Ny Maud-biografi: Undersøker påstander om hvem som var far til kong Olav

50 minutes ago 3

Spørsmålet om hvem som var kong Olavs biologiske far blir et sentralt tema i ny biografi om dronning Maud.
Historiker Arnhild Skre undersøker en hypotese om det var Haakon VII eller livlegen Sir Francis Laking, eventuelt Lakings sønn.
Teorien hevder Maud ble kunstig befruktet fordi Haakon var steril, men dette er omstridt.

– En betent spekulasjon det er nødvendig å drøfte i en sammenheng som denne, sier historiker, journalist og forfatter Arnhild Skre (73).

Det siste året har hun pendlet mellom slottsarkiver og rojale residenser i tre kongedømmer.

Her har den erfarne skribenten gjort undersøkelser til det som skal bli den første egne biografien viet til Maud – den britiske kongsdatteren som giftet seg med en dansk prins og ble det uavhengige Norges første dronning.

Maud Charlotte Mary Victoria, dronning av Norge (1905–1938)

Helt siden fotografier av daværende kronprins Olav og livlegens sønn, baronett Guy Francis Laking, dukket opp for et par tiår siden, har likheten mellom de to blitt tatt til inntekt for en ubekreftet teori om at kong Haakon ikke var Olavs kjødelige far.

Ifølge hypotesen ble dronning Maud kunstig befruktet av sir Francis i oktober 1902.

Påstanden er mildt sagt omstridt, og ble gjenstand for et bredt ordskifte i norske medier – ikke minst her i VG – tidlig på 2000-tallet.

– Indisiene er der, men det er for tidlig å konkludere. Jeg har håp om å finne spesifikke dokumenter som kan kaste et forklarelsens lys over disse antagelsene, sier Arnhild Skre.

– Hva tror du selv?

– Hva jeg måtte tro her og nå er ikke så viktig. Jeg håper å kunne sannsynliggjøre det ene eller det andre når boken kommer ut neste høst.

Hun erkjenner at det kan bli vanskelig:

– Dette er et forhold som ligger over hundre år tilbake i tid. Det i seg selv er krevende. Så må det også legges til at omstendighetene er mildt sagt spesielle, persongalleriet tatt i betraktning.

Det var i 2004 at Tor Bomann-Larsen i bok nummer to av sitt kritikerroste og prisbelønte åttebindsverk (2002 -19) om kong Haakon og hans regjeringstid, fremsatte sin hypotese om assistert befruktning.

Sir Francis Henry Laking

Foto: NTB

Sæddonoren skal ha vært sir Francis Laking, en av tre medisinere som var tilknyttet det britiske hoffet og som på den tiden var daværende prinsesse Mauds behandlende lege. Alternativt kan hans sønn, Guy, ha vært donor.

Teorien hviler på et premiss om at Mauds ektemann, prins Carl, den senere kong Haakon av Norge, skal ha vært steril som følge av sykdom.

Etter seks års ekteskap var Maud og Carl fortsatt barnløse.

I oktober 1902, på det tidspunkt Bomann-Larsen forutsetter (ut fra sønnens fødselsdag) at unnfangelsen må ha skjedd, skal prins Carl ha befunnet seg i København.

2. juli 1903 kom deres første og eneste barn til verden – i Appleton House på Sandringham-godset i det engelske grevskapet Norfolk.

Han ble døpt Alexander Edward Christian Frederik. Oppkalt etter sine besteforeldre, monarkene i Storbritannia og Danmark.

Som toåring ble han Norges nye tronarving og fikk navnet Olav.

Historikere som Bodil Katarina Nævdal og professor (emeritus) Øystein Rian har tidligere blankt avvist donor-teorien. Deres kollega, Hans Fredrik Dahl, mener imidlertid Tor Bomann-Larsens kildegrunnlag styrker den sensasjonelle påstanden.

Kong Harald ble informert om det kontroversielle innholdet i bind to av Haakon-biografien utpå vårparten i 2004, om lag et halvår før boken kom ut.

Slottet valgte deretter å orientere statsminister Kjell Magne Bondevik.

Kong Harald

«Enhver forfatter er i sin fulle rett til å presentere sin forståelse av historien ...»

