

Når eit nytt reinseanlegg til hundrevis av millionar kroner skal byggast, finst det inga statleg støtte. Rekninga blir delt på alle som er kopla til nettet.

  • En stor industrimaskin

    I Fredrikstad i Østfold bygges et helt nytt renseanlegg, FARA (Fredrikstad Avløpsrenseanlegg) på 13.000 kvadratmeter.

    Foto: Frode Fjerdingstad / NRK
  • diagram

    Byggingen startet i 2023 og skal etter planen være ferdig i 2026.

    Foto: Frode Fjerdingstad / NRK
  • noen få menn som jobber på en maskin

    Over 100 personer jobber på den enorme byggeplassen.

    Foto: Frode Fjerdingstad / NRK
  • noen få personer i verneutstyr som jobber på en maskin

    Anlegget bygges for å kunne gi rent vann til 150.000 innbyggere.

    Foto: Frode Fjerdingstad / NRK
  • en gruppe mennesker iført sikkerhetsvester og reflekser

    Direktør Johnny Sundby viser stolt fram anlegget.

    Foto: Frode Fjerdingstad / NRK
  • flere rør i en fabrikk

    Prosjektet koster 2,3 milliarder kroner, og det er innbyggerne som skal betale.

    Foto: Frode Fjerdingstad / NRK
  • En stor fabrikk med mange maskiner

    Anlegget skal rense ut fosfor og partikler og fjerne overflødig nitrogen fra avløpsvannet.

    Foto: Frode Fjerdingstad / NRK

I Øygarden kommune er tala dramatiske. Utan justeringar i reglane må innbyggjarane førebu seg på at avløpsgebyret aukar frå 7400 kroner til 14.000 kroner i året.

– Direktivet og kampen for eit reinare hav er bra, men eg er bekymra for kostnadene, seier Øygarden-ordførar Tom Georg Indrevik (H).

Han leier ein delegasjon lokalpolitikarar som kjempar for meir handlingsrom i EØS-regelverket.

– Delar av Noreg treng meir reinsing, mens andre ikkje gjer det. Det viktigaste er kva vi kan gjere med våre egne nasjonale reglar for å sikre handlingsrom innanfor dette direktivet, åtvarar ordføraren.

  • En kvinne med brunt hår, hvit blazer og leopard-mønstrete skjerf. Hun står i gaten og gestikulerer med armene.

    William Jobling / NRK

    Gunn Marit Helgesen, styreleiar i KS

    Rapporten viser at éi løysing ikkje passar overalt. Sidan norske forhold skiller seg frå dei europeiske, treng vi kunnskap tilpassa våre vannførekomstar. For å nå miljømåla effektivt må tiltaka vere treffsikre; når nye krav skal bli til konkrete investeringar lokalt, er det avgjerande å vite kvar innsatsen faktisk gir størst miljøeffekt.

  • Partileiar Trygve Slagsvold Vedum (Sp) i forbindelse med at Stortinget behandlar forslag om Noreg skal behalde monarkiet som styreform.

    Javad Parsa / NTB

    Trygve Slagsvold Vedum, Sp-leiar

    Det er uhaldbart når mange innbyggarar kan få ei gigantrekning gjennom auka avløpsgebyr. Derfor er det viktig at eit fleirtal på Stortinget går inn for at regjeringa må greie ut kostnadene av dette EU-direktivet. Senterpartiet vil sette makt bak krava overfor EU om å stoppe denne milliardrekninga som regjeringa heilt unødvendig vil sende til folk langs kysten.

  • ein mann i dress

    William Jobling / NRK

    Marius Dalin, stortingsrepresentant for MDG

    Betre kloakkreinsing vil koste pengar, men det må til for å bevare natur og fiskeressursar. Det trur eg alle interesserte i. samtidig er det viktig å tilpasse dette til ilpasning til norske forhold og vi bør ha grundigare kostnads- og CO₂-analysar.

  • Helge André Njåstad (Frp) i politisk kvarter på Nyhetsmorgen

    Tom Balgaard / NRK

    Helge André Njåstad, stortingsrepresentant for Frp

    Noreg har éin gong før brukt vetoretten sin overfor EU. No har vi ein ny situasjon der vi av omsynet til hushalda sine utgifter, kunne tenkt oss meir EU-tilpassing. Kvifor er det viktigare med staten sine utgifter enn hushalda?

Sju casar – sju ulike verkelegheiter

Forskarane bak studien har analysert sju spesifikke døme for å dokumentere forskjellane:

  • Case 1–3: Bergsvågen, Nordfjordeid og Sørfjorden (indre del). Kystnære område der lokale forhold og tersklar i fjorden avgjer kor sårbart økosystemet er.
  • Case 4–5: Trondheimsfjorden (Levanger) og Bømlafjorden. Her er vassutskiftinga massiv. Rapporten viser at nytten av strengare krav her vil vere svært avgrensa.
  • Case 6–7: Mjøsa og Krøderen. Som store innsjøar er desse sårbare på ein annan måte enn saltvatn. Her er kontroll på næringssalt kritisk, men rapporten peikar på at dagens tiltak allereie sikrar ein god miljøtilstand.

Tom Georg Indrevik, ordførar i Øygarden.

– Om ikkje Noreg gjer justeringar i det nasjonale regelverket, kan dette bli veldig kostbart, seier Tom Georg Indrevik.

Foto: Nina Kausland / NRK

Publisert 06.05.2026, kl. 16.00

Read Entire Article