Hverken kongen eller hans søstre, prinsesse Astrid og prinsesse Ragnhild, skal ifølge en pressemelding fra Slottet, ha kjent til påstander om at den britiske livlegen eller hans sønn kunne være deres biologiske bestefar.

I en redegjørelse fra kong Harald het det:

«Enhver forfatter er i sin fulle rett til å presentere sin forståelse av historien [ ...] Det gjelder selvsagt også for Tor Bomann Larsens biografi om Kong Haakon og Dronning Maud.»

I 1908 mottok Francis Henry Laking den høyeste utmerkelse en borger kan få fra kongeriket Norge: Storkorset av St. Olav.

Æresbevisningen ble gitt livlegen av fortjenstordenens øverste stormester, kong Haakon.

Øverste grad av Sankt Olavs Orden tildeles normalt utenlandske kongelige og statsoverhoder. Sir Francis var ingen av delene.

Etter hans medisinske behandling av prinsesse Maud slik at hun ble gravid, hadde han i 1904 også mottatt Danmarks høyeste utmerkelse, storkorset (Grand-croix) av Dannebrogsordenen.

Ved unnfangelsen og den påfølgende graviditeten visste hverken den britiske livlegen eller den daværende prins Carl av Danmark at prinsen selv og Maud noen år senere skulle tilbys den norske tronen.

En invitasjon som kanskje ikke ville blitt fremsatt om det potensielle kongeparet ikke hadde noen arvinger.

Ifølge Bomann-Larsen fikk sir Francis storkorset da han som Edvard VIIs livlege fulgte den britiske monarken på hans offisielle statsbesøk til Norge.

Lise Åserud / NTB / K. Anderson / Det kongelige hoffs fotoarkiv.

Arnhild Skre poengterer at hun i sitt arbeid med Maud-biografien har møtt stor imøtekommenhet fra så vel det norske som det britiske kongehuset.

Slottet har gitt henne tilgang til Mauds private bibliotek og hennes såkalte bønnebøker, hvor dronningen har gjort enkelte personlige notater.

– Hun etterlot seg en stor boksamling. Ingen tvil om at hun var et lesende menneske, sier Skre, som legger til at majestetens litterære smak antagelig vil overraske dagens publikum.

– Altså, det er bøker der som jeg tipper hennes mor, dronning Alexandra, neppe har latt henne lese innen hun dro hjemmefra, humrer hun.

– Det hevdes at det finnes få private brev etter Haakon og Maud på Slottet i Oslo; ikke så mange etter neste generasjon heller – fordi kong Olav sørget for at de ble brent. Stemmer det?

– Hvorfor det ikke finnes så mange originalbrev i Slottets arkiver, vet jeg ikke sikkert. Kong Olav syntes nok ikke det var noe poeng å ta vare på privat og personlig korrespondanse for ettertiden. Det kan være ulike grunner til det.

Maud av Norge

Maud Charlotte Mary Victoria, født 26. november 1869 i Marlborough House, London, død 20. november 1938 i London) var Norges dronning fra 1905 til sin død. Hun var yngste datter av daværende prins av Wales, den senere kong Edvard VII av Storbritannia, og dronning Alexandra.

Som barnebarn av dronning Victoria tilhørte hun den britiske kongefamilien, og hun vokste opp i et miljø preget av hoffliv, reiser og en sterk tilknytning til Storbritannias imperium.

Gjennom besøk hos slekt i Danmark ble Maud kjent med sin fetter, prins Carl, sønn av kronprins Frederik (senere kong Frederik VIII). De forlovet seg i 1895 og giftet seg i Buckingham Palace 22. juli 1896. Bryllupet ble markert med stor prakt, og paret bosatte seg i København. Der levde de et relativt tilbaketrukket familieliv inntil de fikk sønnen Alexander i 1903.

Mauds posisjon som britisk prinsesse fikk politisk betydning i 1905, da Stortinget etter unionsoppløsningen med Sverige tilbød prins Carl den norske tronen.

Som dronning var Maud ofte til stede ved offisielle arrangementer, men hun var aldri en utpreget offentlig person. Hun hadde et diskret vesen og ble ansett som noe sky, men i private kretser var hun livlig, humoristisk og varm.

Hun var opptatt av velgjørenhet og sto bak opprettelsen av Dronning Mauds hjelpefond i 1914, som skulle støtte mennesker rammet av første verdenskrig. Hun engasjerte seg også i helse- og barnearbeid, men uten å søke medieoppmerksomhet.

Dronning Maud var kjent for sin sikre klesstil, ofte inspirert av britisk mote. Hennes elegante fremtoning ble en del av monarkiets visuelle profil, og garderoben har senere vært gjenstand for flere utstillinger.

Hun ivret for at sønnen Olav skulle vokse opp som «en norsk gutt» og la vekt på friluftsliv, sport og enkel livsførsel – selv om hun selv aldri ble helt fortrolig med norsk språk.

Hun var glad i ridning, spaserturer med hundene, og etter opplæring fra Fridtjof Nansen tok hun også opp langrenn. Dans og amatørfotografering var blant hennes hobbyer, og hun beholdt et nært forhold til Storbritannia livet ut, med årlige opphold der.

I november 1938 reiste dronningen til London for medisinsk behandling. Hun døde 20. november, bare noen dager før sin 69-årsdag.

Dronning Maud huskes som en stilbevisst, pliktoppfyllende og verdig førstedame for det unge norske monarkiet – en bindeledd mellom Norge og Storbritannia i en tid preget av både nasjonsbygging og internasjonale utfordringer.

Arnhild Johanna Skre

Arnhild Skre (født 19. mai 1952 i Bergen) er journalist, historiker og biograf, bosatt i Ytre Enebakk.

Hun tok artium i 1971 ved Lillehammer gymnas, fullførte studier ved Nansenskolen 1971–1972, og har hovedfag i historie. Etter videre studier på Island (1977 / -78), tok hun NRKs programredaktørutdanning 1978–1980. I 2015 fullførte Skre dr. philos.-graden ved Universitetet i Oslo med avhandling om Hulda Garborg.

Skre startet sin journalistkarriere i NRK Hordaland. Hun gikk deretter til ukeavisen Dag og Tid, først som journalist og senere som redaktør, i perioden 1984–1993. Fra 1993 til 2009 arbeidet hun i Aftenposten som kulturjournalist og kommentator med ansvar for kultur- og universitetspolitikk.

Siden 2009 har hun vært forfatter på heltid og har skrevet flere biografier:

La meg bli som leoparden: Ragnhild Jølsen – en biografi (2009).
Hulda Garborg. Nasjonal strateg (2011), som ble belønnet med Brageprisen i åpen klasse.
Theodor Kittelsen – Askeladd og troll (2015).
Biografier om Elisabeth «Bettan» Andreassen (Bettan, 2018) og historikeren/politikeren Berge Furre (2022)

Hun har også engasjert seg i pressehistorie, blant annet som leder av Norsk Pressehistorisk Forening (2003–2010) og redaktør for tidsskriftet Pressehistorisk tidsskrift (2010–2014)

– Så hvordan har du likevel klart å få tilgang til Mauds private brev?

– Fordi hun brevvekslet gjennom alle år med sin nære venninne siden tenårene, Mary av Teck, kalt May. Hun var opprinnelig forlovet med Mauds eldre bror, prins Albert, den britiske tronarvingen. Men han døde bare få måneder før bryllupet, før sin far, kronprins Edvard og bestemoren, dronning Victoria. Året etter ble May gift med den nest eldste av Mauds brødre, Georg.

– Som i Georg den femte? Så da er Mauds venninne May den senere dronning Mary av Storbritannia og keiserinne av India?

– Nettopp! De to ungdomsvennene fikk hver sin konge, og de skrev brev til hverandre helt frem til Maud døde i 1938. I The Royal Archives på Windsor slott finnes den største samlingen med brev fra dronning Maud. Dette er materiale som, meg bekjent, få utenom kongefamilien har hatt innsyn i.

– Du har kommet over ny kunnskap om Maud – vår første dronning på nesten 600 år som ikke også var dronning av enten Danmark eller Norge?

– Ja, det vil jeg si. Men jeg leser også brevene for å finne «stemmen» hennes. Hvordan hun uttrykker seg. Etter hvert som jeg begynte å forstå håndskriften, hadde jeg en opplevelse av også å forstå Maud bedre. Hvem hun var.

– Så hvem var hun?

– Det er det jeg skal bruke en hel bok på å forklare, da. For det første akter jeg å endre bildet av henne som ubetydelig. Det kan jeg allerede slå fast at hun ikke var. Jeg fornemmer en viljesterk person som kanskje til og med var radikal i sine meninger, i den forstand at hun ønsket å uttrykke ting som hun ikke fikk lov til.

– Fordi hun var kongelig?

– Og fordi hun var kvinne. Jeg kommer også til å gå i rette med fremstillingene av henne som en fraværende mor og dronning.

– Men hun var vel ganske ofte hos sin familie i England, hvor hun også hadde sin egen residens. Var det ikke også noe om at hun egentlig ikke likte seg i Norge fordi det var så kaldt her?

– Det er nettopp dette jeg tror er en sementert feilslutning. Også gjennom populærkulturen er det skapt en oppfatning om at Maud egentlig bodde i Storbritannia. Det er tull.

– Vet du det, eller tror du det?

– Jeg vet at hun besøkte sin engelske familie et par måneder hver høst, men kom hjem til jul. Jeg vet også at hun likte seg i Norge.

Dronning Maud på ski Foto: Det kongelige hoffs fotoarkiv

Ifølge Skre tyder mye på at dronningen syntes vinteren i Norge var helt topp.

– Hun var skuffet hvis det ikke var skikkelig skiføre. Hun var sportslig, sprek og likte å gå på ski. Alle bildene av Maud på ski sier sitt.

– De kan også si noe om en PR-strategi for å gjøre henne så norsk som mulig?

– Selvfølgelig. Hun og Haakon bygget bevisst det vi i dag kaller «image». Med det moderne monarkiet som Haakon og Maud brakte til landet, fulgte også kjendisjournalistikken. Ingen var større kjendiser enn det unge kongeparet, og de leverte. De poserte på bilder, og i 1909 sto de frem i det som antagelig var Norges første «hjemme hos-reportasje».

Den tidligere Aftenposten-journalisten poengterer at hennes tilnærming til dronningen er først og fremst som historiker.

– Og det er som historiker jeg også forsøker å beskrive hennes person og funksjon i en norsk samtid. Hvilke kongelige konvensjoner var hun bundet av; hvilke kunne hun utfordre? Hva forventet hennes nye folk av sin dronning? Hva forventet hun selv av folket – av landet?

Arnhild Skre lar sitt eget spørsmål bli hengende.

Tidligere har hun skrevet livshistoriene til billedkunstneren Theodor Kittelsen, forfatteren Ragnhild Jølsen og SV-profilen Berge Furre. Hun har begått biografier om såpass ulike personligheter som Norges første Melodi Grand Prix-vinner, Elisabeth «Bettan» Andreassen og Norges største motkulturelle feminist-ikon, Hulda Garborg.

For sistnevnte fikk hun Brageprisen i 2011.

– Kanskje har vi i dag vanskelig for å skjønne hvor oppsiktsvekkende Maud faktisk var, sier Skre.

– Vel var hun dronning, som er spektakulært i seg selv, naturligvis, men hun var ingen «dronning hvem-som-helst», hvis man kan uttrykke det slik.

– Hvordan da?

– Hun var barnebarn av dronning Victoria og datter av storbritannias kong Edvard VII. Hennes bestefar på morssiden var kong Christian IX av Danmark, «Europas svigerfar», som han ble kalt, fordi hele fire av hans sønner og døtre ble giftet inn i fremtredende europeiske konge- og fyrstehus. Hennes bror, Georg, ble britisk konge, og hennes søskenbarn var tsar Nikolaj II av Russland og Tysklands keiser, Wilhelm II. Da hun i 1896 giftet seg med prins Carl av Danmark, som også var kongssønn og hennes fetter, ble bryllupet holdt i Buckingham Palace med dronning Victoria til stede.

– Så da Norge i en bisetning hadde avskaffet unionen med Sverige i 1905 og trengte et statsoverhode, var ikke hovedargumentet at prins Carl var sønn av kongen av Danmark og av Bernadotteslekt på morssiden?

– Jeg er blant de historikere som mener at Mauds status som datter av Storbritannias konge var avgjørende for kongevalget.

– Det var en fordel at den nye statssjefen ble en monark?

– Ja, fordi nasjonalforsamlingen hadde jo avsatt svenskekongen. Oscar. Dermed trengte Norge internasjonal anerkjennelse som uavhengig stat. Det at vi holdt fast ved monarkiet som styringsform og aktivt valgte en ny konge, viste resten av Europa at det ikke var en revolusjon som pågikk. Gjennom prins Carl kunne vi opprettholde de gode forbindelsene med Danmark, men britenes aksept var viktigere.

– Det vi i dag kaller et kinderegg?

– Mer enn det. Maud sikret oss stormaktsgarantien Norge trengte.

– Dronning Mauds sykdomshistorie og altfor tidlige bortgang har også vært innhyllet i rykter og spekulasjoner. Hva har du funnet ut her?

– Offisielt døde dronning Maud av hjertestans etter å ha bli operert for en magelidelse i London. Men dødsårsaken var alvorlig, fremskreden kreft. K-ordet var tabu på den tiden, en sykdom det ikke ble snakket høyt om, forteller Skre.

I boken «Æresordet», Tor Bomann Larsens femte bind av historien om kong Haakons regjeringstid, siterer han slottsforvalter Jens Dunker, som i sin dagbok 22. november – to dager etter Mauds bortgang – skriver:

«Dronningen døde av kræft i en av tarmene. Det var bare at aabne og lukke, det var haabløst».

Tor Bomann-Larsen

Forfatter av åttebindsverket om kong Haakon VII og hans regjeringstid (2002 – 2019)

I en redegjørelse fra Mauds behandlende lege i Storbritannia til kongeparets livlege i Norge, Hans Huitfeldt, heter det at legeteamet hadde ønsket å fjerne en kul som sperret for pasientens fordøyelse.

Operasjonen avdekket imidlertid at «denne svulsten var en ny, sekundær forekomst i bukhinnen». Den britiske legen skriver videre at det «lå mange ganske små forekomster bortgjemt og det var tydelig at den primære svulsten [ ...] lå rolig og uten symptomer i en eggstokk. Ved operasjonen var det derfor bare mulig å foreta en sideordnet åpning.»

Ifølge Bomann-Larsen hadde «spredningen vært total og helbredelse utelukket».

Bertrand Edward Dawson, kongelig livlege

Den som var ansvarlig for dronning Mauds medisinske behandling i november 1938 var Bertrand Edward Dawson, en medisiner tilknyttet det britiske hoff siden 1907 og som var personlig livlege for tre majesteter: Georg V – Mauds bror – samt nevøene Edvard VIII (han som abdiserte) og Georg VI, dronning Elizabeths far.

I vår tid er han mest kjent for å ha ekspedert kong Georg V på dødsleiet med en sprøyte i halspulsåren.

I sin dagbok, som ikke ble offentlig kjent før i 1986, erkjenner lord Dawson at han ga den døende monarken en injeksjon med 750 mg morfin og ett gram kokain – nok til å kverke ham to ganger – noe som effektivt dempet de kongelige lidelser og sørget for at han utåndet innen The Times startet trykkpressen ved midnatt.

Avlivingen ble begrunnet med at kongen måtte sovne inn i tide før de seriøse avisenes deadline, slik at dødsfallet ikke ble eksklusivt for de mer lurvete bulevardavisene.

– Lord Dowsons merittliste tatt i betraktning, tror du han kan ha «hjulpet» dronning Maud over kneika, så hun skulle slippe å lide mer enn nødvendig?

– Han hadde jo en historikk der, og var også kjent for å ha et liberalt syn på såkalt eutanasi, aktiv dødshjelp. Om han faktisk foretok seg noe i den retning i dronningens siste timer er selvfølgelig mulig, men det vet jeg ikke sikkert. Det er også blant de ting jeg må prøve å finne ut av.

– Researcharbeidet fortsetter?

– Å ja! Fortsatt er det mye materiale i kongelige arkiver jeg ennå ikke har gått gjennom. Vi får se. Jeg har enda noen måneder på meg for å finne ut av disse tingene, avrunder dronningbiograf Arnhild Skre.

Slottet er forelagt innholdet i denne artikkelen, og viser til kong Haralds uttalelse i 2004, gjengitt tidligere i teksten. Utover det har Slottet ingen kommentar til at spørsmålet om det biologiske farskapet til kong Olav igjen blir drøftet i en ny biografi om dronning Maud.

Read Entire Article